Publisert 15.06.2024
Fortidsminneforeningen og Stiftelsen UNIs nasjonale vernepris utdeles årlig til tre forbilledlig bidrag innen bygningsvern i Norge og ble første gang utdelt i 2022. Vinneren mottar 100 000 kroner, de hederlige omtalene får 25 000 kr hver.
Vinneren
Bak restaureringen av Vaterland Bevaringssenter står de fire søsknene Susan, Anita, Sarah og Petter Christianslund. I 2020 arvet de den tre mål store industritomten etter sin far og har siden jobbet iherdig med å sette den i stand.
Vaterland bevaringssenteret ligger sør for Gamlebyen i Fredrikstad i Østfold. Fabrikken har historie tilbake til 1899, oppført som eddiksyrefabrikk. Lokalene har i senere tid blitt brukt til alt fra bilverksted til bandøvingslokaler.
Da søsknene tok over driften av lokalene bar teglsteinsfasaden og interiøret preg av mange års forfall.
– Pappa var raus, han leide ut lokalene til kunstnere,musikere og små bedrifter, og var ikke så nøye med betaling. Derfor var det aldri nok midler i hans levetid til å sette i stand lokalene, forklarer Sarah, den yngste av de tre søstrene.
1200 Kvm på tre år
Juryen skriver i sin begrunnelse at Christianslund søsknene har «utmerket seg med sitt omfattende arbeid med å bevare og restaurere Vaterland Bevaringsenter.» I løpet av tre år har søsknene ved siden av sin fulltidsjobb samarbeidet med lokale tradisjonshåndverkere om å ferdigstille 1200 kvm av den totalt 1900 kvm store bygningsmassen.
Det vil ta lang tid før det store industriområdet er totalrehabilitert. Lokalene er under konstant utvikling og de ferdigstilte seksjonene er i dag blitt verksteder og atelier for tradisjonshåndverkere og kunstnere. Her bidrar leietagerne til bevaringen av byggene. Smeden har satt i stand sine lokaler og bidratt med alt fra trapper til de særegne stjerneformede vindusrammer i smijern. Den lokale muremesteren bygger sine egne lokaler i det tidligere bilverkstedet, og i det ene sidebygget har en kunstmaler og et glasshåndverker firma flyttet inn.
– For oss er denne prisen en stor motivasjon etter en tøff og lang vinter, da det var ekstra kaldt og slitsomt å holde på her, sier Susan, den eldste i søskenflokken Christianslund.Hun forteller videre at den omfattende restaureringen er et evig pengesluk og derfor kommer prispengene ekstra godt med.
Sten for sten
– Vi har ingen tidsperspektiv på når vi skal bli ferdig, vi tenker sten for sten, forklarer Anita Christianslund Larsen om det store prosjektet. Hun er den nesteldste og har selv tilbrakt mange timer i Vaterland. Det gamle syloftet er det seneste av lokalene som er blitt satt i stand. Loftet har gått fra å være et nedtagget reir for byens løse fugler til et stilrent kontorlokale.
–En viktig del av jobben her var å bli kvitt alt søplet som har samlet seg over tid! Vi har kastet enorme mengder avfall og er blitt gode venner med dem på det lokale avfallsdeponiet, sier Sarah.
Gulvet på syloftet var helt nedgriset og noen steder så slitt at mannen til Anita gikk gjennom de gamle furuplankene.
– De andre ville at vi bare skulle male over gulvet, men jeg hadde bestemt meg for at det skulle pusses ned og lakkes, sier Anita. Nedpussingen tok 60 timer fordelt på ti dager. – Man må være sta og litt gjerrig for å få til noe sånt, men når man ser resultatene så er alt arbeidet verdt det.
Videre fra juryens begrunnelse: "Familien har valgt å ta vare på industriområdet og sikret vern av et viktig kulturminne som er tilgjengelig for allmenheten. Dette er gjort i samsvar med gjeldene antikvariske retningslinjer, der det ikke blir skiftet mer enn høyst nødvendig, og det som blir skiftet, blir erstattet likt mot likt. Smeden på huset får oppdrag med restaurering og kopiering av de gamle vinduene, og alle ruter blir skåret til og kitta av søstrene selv. Bygningene er restaurert på en forbilledlig måte uten å miste det røffe industripreget. Juryen mener det arbeidet familien Christianslund har gjort med industribygningene i Vaterland 28 er en pris verdig.»
Tangen gravkapell
Kapellkomiteen i Tangen menighetsråd mottar hederlig omtale for sitt arbeid med å restaurere Tangen gravkapell i Drammen. Byggningen fra 1876 og ble reist i en nygotisk stil, oppført i mur som er pusset og malt, og med et tak tekket med fasettskifer. Det siste tiåret har menighetsrådets kapellkomité tatt over arbeidet målrettet med å rehabilitere kapellet.
Svein Bakken.
Svein Bakken får hederlig omtale for arbeidet han har utført på Kvikne kirke og flere andre verneverdige bygninger i Gudbrandsdalen og resten av landet. Hans innsats har vært avgjørende for bevaringen av disse historiske bygningene, og hans dyktighet og dedikasjon til håndverket har sikret byggenes for fremtidige generasjoner.
Mail