Publisert 26.08.2025
Tekst: Elisabeth Krey Jenssen, Rogaland fylkeskommune Foto: Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune
Artikkelen ble først publisert i Fortidsvern nr. 2-2025
Helt sør på øya Fogn i Stavanger kommune, et stykke fra vei og bebyggelse, finner du Basthabn. Den enkleste måten å komme seg hit, er med en liten båt. Turen over fjorden fra Talgje tar rundt ti minutter og byr på frisk vind, småkrappe bølger og sjøsprøyt. Med tørrdrakter på, dykkermaske og svømmeføtter, vasser arkeologer fra Rogaland fylkeskommune og Stavanger maritime museum ut i den kalde sjøen. De snorkler langs land og prøver å danne seg et bilde av hva de finner av menneskespor i området. Like under havoverflaten ligger et skipsvrak fra 1200-tallet.
Historisk viktig område
Målet med de arkeologiske undersøkelsene, som ble gjennomført sist høst og vinter, var å få en bedre forståelse for kulturmiljøet i dette historisk viktige området. Arkeologene ville også undersøke om det var en kobling mellom skipsvraket i sjøen og kulturminnene på land.
– Selv om vi har gjort spennende funn, gjenstår det mange ubesvarte spørsmål. Prosjektet er nå ferdigstilt, men resultatene gir grunnlag for videre arbeid, særlig med skipsvraket som viser tegn til miljøpåvirkning og materialforflytning. Dette understreker behovet for å studere klimaets effekt på kulturminner, både i vann og på land, sier Christopher F. Kvæstad, arkeolog ved Stavanger maritime museum.
Kunnskapshull om klimaeffekt
I arbeidet med regional kulturmiljøplan for Rogaland, som ble vedtatt i 2023, ble det avdekket et «kunnskapshull» om hvordan klimaendringene påvirker og forvitrer kulturminnene våre, spesielt i kystnære strøk. Å øke kunnskapen om våre kulturminner er sentralt i planens handlingsprogram. Prosjektet på Fogn er et av flere tiltak. Riksantikvarens bevaringsstrategi for kulturmiljø er også relevant for dette arbeidet.
Det arkeologiske arbeidet på Basthabn handler i stor grad om å avdekke og dokumentere spor etter tidligere menneskers bruk av området. En rekke gamle steinmurer og steinrøyser ses spredt ut over det smale neset. Arkeologene har gravd sjakter for hånd i utvalgte tufter og røyser. De prøvde finne svar på hvilken funksjon de ulike strukturene har hatt, og i hvilken tidsperiode de kan ha vært i bruk. Svarene er verdifulle for å bevare og formidle områdets kulturhistoriske betydning.
Et aktivt kystlandskap
– Undersøkelsene våre gir en bedre forståelse av Basthabns kontinuerlige rolle som havn og knutepunkt, fra handel på 1500- og 1600-tallet til bosetning med gjestgiveri på 1800- og 1900-tallet, sier Trygve Sikveland Røysland, arkeolog i Rogaland fylkeskommune.
De arkeologiske sporene viser tydelig struktur og aktivitet både på land og i sjøen, der bryggefundamenter, båtopptrekk og ryddige kanaler vitner om et aktivt kystlandskap.
– Marine registreringer forsterker bildet av samspillet mellom land og vann, og viser Basthabn som et kystkulturlandskap der sjø og land henger tett sammen både fysisk og historisk. Funnene har også verdi for forvaltning, forskning og formidling, spesielt innen kystkultur. Basthabn gir et viktig innblikk i tidligere kystmiljøer i Ryfylke, og hvordan samspillet mellom land og vann formet bosetning og liv langs kysten, sier Kvæstad.
Overraskende funn
Arkeologene konkluderer med at de i stor grad fikk svar på problemstillingene de hadde i forkant av undersøkelsene.
– Vi sitter igjen med et solid datagrunnlag for videre arbeid. Det dukket opp flere interessante funn, spesielt mye etterreformatorisk materiale, altså flere gjenstander og strukturer fra etter år 1537, sier Sikveland Røysland.
Arkeologene forteller også om to spesielle overraskelser i prosjektet.
- For det første var det overraskende lite moderne avfall i området. Det kan tyde på at plassen ble grundig ryddet da den ble forlatt, noe som er uvanlig og gir et «frosset» inntrykk av tidligere tiders bruk, forteller Kvæstad.
I tillegg ble de overrasket over hvor tydelig de arkeologiske sporene strekker seg fra land og ut i vannet. Mange av konstruksjonene i grensesonen er ikke synlige på overflaten, men svært tydelige når man undersøkte sjøbunnen. Dette understreker behovet for en helhetlig tilnærming der marine og terrestriske data må sees i sammenheng, mener arkeologene.
Knutepunkt i over 500 år
En direkte kobling mellom skipsvraket og kulturminnene på land har imidlertid vært vanskelig å konstatere.
– Skipsvraket representerer en konkret hendelse fra middelalderen, mens gravrøyser og nyere bosetnings- og bryggespor spenner fra jernalder til 1800-tallet. Likevel inngår alt i en historisk sammenheng. Undersøkelsene våre viser at Basthabn har vært en ferdselsåre og et handels- og bosettingsområde i langt over de 500 årene vi har påvist. Selv om ikke vraket har direkte kobling til kulturminnene på land, så bekrefter det at stedet har vært en aktiv havn fra middelalderen og framover, sier arkeologene Christopher F. Kvæstad og Trygve Sikveland Røysland.
