Jorderik: Hagen gjenoppstår med potetåker og rislende vann i den originale fontenen

Publisert 04.10.2022

Tid for historisk hage!

Kunstnerhjemmet Jorderik på Lillehammer er nå ferdig restaurert og skal få ny eier, men en slik prakteiendom fortjener også sin opprinnelige hage! Da vi begynte restaureringen av tømmerbygningen i 2019 inviterte vi lærere og studenter ved Norges grønne fagskole VEA til å utarbeide en plan for tilbakeføring av hagen slik den var for rundt 100 år siden. Noe av dette har vi nå gjennomført: Tørrmurt hagetrapp, skifterhagesti og terrasse, replanting av stauder og annen vegetasjon, det risler igjen vann i den restaurerte fontenen – og eiendommen har fått tilbake sin potetåker: Årets avling ble på 150 kilo!

I samarbeid med Fortidsminneforeningen har studenter ved «Historiske grøntanlegg» på Norges grønne fagskole Vea gjennomført restaureringsplaner for deler av hagen på Jorderik. Med veiledning fra lærerne Ingeborg Sørheim og Marit Myrstad har studentene levert en forvaltningsplan for den praktfulle hagen. Denne artikkelen er basert på hva studentene fra Vea har kommet frem til og hvilke arbeider Fortidsminneforeningen har gjennomført.

Forarbeidet ble utført av lærerne ved studiet, basert på egne registreringer i hagen fra september 2019 til og med juni 2020, samt fotografier, malerier og annen dokumentasjon. Fortidsminneforeningens tanker om eiendommens verneverdier er lagt til grunn.

Vi skal vise en periode over flere tiår med to ulike eiere, først kunstnerne Lars Jorde og Christiane Biørn (1915-1951), så kunstnerekteparet Ole og Eli Mæhle (1951-1990). I store trekk ser uttrykket ut til å holde seg ganske likt gjennom hele perioden, selv om det er en viss variasjon i detaljene.

Høy kunstnerisk og estetisk verdi

Strukturen i hagen tilhører Jordes periode; den gresskledde terrassen som huset ligger på, med hagetrapp og murer, og syrinene ved hovedinngangen. Likeså den slake nedgangen til eplehagen, og fontenen med den tilhørende jordvollen. Dette er opprinnelig kildemateriale og viktig dokumentasjon, og bør i størst mulig grad tas vare på som de kulturminnene de er.

Det ser ut til at ekteparet Mæhle i stor grad har ønsket å føre Jordes Gesamtkunstwerk videre. Endringene har kommet langsomt, i takt med hagens egen utvikling og stilutviklingen generelt.

Tross knapp dokumentasjon, ser vi at Jordes hage hadde en svært høy kunstnerisk og estetisk verdi. Både i stil og innhold ligger den tett opp til Arts and Crafts-bevegelsens idealer.

Slik sett er Jordes hage «originalen», og den viktigste bærer av historien. Mæhles tilføyelser er lite i konflikt med Jordes original. Uansett er de viktige detaljene, det kunstneriske grepet, forsvunnet fra begges hager, og må gjenskapes. I mange tilfeller vil vi da mangle kilder fra Jordes hage, men kan støtte oss på Mæhles. Den vil da være den sikreste kilden, og ligge tett på originalen.

«Alt som er, hører til»

Målet må være å ivareta denne følelsen av at «alt som er, hører til». Det legges videre vekt på antikvarisk skjøtsel av anlegget for å bygge oppunder og styrke de kulturhistoriske verdiene, og oppnå bevaringens formål, som er å vise historien om kunstnerparenes hjem.

I det følgende beskriver studentene kort sine restaureringsforslag. På bakgrunn av faglærernes rapport, sine egne undersøkelser, analyser og vurderinger, har de tatt for seg hvert sitt vegetasjonselement og tekniske element.

Grind, port og gressmatte

Elin Karlsson har jobbet med inngangspartiet med porten og innkjørselen. Hun har dokumentert den originale grinden, med feltundersøkelser og bilder. Dette er gode kilder for senere rekonstruksjon. Vea har også tatt ut stauder som gjenbrukes i nye staudebed. I fjor fikk vi fjernet trær og visse uønskede vekstinnslag. I oppkjørselen skal det bli gressplen og grusvei inn for å forenkle videre skjøtsel. Denne sonen vil gi et godt inntrykk av hvordan det så ut i Lars Jordes tid (1915-1951) under Arts and Craft-stilen.

Staudebed og tråkkheller ved den gamle hovedinngangen

På fremsiden av huset kan vi fra Lars Jordes maleri se den pittoreske skifergangstien langs staudebedet. «Elementene gir inntrykk av den kunstneriske, bohemske atmosfæren og håndverksstilen som rådet. Staudevalget og formasjonen på tråkkehellene er tidstypiske for perioden, og har stor formidlings- og opplevelsesverdi», sier Anne Dufseth. Tråkkheller og bed kan gjenskapes som opprinnelig.

