Publisert 26.03.2025
Tekst: Trond Rødsmoen
– Fremlegget til ny kulturmiljølov har som mål å balansere lovverket slik at loven i større grad beskytter den verneverdige bygnings- og kulturarven som ikke er automatisk eller vedtatt fredet og som i dag i praksis er underlagt plan- og bygningsloven, sier Ola H. Fjeldheim. – Jeg er av den oppfatning at det vi legger frem i dag er en lov som vil gi både sterkere vern og mer fleksibilitet.
Oppdatert lov for et endret samfunn
Generalsekretæren i Fortidsminneforeningen har de siste to årene vært medlem av Kulturmiljølovutvalget som ble nedsatt i 2022. Mandatet er bredt: Å gjennomgå dagens kulturminnelov og tilstøtende lovverk for å komme frem til et helhetlig og oppdatert regelverk tilpasset dagens samfunn og utfordringer.
En ny kulturmiljølov skal erstatte eksisterende kulturminnelov fra 1978, en av de eldste forvaltningslovene vi har i dag.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen la selv vekt på nødvendigheten av en oppdatert lov på dette feltet. Dagens kulturminnelov har flere ganger blitt oppdatert siden den ble vedtatt, men dette er første gang den blir gjennomgått i sin helhet. Mye har skjedd disse tiårene, som utviklingen innen naturmiljø og arealbruk, demografi, fraflytting og sentralisering.
Se liste over noen av de viktigste endringene lenger ned i saken
– En åpen og fleksibel lov
Ifølge utvalgsleder Gunnar O. Hæreid skal den nye loven bygge på det som finnes og fungerer. Endringene skal gjøre loven mer utfyllende, mer pedagogisk, lettere å styre etter og tilpasset endringene i samfunnet siden 1978. Ambisjonen til lovutvalget har vært å skape en åpen og fleksibel lov som bidrar til mindre tap av verneverdige kulturminner og å legge til rette for digitalisering.
Bo Alexander Granbo, myndighetskontakt i Fortidsminneforeningen, har arbeidet mye med foreningens innspill i prosessen, der målet om å utvide det eksisterende lovverket til å favne bredere har vært viktig.
– Vi ser at mange kulturminner går tapt fordi de ikke når opp til den høye terskelen for fredning, mens fylkeskommunen på sin side kommer med klare råd om bevaring. Utvalget kommer med viktige virkemidler til fylkeskommunen og Sametinget som kan sikre vern i slike tilfeller, der viktige kulturminner faller mellom to stoler. Et av de viktigste tiltakene utvalget foreslår er en forenklet fredning som legges til fylkeskommunen og Sametinget (§ 24 Forenkla freding av kulturmiljø ved enkeltvedtak). Dette må ses i sammenheng med forslaget til et nytt krav om samtykke fra fylkeskommunen eller Sametinget ved riving av bygg fra før 1850 og forslag til nye virkemiddel mot spekulativt forfall, sier Granbo.
Høy kulturhistorisk verdi
Videre foreslår utvalget en endret begrepsbruk. Nasjonal verdi har ofte vært et tveegget sverd i vernesaker. Når noe har blitt vurdert til å ikke være av nasjonal verdi har dette blitt brukt som et argument lokalt for å rive. I den nye loven brukes gjennomgående i stedet begrepet høy kulturhistorisk verdi. I tillegg vektlegges regional verdi.
– Riksantikvaren kan i dag frede to av fem lignende anlegg og si at representativiteten på nasjonalt nivå er ivaretatt. Samtidig kan det være at de tre øvrige anleggene kan være av svært stor betydning regionalt og lokalt. Da trengs det et verktøy for fylkeskommunen, og det er her blant annet det nye forslaget om forenklet fredning, en B-fredning, kommer inn, sier Granbo.
– En svakhet med dagens lovverk – fra et vernesaksperspektiv – er at store verdier i det som er yngre enn 1650, og særlig frem til 1850, ikke har et godt nok vern. Dette styrkes ved at kommunen må sende alle rivesaker som gjelder bygninger fra før 1850 til fylkeskommunen for godkjenning. Praksis vil vise hvor effektivt dette er, men en slik forenklet fredning kan selvfølgelig også kunne benyttes for bygg etter 1850, så dette kan få stor betydning, sier Granbo.
Veien videre
Statsråd Bjelland Eriksen gjorde et poeng av at departementet ikke er på oppløpssiden, men på startstreken. Fremlegget skal nå gjennomgås grundig, etterfulgt av en ny høringsrunde på 12 uker. Fristen for denne er ikke satt. Når en eventuell ny kulturmiljølov trer i kraft er helt uvisst.
