Publisert 08.12.2023
Tekst: Trond Rødsmoen
– Dette betyr svært mye for vårt videre arbeid med å redde kulturminner og skape interesse og forståelse for verdien av dem, sier Trude Knutzen Knagenhjelm.
Stiftelsen UNI deler årlig ut priser til «organisasjoner eller enkeltpersoner som i særlig grad har gjort en innsats for å forebygge skader på mennesker og miljø i Norge og således har vist et samfunnsansvar som oppfyller stiftelsens formålsparagraf på en fremragende måte».
Onsdag 6. desember var det det tre prismottakere til stede under lunsjen på Hotel Continental: SALT Lofoten AS (Miljøvernprisen), Nasjonalt senter for aldring og helse (Skadevernprisen) og Fortidsminneforeningen (Erkjentlighetsprisen).
En raus påskjønnelse
– Stiftelsen UNI har i år besluttet å gi Erkjentlighetsprisen for 2023 til Fortidsminneforeningen. Jeg har herved gleden av å be Ola H Fjeldheim og Trude Knagenhjelm om å komme frem til meg, begynner Else Haugland, stiftelsens styreleder.
Erkjentlighetsprisen tildeles «personer, organisasjoner og institusjoner som har gjort seg bemerket i forbindelse med prosjekt knyttet til Stiftelsen UNIs formålsparagraf». I rekken av tidligere mottakere finner vi blant andre Norske Kvinners Sanititetsforening (2022), MS-forbundet (2021), Kavli Institute for Neuroscience (2016), Jødisk museum (2015) og Nordhordaland veteranbåtlag (2006).
Styrelederen nevner foreningens lange historie og formålsparagraf, å arbeide for bevaring av verneverdige kulturminner samt å skape forståelse for verdien av kulturminnene i landet vårt. I tillegg vektlegger hun organisasjonens 60 lokallag og rundt 8000 medlemmer over hele landet.
– Fortidsminneforeningen er en av stiftelsens viktigste samarbeidspartnere og en av Norges viktigste institusjoner for fortidsminnevern, sier Haugland for så å bli mer konkret:
– Stiftelsen UNI har også med stor glede konstatert det omfattende arbeidet foreningen har gjort med Jorderik på Lillehammer. Den brede faglige kompetansen som ligger nedfelt i dette prosjektet kan beskrives som en fremragende god fortidsminne-restaurering. Fortidsminneforeningen har et høyt aktivitetsnivå. De istandsetter, tilbakefører, ivaretar og formidler kulturminner gjennom sitt virke. Flere av eiendommene de har tilbakeført og istandsatt er tilgjengelige for leietagere. Gjennom kursing og møter i lokallagene videreføres både gamle byggeskikker og kunnskap omkring deres viktige arbeide. Det er derfor en glede å kunne overrekke Erkjentlighetsprisen for 2023 på 10 millioner kroner til Fortidsminneforeningen.
– Å redde kulturminner krever ressurser
– Denne anerkjennelsen betyr svært mye for foreningens videre arbeid med å redde kulturarven og styrke bygningsvernet, sier generalsekretær Ola H. Fjeldheim. – Istandsettingen av Jorderik har vært et kjempeløft for ansatte og tillitsvalgte, så her er det mange prismottakere,
I sin takk til Stiftelsen UNI trekker han linjer tilbake til foreningens opprinnelse, da det var landets stavkirker som forfalt og ble revet.
– I dag opplever vi at mange verneverdige kulturminner er i samme situasjon som stavkirkene den gang, under sterkt press rundt om i landet. Vi trenger mer enn noen gang krefter som arbeider for å sikre disse verdiene for fremtiden, og da trenger vi – i tillegg til frivilligheten som siden starten har vært og fortsatt er drivkraften – økonomiske ressurser. Jorderik er et svar på dette, at vi trenger en ny måte å redde kulturminner på: å overta, sette i stand og så finne ny eier og ny bruk, sier Fjeldheim.
Kunstnerhjemmet Jorderik
Fortidsminneforeningen kjøpte i 2019 kunstnerhjemmet Jorderik på Lillehammer for nettopp å sette det i stand og finne ny eier og ny bruk. Ved overtakelsen hadde huset vært under istandsetting over flere år, men det hadde likevel omfattende skader, og det meste av interiører var demontert.
I istandsettingen ble det satset på mest mulig gjenbruk, på lokale byggematerialer og på lokal håndverkkompetanse. Bygningen med høy kulturhistorisk verdi er ikke bare reddet, prosessen har i tillegg gitt brede resultater innen formidling og kompetanseoverføring av tradisjonshåndverk, samt klima, bevaring og sirkulærøkonomi. Jorderik løftes i dag frem som et forbilde og har vært vist som eksempel bl.a. på den nasjonale bygningsvernkonferansen og på Riksantikvarens fagtur. I en rapport fra Asplan Viak i 2021 kom Jorderik ut som en klimavinner.
Selve arbeidene gikk over to og et halvt år, og eiendommen er nå klar til å kunne overtas av en ny eier.
Fra Jorderik til Husbruk
Dette pilotprosjektet ledet også frem mot etableringen av Husbruk, finansiert av Stiftelsen UNI (noe Jorderik ikke har vært).
– Kompetanseoverføring innen tradisjonshåndverk er en helt sentral del av Husbruk, sier Mathilde Sprovin, prosjektleder for både Jorderik og Husbruk. – Vi vil redde verneverdige hus og finne ny bruk, men underveis skal vi også bruke disse prosjektene som kursarenaer og også formidle problemstillinger og løsninger innen bygningsvern til nytte og glede for andre eiere av verneverdige bygninger. Videre skal bygningene bli forbildeprosjekter for gjenbruk og godt bygningsvern.
Kunstnerhjemmet Jorderik, hvor Thorvald Erichsen, Lars og Christiane Jorde og Ole Mæle malte sine bilder, hvor Ingeborg Møller skrev sine bøker og hvor kunstnermiljøet hadde sine sammenkomster, er reddet, istandsatt og klargjort for ny bruk. Jorderik står klar for å legge nye årringer til sin allerede 280 år lange historie.
Mail