Publisert 10.03.2023
«Vi ønsker med dette å nominere Janne Wilberg til Urnesmedaljen for sitt lange virke i kulturminnevernet – et virke som vil komme fagfeltet til nytte også i fremtiden. Historien til Janne har altså ikke nådd sin ende, men en heder på veien er på sin plass.»
Slik innleder Marte Oftedal, Morten Stige og Mathilde Sprovin sin begrunnelse for å nominere Oslos byantikvar de siste 12 årene til Urnesmedaljen, Fortidsminneforeningens høyeste utmerkelse. Hovedstyret som vedtar kandidater til denne utmerkelsen var helt enig!
Fredag 10. mars kunne generalsekretær Ola H. Fjeldheim overrekke medaljen, som del av den store avskjedsfesten for Janne Wilberg i Byantikvarens lokaler i Oslo. Som byantikvar, fagperson og kommunikator har hun satt dype spor etter seg og lovordene var mange i den lange rekken av taler. Da det ble Fjeldheims tur trakk han frem hennes integritet og mot:
– Janne har talt der andre har tiet og har vært svært uredd i møte med medier, politikere og andre byutviklingsaktører. Hun er ikke snudd kappen etter vinden, men tatt viktige verdikonflikter på en direkte og åpen måte. Samtidig har hun vært pragmatisk og aldri redd for å gå i dialog med en motpart som ønsker å se på muligheten for å finne omforente løsninger.
Selv sier Janne at hun nå blir aktivist og planlegger pensjonist-lenkegjeng sammen med andre aktører med fartstid i kulturminnevernet og byplanleggingen.
Gratulerer med Urnesmedaljen, Janne. Fortidsminneforeningen gleder seg til å nyte godt av også ditt fremtidige engasjement!
«Vi ønsker med dette å nominere Janne Wilberg til Urnesmedaljen for sitt lange virke i kulturminnevernet – et virke som vil komme fagfeltet til nytte også i fremtiden. Historien til Janne har altså ikke nådd sin ende, men en heder på veien er på sin plass.
Vi ønsker med dette å nominere Janne Wilberg til Urnesmedaljen for sitt lange virke i kulturminnevernet – et virke som vil komme fagfeltet til nytte også i fremtiden. Historien til Janne har altså ikke nådd sin ende, men en heder på veien er på sin plass.
Janne Wilberg avslutter våren 2023 sitt andre åremål som Byantikvar i Oslo. Hun har med det hatt en lang karriere innen kulturminnevernet i Norge. Hennes virke har gitt tilskudd til og utvikling av faget innen de fleste lag av den offentlige forvaltningen, samt det frivillige kulturminnevernet.
Janne Wilberg er utdannet kunsthistoriker og leverte sin magistergradsavhandling i 1991: Fra allmueskole til folkeskole: skolebyggeriet i Christiania 1730-1900, med hovedvekt på tiden fra 1860. I tillegg til en grundig arkitekturhistorisk fremstilling av det norske skolebyggeriet og dets idealer, gir avhandlingen en fremstilling av hvorledes skolearkitekturen også var påvirket av utvikling innen pedagogikkens fagprofesjoner. En kobling som falt Janne naturlig, da hennes oldemor var pedagogikkpioneren Anna Sethne.
På begynnelsen av 1990-tallet arbeidet Janne hos Riksantikvaren. Hun var særlig engasjert i prosjektet «Fredning av det 20.århundrets arkitektur». Dette prosjektet var på mange måter et pionerarbeid når det gjelder vern av nyere arkitektur og dokumentasjon av kulturminner fra samtiden. Prosjektarbeidet ledet til økt oppmerksomhet rundt helhetlige miljøer med arbeiderboliger, bygninger fra funksjonalismen, ferdighus, gjenreisningsarkitektur og drabantbyer.
På midten av 1990-tallet startet Janne i Forsvarets Bygningstjeneste (senere Forsvarsbygg), i «Forsvarets kulturminneprosjekt» som etter hvert dannet grunnlaget for utviklingen av sterke faglige enheter i Forsvarsbygg knyttet til kulturminneforvaltning i forsvarssektoren. Janne var helt sentral i arbeidet med «Landsverneplan for Forsvaret». Dette ble starten på et mangeårig engasjement for kulturminner knyttet til forsvarshistorie.
