Publisert 23.10.2026
Trude Knutzen Knagenhjelms innlegg til komitemedlemmene i sin helhet:
I dag vil jeg kun ta opp en ting, og det er at regjeringen foreslår å fjerne hele museumstilskuddet til Fortidsminneforeningen på 5,6 millioner kroner. Brått og helt uten forvarsel. Vi ba om en nødvendig opptrapping, og svaret er å sette tilskuddet til null.
Gjennom ti år med denne bevilgningen har vi gradvis bygget opp museumsvirksomheten, fra 160 000 til 230 000 besøkende (40% økning). Nå fjernes grunnlaget for arbeidet som har gitt disse resultatene.
Vi driver Norges mest desentraliserte friluftsmuseum. Museer med sammenlignbare besøkstall får gjerne mellom 20 og 40 millioner kroner i årlig statlig støtte. Vårt museumstilskudd er 5,6 millioner.
Vi ber om å få det tilbake, og opprettholder vårt opprinnelig innspill om ytterligere seks millioner.
Vi eier mer enn 40 historiske eiendommer over hele landet, deriblant åtte stavkirker, Steinvikholm slott, et skogfinnetorp og en sjøsamisk gård. Med støtte fra fagfolk arrangerer våre frivillige kurs, festivaler og aktiviteter for barn og voksne.
Vi er Norges svar på National Trust i England, og i over 180 år har vi vært en pådriver for norsk kulturminnevern. Uten oss ville vi ikke hatt klenodier som Urnes stavkirke, som er på UNESCOS verdensarvliste.
Vi fant på Riksantikvaren i 1912, Museumsforbundet i 1918, Kulturminnefondet i 2002 og var sentrale i Kirkebevaringsfondet i 2024.
Staten kan stryke bevilgninger og legge ned virksomheter. Men vårt oppdrag har ingen sluttdato.
Vi har et formål: å ta vare på kulturminnene og fremme deres betydning. Det har vi gjort i 182 år og det vil foreningen fortsette med, uansett økonomiske betingelser.
Men viljen vår kan ikke erstatte fagfolkene. Dugnad kan ikke dekke alle kostnadene.
Kuttet fjerner finansieringen av 3,7 museumsfaglige årsverk sentralt og to regionale halvstillinger. Vi risikerer å miste uerstattelig kunnskap om stavkirkene. Frivillige mister rådgiverne sine. Barn mister tilbud.
Også vedlikeholdet rammes. Fagfolkene som nå forsvinner, søker om penger til istandsetting og følger opp arbeidene. Prosjektmidler hjelper lite uten folk til å gjennomføre prosjektene.
Dette handler også om beredskap. Våre frivillige danner et vern rundt kulturminnene. De følger med, tar ansvar og holder historien levende.
Men så symboltunge kulturminner krever også solid fagkunnskap. Vi må kunne møte forenklinger og misbruk av historien med kunnskap – særlig på vei mot 2030.
Gjenopprett tilskuddet. Styrk det. Og sikre en varig løsning før fagmiljøet forsvinner.
Det tar år å bygge et fagmiljø. Det kan rives ned i ett eneste budsjett.
OPPFØLGINGSSPØRSMÅL
Fortidsminneforeningen fikk spørsmål fra to av komiteens medlemmer, Morgan Langfeldt (Frp) og Mirell Høyer-Berntsen (SV), som begge ønsket å vite hvilke konkrete konsekvenser kuttet vil få for foreningens drift, om det for eksempel vil kunne føre til stengte stavkirker.
Trude Knutzen Knagenhjelm:
– De konkrete konsekvensene er at vi mister 3,7 årsverk i foreningens administrasjon, både sentralt og regionalt. De utgjør det lille støtteapparatet vi har til de frivillige som er med på å holde dette museet åpent året rundt. Det går utover forskning og kunnskapsproduksjon, formidling og trygg ivaretakelse, rett og slett å ta vare på de byggene vi skal formidle og holde åpne for publikum. Mange av disse er nasjonale symboler.
– For oss er det ikke aktuelt å stenge dørene, vi har holdt dørene åpne på disse eiendommene i 180 år, det er ikke det det er snakk om. Det er snakk om kvaliteten på hvordan det gjøres, at det gjøres på en forsvarlig museumsfaglig måte. En varig finansiering er viktig for oss fordi det å ha ansvar for så symboltunge kulturminner som vi har, fordrer en kontinuitet. Det å skrive en søknad til kirkebevaringsfondet krever fagkunnskap, det krever oppfølging for å gjennomføre prosjektene og det må rapporteres. De frivillige kan ikke bære det ansvaret alene.