Flaggstang og staudebed på terrassekanten

Fundamentet etter flaggstangen er ikke funnet, men på et foto av huset tatt rundt 1930-40, kan man skimte flaggstangen med løkkuppel. «Kulturminneverdiene ligger i bruk av det rene norske flagget som en samlende fane for kampsaker denne gruppen sto for, som kampen for retten til å bestemme selv og nasjonsbygging. Bruk av hjemlig utseende stauder ivaretar den lokale forankringen som er viktig for Arts and Crafts-bevegelsen», sier Marianne Franck i sin refleksjon. Vi håper flagget vil vaie i vinden på Jorderik i fremtiden.

Natursteinstrapp og terrassemur

Natursteinstrappa knyttet huset sammen med de lavere nivåene i hagen og fontenen, men ble fjernet på 1990-tallet. Opprinnelig stein fra trappen er ikke funnet. Både trapp og mur er nå tilbakeført, gjennom et kurs i tørrmuring avholdt i mai 2022.

«Den uregelmessige fremtoningen bør beholdes i rekonstruksjonen», sier Hedvig Biong. Trappen mures i uregelmessig hogde natursteinsblokker. Selve muren blir bygget av lokal naturstein som vi har håndplukket. Her har vi vært på utkikk etter stein som har det samme blålige utrykket som vi ser i grunnmuren, men vi bruker også stein vi har funnet rundt i hagen i forbindelse med omplaneringen.

Fontene, basseng og jordvoll

Fontenen i hagen er det mange på Lillehammer som har et forhold til. Lars Jorde var veldig fornøyd med dette innkjøpet, og skriver at han betalte en nett sum for den, slepte den opp med hest og slede vinterstid, og satte den opp i hagen. Han malte mange bilder og solgte disse slik at fontenen betalte ned seg selv!

Vea har gravd frem bassenget og tømt det for å restaurere fontenen. Ved bassenget sto et flott gullpiletre. Dette treet representerer Mæhles tid, og var i så dårlig forfatning at vi var nødt til å fjerne det. Fontenen er nå ferdig restaurert, og gjennom arbeidet oppdaget de eldre malingslag som viste at sokkelen opprinnelig har vært rød, mens vannbadet opprinnelig var grønt. Vi bestemte oss for å tilbakeføre disse fargene og fontenen er malt med linoljemaling. Nå gleder vi oss over at vannet sildrer igjen!

Epletrær, hengebjørk, blodbøk og gullpil

Epletrærne er i avviklingsfasen. Vea har samlet podekvist og podet disse for gjenbruk. Blodbøken har vi fått stammet opp litt slik at fontenen bedre syns som hagens midtpunkt. Hengebjørka er et ungt tre på flyfoto fra 1960. Det er det mest verdifulle treet i hagen, mener Sølvi Steinsletten. Vitaliteten er god i forhold til alder. Vi har fått felt alle andre trær som ikke hører hjemme i den historiske hagen. Dette har gjort eiendommen lysere og mer slik den så ut i Jordes tid.

Syrinhekk på natursteinsmur

Syrinene var et skikkelig villniss. Dette elementet i hagen kan stilmessig plasseres både i Arts and Crafts-perioden på i siste halvdel av 1800-tallet og perioden 1930-1950, da det var populært med lettstelte vekster og denne type mur. Dette var noe Mæhle anla, i tråd med Jordes stil.

Muren er en type tørrmur. Røtter har skadet deler av muren, og syrinhekken trengte sårt pleie. Syrin på mur vil være et vedvarende problem, men er et av de få hageelementene som faktisk finnes. «Vi fjerner ikke et element til fordel for noe vi ikke vet hvordan har sett ut», sier Siv Amundsen. Derfor har nå Vea beskåret syrinen og rettet opp overveksten. Muren er renset for vegetasjon og muren satt i stand.

Bærbusker og kjøkkenhage

Bringebær finnes overalt på Jorderik. De sprer seg fort og vi har jobbet for å begrense veksten. Da vi tok over Jorderik i 2019 var det mye bringebær i kjøkkenhagen som ligger på en oppmurt terrasse i sørveggen av uthuset. «Kjøkkenhagen med muren skaper et rom i hagen», sier Birthe Walde.

Mest sannsynlig er bærhagen etablert i Mæhles tid, men vi vet at det ble dyrket poteter her i Jordes tid. Vi har valgt å videreføre dette ved å anlegge en liten potetåker her. Det var et stort arbeid med å rydde bort tunge steiner og kronglete røtter. Potetene ble satt i slutten av mai, mens villbringebærene skal få bre seg i skråningen bak uthuset.

Bærhagen bestod av bringebærhekker, solbær, rips og stikkelsbærbusker. «De aktuelle, gamle sortene fra perioden kan være stikkelsbær av typen ‘Whineham Industri’, ‘Whitesmith’ og bringebær av typen ‘Asker’ eller ‘Preussen’», sier Hedvig Biong.

I dag har vi tatt opp potetene fra den gjenetablerte kjøkkenhagen og resultatet ble hele 150 kg med poteter! Her var det så gode vekstforhold at det ikke var behov for gjødsling. «Det er svært gledelig at Jorderik nå kan avhendes med over 70 kvadratmeter med en levende kjøkkenhage!», sier Lars Erik Haugen i Fortidsminneforeningen.