Publisert 01.05.2024
Tekst og foto: Ivar Moe. Artikkelen ble først publisert i Fortidsvern nr. 4-2017
Hun tar alle sjanser, snubler litt, men vinner til slutt. Bygningsvernet i Norge har mye å takke henne for. Nå tilbringer hun seks uker om våren og seks uker om høsten på sin husmannsplass Hesthagen, på Rudshøgda, mellom Hamar og Gjøvik; som hun kjøpte av Riksantikvaren. Er det mulig? Av Riksantikvaren?
- I dag synes jeg det er så mange som er utstyrt med hjelm, både i virkeligheten og billedlig, sier hun og legger på mer ved i den nye grua i våningshuset. For ny er den, etter at hun dokumenterte i søknaden til Riksantikvaren at det var grue både i stua og på kjøkkenet frem til 1910. Naturligvis er den laget etter prosessuelt antikvariske metoder, med leirmørtel og alt hva våre hjerter begjærer. Riksantikvar Jørn Holme tok selv turen alene, for å sjekke at Else ikke driver med noe tøys. Det trodde han jo ikke.
- Jeg har en branntakst fra slutten av 1800-tallet, og der står det at huset var utstyrt med to gruer og ei pipe. Dermed ble det lovlig tilbakeføring.
Else Rønnevig vokste opp i sparsommelighet. Henne far ble drept 29 år gammel i den tyske konsentrasjonsleiren Natzwieiler-Struthof i nærheten av Alsace i 1944. Hun møtte livet sammen med bror og mor og hennes krigspensjon på 300 kroner måneden. Den sto stille til langt inn på 1960-tallet. Else selv og broren fikk 4000 kroner hver i erstatning fra staten. Beløpet var øremerket utdannelse. Skoledagene var ingen dans på roser. Hun ville gjerne bli arkitekt, men karakterene var ikke gode nok.
Flink til å tegne
- Jeg fikk topp karakterer i tegning, håndarbeid og idrett og så hadde jeg god oppførsel, andre fag var det verre med. Likevel følte jeg meg aldri som taper selv om jeg ofte fikk høre at jeg hadde «tungt for det». Slik var det den gangen. Jeg har dysleksi. Livet mitt ble snudd da jeg var 17 år. Jeg var lei skolesystemet, og ville flytte til en tante i USA. I dag har slike elever betegnelsen «drop out».
Hun kom seg heldigvis videre fordi mammaen til en sommerkjæreste hun hadde det året 1957, hadde sett at hun var flink til å tegne; veldig flink.
- Mammaen hans fikk meg inn på det som den gangen het Statens Kvinnelig Industriskole, og som senere skiftet navn til Statens Lærerskole i Forming. Der gikk jeg i to år. Det var redningen min.
- En morgen satte jeg meg på sengen til moren min hjemme i Lillesand og fortalte at jeg allikevel ikke skulle reise til USA. Hun lærte meg at det du gir uten at det ligger en hensikt bak, det får vi dobbelt tilbake, forteller Else Rønnevig.
Den regelen har fulgt henne hele livet. Med fire barn og fire barnebarn vet hun hvor viktig dette er.
For gode 10 år siden bodde siste levende slektning av husmannsfamilien på Hesthagen. Han ville brenne ned «hele møkka», som han kalte stedet. Fortidsminneforeningen i Hedmark og andre gode krefter fikk stoppet brannønsket. Riksantikvaren var med i prosessen. Plassen er unik i sin originalitet. Riksantikvaren kjøpte stedet for 250 000 og fredning ble gjennomført. Sist vinter ble husmannsplassen lagt ut til salgs for 350 000 kroner av en eiendomsmegler. Selgeren, Riksantikvaren, hadde lagt inn fire klausuler for salg, som svært få kjøpere i Norge ville klare å oppfylle.
– Det stilles strenge krav til en ny kjøper. Det gjør det vanskelig, men ikke umulig å selge eiendommen. Noen genuint interesserte har meldt seg, og det har kommet inn ett bud, sa Trond Sandnes i Eiendomsmegler 1 til Ringsaker Blad da eiendommen kom for salg.
Else Rønnevig er som en ekte bygningsverner og medlem av Fortidsminneforeningen glad for at Riksantikvaren stile kravene.
- Jeg vil gjerne bevise at det går an å følge strenge regler. Det fører jo også til at det bare er utedo her, og ikke innlagt vann. Men det er jeg vant til fra barndommen hjemme hos mine besteforeldre. Slik vokste jeg opp. I dag har jeg trygge, gode og kjærlige minner. Det har preget livet mitt, sier hun og legger til mens hun ser inn den lysende grua. – Og så har jeg gode gener.
