Publisert 05.10.2022
Tidligere styreleder i Fortidsminneforeningen Margrethe C. Stang sto for overrekkelsen av Hedersnålen. Hun fremhevet spesielt den sosiale og humanitære tilnærming som kjennetegner Kristine Kaasa Moes arbeid med bygningsvern; ståpåviljen, evnen til å motivere folk til dugnad og hennes fantastiske samarbeid med barnehage, skole og sykehjem. For å sitere Hedersnål-mottakeren selv: "På tunet er de demente, men når de kommer over dørstokken her, er de informanter og kilder, de kan huske hvordan låna var før."
Her er begrunnelsen for tildelingen i sin helhet:
Kristine Kaasa Moe har gjort en innsats for bygnings- og kulturvern som få andre kan vise maken til. Utgangspunkt var at for 30 år siden skulle den mektige, i dag 300-år gamle Prestegårdslåna ved Melhus kirke, rives for å utvide kirkegården og fordi den var "noe gammelt rask". Den hadde en tid vært eid av kommunen, som alt hadde revet driftsbygninger og rasert hagen. Kristine tok kampen mot kirkelige og kommunale myndigheter samt en lokal folkemening av betydelig omfang.
Tross betydelig og til tider nådeløs motstand nådde Kristine frem hos kulturvernmyndighetene, og i 1996 ble både Prestegårdslåna og området rundt den fredet. Men den var stadig kommunal eiendom, og den oppspaltede bruken det ble lagt opp til, ville ikke gagne ivaretakelsen av kulturminnet. Kristine ville i stedet at en venneforening skulle få hele ansvaret, og at låna skulle eies av en stiftelse. Hun vant den kampen også. I disse kampene viste Kristine en urokkelighet og evne til både å stå oppreist og til å stå på som mange nedkjempede bygningsvernere kunne ønske seg.
Men det har også svært sentralt for Kristine at bygningen ikke bare skulle vernes mot motkreftene. Den skulle settes i stand og vedlikeholdes etter antikvariske prinsipper. Seg selv lik overlot hun heller ikke her noe til tilfeldighetene, men ba om (les insisterte på) og fikk hjelp fra de fremste fagmiljøer og fagfolk innenfor forvaltningsapparatet og håndverkerstanden.
De ble raskt mindre vanskelige å be etter hvert som den høye kvaliteten på såvel kulturminnet som arbeidet som foregikk der ble kjent. Her er hun blitt belønnet med at Prestegårdslåna, i motsetning til mye annen fredet bygningsmasse, oppnådde regjeringens målsetting om å være istandsatt til vedlikeholdsnivå i 2020.
(Teksten fortsetter under bildet)
For Kristine er bygningsvern og kulturvern en og samme sak. Prestegårdslånas historie er ikke bare bygningene har stått der, den er det livet som har vært levd der og den samfunnsmakt som har vært utøvd derfra. Derfor har hun sørget for omfattende innsamling av arkivmateriale fra lånas lange historie, slik at dette blir en del av det kulturminnet som ivaretas og formidles. Hun har også greid å få donert tilbake en betydelig mengde møbler, gjenstander og arkivalia fra etterkommere av de som har levd og virket der.
Helt vesentlig for Kristine har det vært at Prestegårdslåna skal driftes på en måte som integrerer den i og er til nytte for det omkringliggende samfunn. Dette har kommet til uttrykk på ulike vis.
Som lærer i Melhus har hun sørget for at alle 3.klassinger får en skoledag i låna, hvor de lærer om alt det spennende som finnes der og hvorfor det er viktig å ta vare på historien, også i det små hjemme hos seg selv. Etter hvert har mange av disse nådd voksen alder og ser på Prestegårdslåna som en del av sin lokale identitet. Dette tiltaket har bidratt sterkt til at det nå er en kulturpolitisk umulighet i Melhus ikke å støtte ivaretakelsen av låna og virksomheten der.
For å gi andre enn de lokale bygningsvernere og kulturhistorikere et eierskap til låna, kom Kristine tidlig i gang med møteserien "Onsdagskveld i låna", som byr på konserter og foredrag både av lokale og nasjonale størrelser, samt fri entre og gratis servering. Hittil har det vært over 300 slike arrangement, med god, av og til overveldende oppslutning fra lokalmiljøet.
Kristine har lagt betydelig vekt på at det kulturvernfaglige arbeidet som foregår ved låna skal komme andre kulturminner og kulturvernere til nytte ved å ha overføringsverdi. Flere typer tiltak sikrer dette.
Det er hittil publisert 13 bøker, i samarbeid med et profesjonelt forlag. Noen av disse inneholder faksimiler og transkripsjoner av det arkivmaterialet som er undersøkt. Andre er beskrivelser av de forskjellige antikvariske prosjektene som har vært gjennomført, inkludert rapporter fra håndverkere. Foruten konkret faglig kunnskap, er fortellingene om prosjektene inspirerende for de som ønsker å starte opp et verneprosjekt.
(Teksten fortsetter under bildet)
Kristine har arrangert en lang rekke kurs innenfor praktisk bygningsvern, som komposittmaling, kalkmaling, og tjærebredning, og også mer teoretisk bygningsvern. Mye at dette er dokumentert i bøkene. Et stort poeng er at de praktiske kursene har utløst kursstøttemidler som har kommet ivaretakelsen av låna til gode, ved at denne har blitt brukt som konkret arbeidseksempel.
Kristine har selv tatt i bruk disse opparbeidede kunnskapene i det andre omfattende kulturminneprosjektet hun nå leder, Stiftelsen Gamle Hovin. Hit ble hun hentet inn av en vernegruppe som følte at de trengte tilførsel av bygningsvern- og prosjektkompetanse, og som visste at dette fantes hos den person som hadde lyktes med Prestegårdslåna.
Kristine er blitt kjent ikke bare i Melhus men i regionen som en dyktig rådgiver. Også det offentlige kulturvern henviser til henne. Gjennom sitt virke har hun blitt ikke bare tilegnet seg kunnskaper som antikvar og håndverker. I stor grad har hun opparbeidet erfaring med hvor man skal henvende seg i forvaltningen og hos private tilskuddsgivere, og ikke minst om hvordan søknader skal utformes. Dette rådgivningsarbeidet har hatt et omfang som sterkt nærmer seg et bygningsvernsenters nivå, så sterkt at både hun og vi i styret -for Stiftelsen Prestegårdslåna ser det naturlig å søke finansiering til å fortsette virksomheten ved å etablere et bygningsvernsenter med fast lønnet arbeidskraft.
For det hører med til historien at all den innsats Kristine har gjort, har vært frivillig. Faktisk har hun ikke bare brukt all sin fritid, hun gikk i sin tid ned i stilling for å få mer tid til sitt kulturvernarbeid, og hun har også gitt store økonomiske tilskudd til enkeltprosjekter.
Kristine fikk forrige måned Kongens fortjenestemedalje for sin innsats. Hun fortjener at også kulturvernet selv viser sin anerkjennelse for hennes usedvanlige innsats ved å ære henne med en utmerkelse. Vi innstiller derfor på at Kristine Kaasa Moe blir tildelt Fortidsminneforeningens hedersnål.
Trondhjem, 14. desember 2020
På vegne av styret i Den trønderske avdeling
Johan Sigfred Helberg
Styreleder
Å tildele Hedersnålen til Kristine Kaasa Moe ble bestemt av hovedstyret i 2020. Grunnet koronapandemien ble den planlagte overrekkelsen utsatt to ganger. Vi gleder oss over at Kristine nå endelig har fått sin hedersnål på jakkeslaget. Gratulerer!
Mail