Nødvendige grep om besøk
Publisert 22.07.2024
Publisert 22.07.2024
Tekst:Trude Knutzen Knagenhjelm, styreleder. Artikkelen ble først publisert i Fortidsvern nr. 2-2024
Reiselivssesongen er godt i gang, ikke minst på Fortidsminneforeningens mange eiendommer. Mengder av forventningsfulle besøkende busses og skipes inn til havner og små lokalsamfunn med alt det fører med seg. For våre eiendommer betyr det økt interesse og inntekter, men også en del hodebry. For lokalsamfunnene rundt de populære attraksjonene kan mye besøk også skape en del frustrasjon.
En sommerdag for noen år siden kom jeg hjem fra jobb og oppdaget en turistbuss som stod kilt mellom steingjerdet ved Kaupanger stavkirke og gjerdet inn til vår hage. Det tok litt tid før jeg kunne hente bilen og kjøre den hjem i egen oppkjørsel den kvelden. En annen typisk situasjon her hos oss, er å komme hjem for å oppdage at gjerdet og postkassestativ er kjørt av ryggende bobiler. Dessverre er dette virkeligheten for mange av oss som er naboer til godt besøkte kulturmiljøer og populære attraksjoner.
Strengere krav til grupper
Tidligere i år fikk Fortidsminneforeningen flere medieoppslag om at vi tar grep for å redusere besøkstrykket ved våre mest besøkte eiendommer. Oppmerksomheten rundt dette kom etter at de fastboende på Ornes i Sogn – som nærmeste naboer til Urnes stavkirke – opplevde å finne avføring i hagene sine og i frukthagene.
Fra i år er det slutt på rabattert inngangsbillett for grupper til eiendommene våre, samtidig som vi også har økt billettprisen. Det er i tillegg innført forhåndsbestilling for grupper og begrensninger i hvor mange busser som kan komme til Urnes per time. På denne måten håper vi på å opprettholde gode opplevelser både for de som besøker Urnes og for de som bor der fast. Erfaringene fra Borgund stavkirke i Lærdal, som har praktisert dette gjennom flere år, er gode.
Bærekraft som grunnleggende verdi
Men, slike tiltak kan også føre til reaksjoner fra reiselivsaktører som har andre forventninger til tilbudet. Fra å kunne komme til et reisemål når det passer dem, medfører de nye reglene høyere krav til planlegging og tilpasninger fra selskapenes side.
Samtidig er tiltakene rundt Urnes besøksforvaltning i praksis, og føyer seg inn i strategien foreningen har for bærekraftig besøksdrift. Her har vi satt oss som mål å være en foregangsaktør på bærekraftig reiseliv. Dette er en naturlig retning for en forening som har bærekraft som en grunnleggende verdi i arbeidet for bevaring og bruk av kulturminner og som også er en spydspiss innen tradisjonelle bevarings- og håndverksteknikker.
Det blir spennende å følge med på effekten av de grepene som nå er tatt, og om de besøkende faktisk får en bedre opplevelse av Urnes. Ikke minst har jeg tro på at dette på lang sikt gjør at Urnes stavkirke fortsatt vil stå i et levende lokalsamfunn, som tross alt er det kirken trenger aller mest.
God sommer!