Satsingen på unge tradisjonshåndverkere fortsetter!
Publisert 13.01.2026
Håndverk for fremtiden. Det er navnet på Fortidsminneforeningens videresatsing
på erfaringsbasert kunnskapsoverføring blant unge håndverkere.
I 2025 kom Riksantikvarens håndverksstrategi som peker på viktigheten av at eiere og forvaltere av fredede og verneverdige kulturminner skal ha stabil tilgang på håndverkere med relevant kompetanse. For å få en slik stabil tilgang og gode håndverkere kreves det gode læringsarenaer. Disse må skapes siden mye av tradisjonshåndverket som fag i stor grad er fjernet fra dagens pensum.
– Det siste tiåret har rekruttering og opplæring av unge håndverkere i tradisjonshåndverk vært et pågående satsingsfelt for Fortidsminneforeningen. Nå har foreningen fått fornyet støtte til å jobbe videre med å inspirere enda flere håndverkere inn i tradisjonsfagene, og det allerede på skolebenken, forteller en begeistret Frank Nodland, leder for Fortidsminneforeningens bygningsvernsavdeling.
Gjennomføringen av den nye satsingen «Håndverk for fremtiden» er mulig takket være 22,6 millioner kroner i støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Midlene skal brukes til å videreutvikle nettverk og bygningsvernmiljø for unge i hele landet.
Rekruttering av unge
Hedda Skagen Paulson, prosjektleder for den videre satsningen, har siden 2016 vært involvert i foreningens kontinuerlige arbeid for å skape fremtidens håndverkere som mestrer både å bygge nytt og kunsten å reparere og lære av fortiden.
Prosjektet «Kulturminner for alle» (2016-21) var utgangspunktet for foreningens satsing på rekruttering, som så i 2022 ble etterfulgt av prosjektet «Håndlag».
– Dette bidro til å tydeliggjøre sammenhengen mellom kulturminnevern og håndverkskunnskap og la grunnlaget for en mer helhetlig forståelse av foreningens samfunnsoppdrag, sier Skagen Paulson.
Rekrutteringen har hele tiden stått sentralt i arbeidet og begge prosjektene har på hvert sitt vis bidratt til å synliggjøre tradisjonshåndverk som et relevant, framtidsrettet og meningsfylt fagfelt.
Fortidsminneforeningen har aktivt brukt egne eiendommer som læringsarenaer, der unge håndverkere, studenter og andre interesserte har fått praktisk erfaring med autentiske bygninger, materialer og metoder. Som landsdekkende frivillig organisasjon er foreningen i en unik posisjon til å skape gode arenaer for desentraliserte prosjekter, takket være foreningens utstrakte nettverk og kompetanse på norsk kulturminnevern.
– Kursene og workshopene har vært svært populære. Slik situasjonen er i dag, så er det få ordinære utdanningsinstitusjoner som lærer bort disse fagene. Unge håndverkere har derfor få tilbud for å kunne lære seg tradisjonshåndverk, men dette håper vi i enda større grad å endre på med vår nye satsing de neste årene, sier Skagen Paulson opprømt.
Paradigmeskifte
Prosjektet har oppstart i 2026 og varer til 2030. Å etablere et landsdekkende nettverk står sentralt, der det er viktig å få landets fylkeskommuner med på laget, som både skoleeiere og forvaltere av kulturarv.
– På den måten kan vi sikre en bredere rekruttering, kompetanseutvikling og langsiktig videreføring, ifølge Skagen Paulson.
– Ambisjonen er å nå ut til unge håndverkere i hele Norge og etablere et nasjonalt nettverk som sammen med foreningen skal jobbe for at mer tradisjonshåndverk kommer tilbake inn i skoleverket og forhåpentligvis på pensum, forsetter Nodland.
For en bærekraftig fremtid
Gjennom tidens løp har kunnskap gått i arv fra generasjon til generasjon når det kommer til godt håndlag. I dagens sekulære utdanningssystem mister vi mye av den rytmen som håndverk trenger for å gå fra hånd til hånd. Mengdetrening og erfaring får liksom ikke plass i skoleverket. Derfor er det viktig at Fortidsminneforeningen nå får mulighet til å iverksette inspirerende fagtilbud for unge slik at de på egenhånd kan utvikle seg og finne veien inn i dette segmentet.
I tillegg vil en grønnere byggenæring kreve stor omstilling. Håndverk for fremtiden handler også om at fremtidig arbeid med bygg skal løfte reparasjon, gjenbruk, sirkulærøkonomi og bedre varighet og kvalitet. Vi skal lære av fortiden når fremtidens håndverkere skal utdannes.
– Vi skal gjennomføre kurs og utvikle læringsmateriale for å forhindre at vesentlige håndverkstradisjoner og materialkunnskap bokstavelig talt dør ut med de få som fortsatt kan det. I noen av fagene risikerer vi å ikke lenger ha håndverkere til å ta vare på deler av bygningsarven vår om vi ikke får snudd utviklingen. Derfor takker vi Sparebankstiftelsen DNB for at de ser viktigheten av prosjektet og for den generøse pengesummen, konstaterer en fornøyd avdelingsleder.