Publisert 12.04.2024
Tekst og foto: Trond Rødsmoen. Artikkelen ble først publisert i Fortidsvern nr. 1-2024
Hvor skal man starte om man eier en eldre, trekkfull bolig? Må fasaden etterisoleres? Må vinduene byttes? Skal man installere en varmepumpe?
Sveitservillaen til Ane Storvestre Bjørkum og Ola Steinar Smeby er et godt eksempel på den eldre boligmassen i Norge som kan trenge et litt høyere komfortnivå enn det den hadde da villaen ble bygget. Eierne har allerede gjort noen tiltak for å få det litt varmere, blant annet så har de satt inn en luft til luft-varmepumpe. I huset er det også en kakkelovn som blir brukt jevnlig og et radiatoranlegg som er ute av funksjon.
I de kaldeste periodene gjør de også det man gjorde i gamle dager: lukker av noen rom. Strømforbruket er i dag moderat til å være et så stort hus, men også det kommer med en pris:
– Vi har «alt i ull», sånn må det være når det kan være 15 grader på hjemmekontoret, sider Smedby. Nå ønsker de seg jevnere og mer behagelig innetemperatur, og det er da også grunnen til at de har fått besøk denne dagen.
Viktig å gå forsiktig til verks
Marte Muan Sæther er ENØK-rådgiver i Fortidsminneforeningen. Sammen med kollega Ola H. Fjeldheim er hun på befaring i den romslige villaen i Oslo. Gamle hus er forskjellige, og da vil naturlig nok også tiltakene variere. Noen ganger kan det gjøre en stor forskjell med helt enkle tiltak, som å tette rundt vinduer med teip eller gummilister. Andre tiltak er mer omfattende og kostnadskrevende, som å velge jordvarme.
– I en sveitservilla som dette, med det meste av de originale bygningsmaterialene intakt, er det viktig å gå forsiktig til verks, både for å kunne ivareta det særlige historiske uttrykket, men også for å ivareta bygningsfysikken, sier Muan Sæther. – Blir huset for tett kan det nemlig føre til fukt- og råteskader og danne grobunn for muggsopp. En vanlig familie på fire produserer rundt ti liter vann hver dag. Dette skal ut av bygget, enten via utettheter i vegg og vindu, eller via luftekanaler og piper.
En trinnvis tetting vil derfor være det beste, slik at man raskt kan observere om tiltakene man gjør blir for omfattende. En trinnvis tilnærming kan også være bra økonomisk, så lenge tiltakene ikke er til hinder for eventuelle senere tiltak.
Vinduer, gulv og tak
Villaen har opprinnelige og eldre vinduer, som gir bygningen sitt historiske preg. Disse vinduene har også høy materialkvalitet, og vil holde i flere hundre år dersom de blir vedlikeholdt godt.
Men de gamle innervinduene har potensial for å oppgraderes. Her er det mye å hente dersom man tetter mot rammene med gummi- eller ullister. Dersom man vil gå enda lengre kan glassene på innervinduene skiftes ut og erstattes med ett- eller tolags energiglass. Med en slik oppgradering kan vinduene nå en u-verdi helt opp til nye vinduer. Utette dører mellom rommene bør også vurderes å tettes. Det gir bedre effekt når man ønsker å stenge av rom i de kaldeste periodene.
Gulvkaldt er det i mange eldre hus, og det kan selvfølgelig delvis løses med tykke tøfler, men for en mer langsiktig og behagelig løsning anbefales her å undersøke stubbloftet, etasjeskiller av tre som tradisjonelt er fylt med varme- og lydisolerende materiale som leire, treflis eller mineralull.
– Hva som finnes under golvbordene kan det verd å undersøke. Ta av bordene, fyll eventuelt på med isolasjon og legg så på originalbordene igjen, sier Fjeldheim.
Ettlags- eller tolagsglass i innervinduene?
Det største varmetapet går gjerne gjennom og rundt vinduene, og man kan vurdere varevinduer eller innervinduer. Størst bedring i effekten får man med ettlagsglass, men hvis man vil gjøre det grundig kan man gå for tolagsglass. Her handler det om u-verdi, et mål som brukes for å angi en bygningsdels varmeisolerende evne; jo lavere u-verdi desto bedre. Hvis utgangspunktet er en u-verdi på 2,5, så vil ettlagsglass gi en u-verdi på 1,5, mens tolagsglass vil gi en u-verdi på rundt 1.0.
– Ettlags lavemisjonsglass, en type glass som holder bedre på varmen, gir mest effekt for pengene. En tolagsløsning vil gi enda bedre energieffekt, men er også ganske mye dyrere, sier Fjeldheim.
- Ett- eller tolagsglass kan også være noe å vurdere med tanke på støy. Kanskje kan man nøye seg med ettlagsglass der det ikke er problem med støy og investere i tolagsglass i vinduer ut mot mer støyutsatte områder.
Kan vurdere jordvarme
Husets energibærer er alltid utgangspunktet når tiltak skal gjøres. I denne villaen er det luft til luft-varmepumpe og kakkelovn. Og et radiatoranlegg som ikke brukes i dag, men som kan bli en del av løsningen.
– Ofte i et hus med litt størrelse kan det være lurt å vurdere jordvarme. Å borre etter dette koster mye penger, men fordelen med dette huset er at det allerede finnes et radiatoranlegg, sier Ola. H. Fjeldheim. – Både jordvarme og luft til vann-varmepumpe utnytter det transportsystemet dere har fra før. Luft til vann vil være betraktelig rimeligere investering enn jordvarme, men fordelen med jordvarme er at den er helt uavhengig av utetemperaturen.
Etter en gjennomgang av bygningen er konklusjonen klar:
Fortsett å lukke av rom og lukke dører når det er hensiktsmessig. Dette vil også stoppe en del av luftsirkulasjonen som senker komforten i et rom. Oppgrader innervinduene og dører til kalde soner. Dekker mellom varm og kald sone kan også etterisoleres ved å blåse inn tre- eller cellulosefiber, men da må man ha oversikt over tilstanden på konstruksjonen. Observer også hvordan luften fra varmepumpen beveger seg. Varm luft går alltid opp, og kanskje forsvinner mye av luften fra varmepumpen opp i andre etasje.
Huseierne omtaler seg selv som «to kontorister med drill fra Ikea». Men der det eventuelt skorter på dyp kunnskap om istandsetting og energieffektivisering, så tar de det igjen i sin respekt for husets historie og sjel. De ønsker å endre så lite som mulig og ta vare på det originale.
– Dere har instinktet i orden, dere ønsker å bevare, og samtidig lete etter de gode løsningene for å få ned energiforbruket. Og det er nettopp sånn man må tilnærme seg et hus som dette, sier Fjeldheim.
Slik tar du grep!
Sett deg inn i hvordan huset fungerer og gå trinnvis frem for å observere eventuelle endringer. Det er i utgangspunktet klimavennlig å gjenbruke et gammelt hus. Denne veilederen hjelper deg i tillegg å gjøre huset ditt både varmere og mindre energikrevende. Trykk her for å lære mer!
Mail