Publisert 28.07.2023
Tekst: Hedda Skagen Paulson og Einar Engen. Artikkelen ble først publisert i Fortidsvern nr. 2-2023
«Biermannsgårdens karakteristiske lange fasade tett inn mot gata, med den alderdommelige utkragningen av loftet på den eldste bygningen, er et viktig innslag i forstadsmiljøet på Sagene. Dette er et av de eldste, største og best bevarte anleggene i trehusbebyggelsen som utviklet seg langs innfartsåren Maridalsveien, dels tilknyttet industrien langs Akerselva, fram mot byutvidelsen i 1859.», skriver Riksantikvaren på sine nettsider.
For å nå eiernes målsettinger må det fredede gårdsanlegget settes i stand på en faglig god måte. Fortidsminneforeningen ble engasjert til å lede istandsettingsarbeidet og samtidig legge til rette for dugnader og kurs underveis.
Biermannsgården ble ifølge kildene oppført på 1700-tallet som bolighus. Gården består i dag av tre sammenbygde hus hvor det antas at ett av dem er tilført på 1800-tallet. Eiendommen består også av en park på nordsiden og en hage på sør- og vestsiden. Inngang til gården er i et portrom som leder til gårdsrommet og hagen.
I 1810 kjøpte Johan Frederik Biermann gården og i sitt testamente opprettet han «Den Biermanske Skoles Legat» med formål å drifte en mindre borgerskole. Skolen var i drift fra 1855 til 1873. I en toårs periode fra 1879 var Biermannsgården sløydskole for Sagene skole. Legatet består fortsatt, og det ledes av et styre som er ansvarlig for drift og ivaretakelse av eiendommen.
Biermannsgården har vært brukt til forskjellige formål. I en periode ble den brukt som barnehage, noe man fortsatt ser spor av i bygningen. I dag leies den den ut til kulturelle formål. Med forskjellig bruk gjennom en lang tidsperiode har bygningen blitt endret i takt med nye behov. Anlegget har derfor i dag spor fra forskjellige tidsepoker, og med store utearealer er den et tidsvitne fra den tida hvor det ble oppført lignende hus. Biermannsgården ble fredet i 1967 med presiseringsvedtak i 2012. Med dette er hele bygningsmassen fredet – utvendig og innvendig.
Istandsetting av et fredet gårdsanlegg
Gamle hus trenger vedlikehold og større eller mindre istandsettingsarbeider. Slik var det også for legatet da de i 2019 satte i gang arbeidet med å vurdere skader og hvilke tiltak som måtte gjøres. Med detaljerte tilstandsvurderinger ble det sendt søknader om støtte til flere virksomheter. I 2019 ble det gitt tilskudd fra Byantikvaren i Oslo, Sparebankstiftelsen DNB og Stiftelsen UNI. Det var nå et økonomisk grunnlag for å iverksette istandsetting, og i 2021 ble arbeidet påbegynt.
Legatet engasjerte Fortidsminneforeningen i 2022 til å lede arbeidet med planlegging, innhenting av tillatelser og tilbud fra flere forskjellige firmaer. Foreningen har god oversikt over håndverkere fra flere fag som har kunnskap og forståelse for restaureringsarbeid. Kyndige håndverkere med erfaring fra lignende arbeid er en forutsetning når fredede hus skal settes i stand.
Arbeidet har så langt i hovedsak bestått i å reparere undertak, relegge takstein, refuge og pusse piper, skifte ut takrenner, reparere råteskadede laftestokker og utvendig kledning, fjerne vegetasjon, og drenere vekk vann fra bygningene. I sommer skal vinduer settes i stand og bygningen skal males utvendig.
Dugnad og kurs
Parallelt med istandsettingsarbeidet er kurs og formidling viktig, både for legatet med sine samarbeidsparter og for Fortidsminneforeningen. Kurs for elever, huseiere og andre interesserte holdes på Biermannsgården, og instruktører er blant andre erfarne håndverkere fra ressursgruppa som er knyttet til Fortidsminneforeningens prosjekt Håndlag.
Høsten 2022 ble det arrangert en mindre dugnad i vasking av fasade, og det ble gjennomført et introduksjonskurs i vindusrestaurering for huseiere.
Våren 2023 ble det gjennomført kurs i vindusrestaurering for huseiere. I tillegg hjalp elever fra Sagene skole til med vask av fasadene. De fikk en innføring i hvordan man på en skånsom måte går frem for å vaske en fredet bygning på samme måte som man bør gjøre det på andre trehus.
Høsten 2023 skal foreningen i samarbeid med «Fremtiden i våre hender» lage et kurs i vindusrestaurering for elever fra byggfag i videregående skole. På dette kurset skal elevene få lære hvordan man kan reparere istedenfor å skifte ut.
I tillegg til istandsetting og kurs har foreningen utarbeidet tegningsgrunnlag med tanke på å bygge opp igjen et uthusvolum som ble revet i 1953. Med flere gamle bilder som viser hvordan uthuset så ut, vil det være mulig å rekonstruere et tilbygg tilnærmet slik det var før. Et ekstra bygningsvolum gir nye bruksmuligheter og videreutvikling av eiendommen.
Framtidas grendehus – en modell for andre
I de siste åra har Drivhuset, som driver musikkverksted og arrangerer konserter, hatt tilhold i Biermannsgården. Det gjør at lokalene i dag er tilgjengelig også for barn og ungdom, slik det har vært siden tidlig på 1800-tallet.
Som et ledd i videreutviklingen har legatet inngått et samarbeid med SoCentral. Dette er et ideelt selskap som utvikler en rekke modeller for et mer bærekraftig og inkluderende samfunn. Biermannsgården er et av flere pilotprosjekter i dette arbeide.
- Det største hinderet for at eksisterende bygg blir tatt i bruk, er ofte at man ikke finner en bærekraftig driftsmodell. SoCentral jobber alltid konkret med et prosjekt, for å hente ut læringen og se hvordan det kan utvikles en bedre modell som bidrar til å endre systemer eller løse opp i en utfordring samfunnet står i, sier Mette Habberstad i SoCentral.
I arbeidet med å lage en modell, som kan gjøre det enklere for flere å få til driften av grendehus eller andre inkluderende møteplasser, har det blitt satt sammen ei utviklingsgruppe som jobber med Biermannsgården. Gruppa består av medlemmer fra Løkkebakken Vel og nabolaget, legatets styre, Sagene Ungdomsråd, Stiftelsen Drivhuset og OsloMet. Alle er lokale aktører som kjenner gårdsanleggets utfordringer, behov og muligheter. Disse skal vurdere grunnlaget for en bærekraftig og langsiktig drift ved å finne riktige aktører i tråd med formålet slik at Biermannsgården blir en inkluderende møteplass for barn og unge i nabolaget.
Biermannsgården med sin sentrale beliggenhet er et godt utgangspunkt for en slik modell – en modell som skal deles åpent med alle.
Biermannsgården og nye tider
Utvikling av Biermannsgården som et grendehus for lokalsamfunnets mange målgrupper står sentralt når legatet skal drifte bygningene i framtida. På mange måter vil planer for bruk i stor grad være en videreføring av Johan Frederik Biermanns ønsker om bruken av gårdsanlegget. Dette krever imidlertid at bygningene er satt i stand slik at det kun er behov for vedlikehold i årene som kommer. Legatets styre har sammen med Fortidsminneforeningen og dyktige håndverkere sørget for dette.
Mail