Fredet i 2007
Anlegget Hesthagen ble fredet i 2007 og omfatter våningshus, fjøs/stallbygning og låve/treskelåve. Fredningen gjelder både eksteriøret og interiøret i de tre bygningene. Fredningen inkluderer også hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling, videre detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder og fast inventar. I følge historiske kilder ble plassen ryddet i 1803. Det er trolig at våningshus og låve ble satt opp samtidig. Fjøset er antatt oppført rundt 1815
Else Rønnevig var en av to bydere. Hun la inn et bud på 10 000 kroner sammen med en 16 siders beskrivelse av hvordan hun skulle bringe anlegget tilbake i sin opprinnelige form med prosessuelt antikvariske metoder, kombinert med formidling. Hun hadde ikke økonomi til utbudsprisen på 350 000 i tillegg til å de tre bygningene på Hesthagen. I februar i år ble Else Rønnevig eier av husmannsplassen på Rudshøgda. Da jeg besøkte henne stod snekker Thomas Arthur Andersen og monterte en gammel kjøkkenbenk som hadde stått i den skolen Alf Prøysen gikk i som barn. Det er mye kultur på Rudshøgda som er verdt ei vise.
- Å vise at ting er mulig, er min største glede, sier Else Rønnevig og legger til at det heller ikke behøver å koste skjorta.
-De fleste er opptatt av trender, og lar trendene prege hjemmene sine. Men jeg vil hedre dem som har bodd her i 200 år. Jeg ønsker ikke å male over alt og endre noe. For meg er slitasjen hellig. Da jeg kjøpte huset av Riksantikvaren, var det noen punkter i salgsoppgaven som ny eier måtte oppfylle. Alle reparasjoner skulle utføres med samme teknikk og materialer som de man opprinnelig hadde brukt. Mye av arbeidet skal gjennomføres med kurs som gir kunnskapsoverføring, og alt arbeid skal gjennomføres innen fem år slik at våningshus, fjøs og løe er satt opp til vedlikeholdsnivå. Det ble også stilt krav om personlig kunnskap, erfaring med tradisjonelle bygningsmetoder, praktisk erfaring fra utføring og materialteknisk kunnskap, og ikke minst hva jeg skulle bruke huset til. Med min bakgrunn var dette som skapt for meg, sier hun.
Vedfyrte bakerovner
Men Else Rønnevig er selv en trendskaper. For mer enn 20 år siden startet hun opp med vedfyrte bakerovner. Kjendiskokker som Trond Moi, Arne Brimi og Morten Schakenda fulgte etter. Navnet «Sprossa» fikk hun lokalt da hun nærmest førte en kampanje for at man skulle beholde sprosser ved utskifting og reparasjon av vinduer. Opprinnelig var det et klengenavn, i dag er det et hedersnavn. I 2015 kjørte «Sprossa» fra sør til helt nord og tilbake i sin lille bil, i en rullende bygningsvernkampanje i samarbeid med Fortidsminneforeningen, Sparebank Stiftelsen DNB og Bergesenstiftelsen. Hun har mange fullførte prosjekter bak seg. Men nå er det livet på Rudshøgda som teller.
- Dette skal bli et sted hvor skoler, lag og foreninger kan komme og lære om hvordan husmannsplassene i denne regionen var i gamle dager. Å fange interessen for bygningsvern hos de unge mener hun er ekstra viktig. Om få år er de ganske sikkert eiere av et gammelt hus, eller i en posisjon i samfunnet der kunnskapen kan komme til nytte. Det å la barn få delta med for eksempel legging av flis tror hun vil være både lærerikt og artig for barn i grunnskolen. Særlig for de barna som trenger læringsarenaer som ikke handler om å tilegne seg teoretisk, men praktisk kunnskap – håper hun besøk og opplevelser på Hesthagen skal utgjøre en stor forskjell. Bare 200 meter unna her går pilegrimsleden til Trondheim. Jeg planlegger å tilby stedet til overnatting for pilgrimmer som kommer gående forbi, sier Else Rønnevig.
Utstilling på løeveggen
Hun vil ta kontakt med pilgrimskontoret i Hamar. Planen er å feste fire telt i taket på løa, som er ca. 80 kvadratmeter. Om kvelden skal teltene ned på et gulv laget av halmballer, slik at det fire soverom. Om dagen er de heist opp. Det frigjør veggene hvor hun skal stille ut ulike bilder og annet materiale som skal brukes i formidling av husmannsplassenes historie og andre historiske forhold som kan hentes ut av denne regionen.
- På tre språk, sier Else Rønnevig.
Hun har lånt 500 000 i bank for å gjennomføre dette fem-årsprosjektet. I de ulike prosjektene som vil bringe denne plassen fram til en god standard, vil hun søke om midler hvor midler finnes. Fortidsminneforeningens samarbeidsprosjekt med Sparebankstiftelsen DNB har bidratt i en runde.
- Når dette anlegget står ferdig om tre - fem år, skal jeg invitere inn de største bedriftene i regionen, Norsk Tipping, banker og andre, til å delta i venneforeningen Hesthagen. Det bør koste å være fadder til et viktig kulturminne. Etter hvert vil medlemmene forstå hvor viktig det er med Hesthagen og bygningsvern, og dermed blir de også ildsjeler, sier en ildsjel.
Mail