Hele fremlegget om ny kulturmiljølov kan leses og lastes ned her
Automatisk fredning
Grensen for hva som er fredet etter loven (automatisk fredning) flyttes fra alt fra før 1537 til 1650. For bygningsarven vil dette ikke få store konsekvenser, men for arkeologien vil dette ha stor betydning. Vern av arkeologiske kulturminner styrkes. De store bydannelsene vil bli omfattet av dette.
Kirker fra før 1850 skal automatisk fredes. Det innebærer i praksis at listeføring av kirker opphører.
Samiske bygninger og anlegg og jordfaste kulturminner fra tiden fram til og med 1917 fredes automatisk.
Riveforbud
Riving av bygninger fra før 1850 som ikke er fredet krever samtykke fra kulturmiljømyndighetet, det vil si fra fylkeskommunen og Sametinget. For Nord-Troms og Finnmark gjelder før 1945.
Forenklet fredning
Fylkeskommunen og Sametinget får utvidet myndighet til å kunne frede. Fylkeskommunen gis mulighet til å vedta forenklet fredning «av det utvendige av og konstruksjonen til kulturmiljø med høy kulturhistorisk verdi», men også med stor grad av fleksibilitet for å sikre vern gjennom bruk.
Jordfaste kulturminner
Fremlegget introduserer et nytt begrep: jordfaste kulturminner. I § 4 Definisjoner forklares dette som «kulturminne som ligger i eller på grunnen eller i vann, og som ikke kan flyttes, for eksempel bergkunst, gravminner, ruiner, spor etter byggverk, skogbruk, jordbruk og fangst, og steder som det er knyttet historiske hendelser, tru eller tradisjon til».
Transportminner
I forslaget blir «transportminner» utvidet til å omfatte ikke bare fartøy som i dag men «kulturminne som er framkomstmiddel, for eksempel båter, fly, biler, tog, vogner eller sykler.
Saksbehandling
Loven legger opp til forenklet saksbehandling og et regelverk som er lettere å forstå for både eiere og forvaltning.
Medvirkning
Nye forvaltningsprinsipper er lagt inn i loven. Det mest interessante er paragrafen som skal sikre rett til medvirkning, dette er nytt (§ 13 Medvirkning): «Når et forvaltningsorgan skal ta avgjørelser som kan påvirke kulturmiljøer, skal enkeltpersoner, lokalsamfunn, grupper og organisasjoner få mulighet til å medvirke. Representative organisasjoner har rett til å uttale seg og til å klage på enkeltvedtak innenfor interesseområdet sitt.» Loven styrker også rettighetene til urfolk og nasjonale minoriteter, der tidlig deltakelse og medbestemmelse i saker som kan påvirke kulturminnene til disse skal sikres.
Eiere av fredede bygg
Hensynet til eiere av fredede bygg styrkes, blant annet skal myndighetene ha plikt til å veilede. Nye regler skal også sikre eiere av fredede bygninger rett til forsikring. Restriksjoner grunnet fredning skal tilpasses den kulturhistoriske verdien og det skal ikke være flere restriksjoner enn det som skal til for å ivareta disse verdiene. Eiere skal ha rett til rettledning og «Kulturmiljøstyresmakta bør legge fram et utkast til plan samtidig med vedtak om fredning i disse tilfellene: «Ved større eller komplekse fredninger der bruk er nødvendig for å oppfylle formålet med fredningen» og «Når hensynet til eieren taler for det, eller han ber om det». (Et mindretall i utvalget ønsker her at bør skal erstattes med skal.)
Føre var-prinsipp
Et føre var-prinsipp (§ 9) er også nytt (selv om noe av intensjonen finnes i eksisterende lovverk):
«Dersom det ikke foreligger god nok kunnskap om følgende et tiltak kan få for kulturmiljø, skal forvaltningsorganet ta en avgjørelse som unngår eller avgrenser skadevirkningene så godt som råd.»
Og til slutt: Formålsparagrafen er også endret:
§1 Formålet med loven er å ta vare på et mangfold av kulturmiljø som kilde til kunnskap og som grunnlag for tilhørighet, opplevelse og bruk for dagens og kommende generasjoner.
Det er et felles ansvar å ta vare på kulturmiljø som del av kulturarven gjennom vern og bærekraftig bruk, og i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.