Gjennom dette arbeidet har Janne samlet og formidlet et stort og vesentlig bidrag til kunnskap og formidling av særlig andre verdenskrigs kulturminner, og hun er stadig en av landets fremste eksperter på området. Hun har også bidratt vesentlig til utvikling og tilrettelegging av de nasjonale festningsverkene for et bredt publikum med målet om «Nytt liv på historisk grunn».
Janne har også vært en sentral bidragsyter i arbeidet med landsverneplaner og vern av statens kulturhistoriske eiendommer i sivil sektor. Landsverneplanarbeidet i forsvarssektoren var en forløper for det store prosjektet «Statens kulturhistorisk eiendommer» (SKE) som ble forankret i kgl.res «Forvaltning av statens kulturhistoriske eigedommar» i 2006 og i landsverneplaner for alle statlige sektorer. Janne satt i referansegruppen for SKE-prosjektet, og gjorde gjennom mange år en viktig innsats for å tydeliggjøre statens ansvar for oppfølging av sine kulturhistoriske eiendommer, også i sivil sektor. Janne bidro også aktivt inn i arbeidet med flere av sektorplanene, særlig i forbindelse med helsesektorens plan, der hun hadde en sentral rolle.
I alle disse prosjektene har Jannes inngående fagkunnskap om ulike typer kulturminner kombinert med et sterkt engasjement og usedvanlige evne til formidling gitt vesentlige resultater når det gjelder vern av kulturhistorisk eiendom.
Når Janne nå i 2023 går av etter 12 år som byantikvar i Oslo kan hun se tilbake på en stor innsats for Oslos kulturminner. Hun har hele tiden ivaretatt den kulturminnefaglige integriteten, samtidig som hun har vært en brobygger mot både næringsliv og politikere. Hennes engasjement og åpne og direkte stil har invitert til dialog og gitt økt forståelse for viktigheten av kulturminnene i byutviklingen. Ikke minst har Janne vært opptatt av å bruke mediene til å fremme kunnskap og engasjement for å ta vare på historiske byverdier.
Janne har talt der andre har tiet og har vært svært uredd i møte med medier, politikere og andre byutviklingsaktører. Hun er ikke snudd kappen etter vinden, men tatt viktige verdikonflikter på en direkte og åpen måte. Samtidig har hun vært pragmatisk og aldri redd for å gå i dialog med en motpart som ønsker å se på muligheten for å finne omforente løsninger.
Personlig stil og bevisstheten om muligheten til å utnytte handlingsrommet som ligger i stillingen, har gjort at Byantikvaren har fått beholde sin posisjon og nødvendige tilgang på ressurser til tross for at etaten med Janne i spissen noen ganger utfordrer andre kommunale interesser.
At Janne hele tiden har vært svært aktiv både som artikkelforfatter og formidler gjennom foredrag og byvandringer er usedvanlig. Ikke mange greier å forene en så tung lederjobb med faglig produksjon.
I tillegg til sitt arbeide har Janne vært, og er, en ressurs for det frivillige kulturminnevernet, blant annet gjennom sitt engasjement i Fortidsminneforeningen. Alltid er hun den som tilrettelegger for at aktører kan arbeide sammen og som Byantikvar har hun vært en pådriver for god og produktiv kontakt med Oslo og Akershus avdeling. Hun møter gamle og unge med samme hjelpsomhet og sin oppriktige interesse. Av de mer formelle verv er plassen i årbokkomiteen i årene 1992-2003. Dessuten var hun gjesteredaksjonsmedlem for årboken om krigsminner i 2016. Alt sammen et viktig arbeid for Fortidsminneforeningen og det frivillige kulturminnevernet.»
Marte Oftedal, Morten Stige og Mathilde Sprovin
Oslo, 30. januar 2023
Fortidsminneforeningens hovedstyre sier seg helt enig og hedrer Janne Wilberg med Urnesmedaljen.
Mail