Konsesjonssystemet hindrer bevaring
Publisert 10.09.2020
Drømmer du om å ta over et gammelt gårdsbruk, restaurere det og skape ny næring? Da kan du vente motstand. Fra kommunen og konsesjonssystemet.
Fraflyttede og forfalne gårder rundt om i landet kan være en viktig ressurs om tilflyttere får kjøpe dem og restaurere bygningene. Dessverre ser vi at konsesjonssystemet kan sette en stopper for dette, og eiendommene ender opp med å bli tilleggsjord for nabogården.
Vi kunne nylig lese om Annette Myhre Hansen og Sondre Haugen som kjøpte gården Bruserud i Midt-Telemark. Huset var i for dårlig stand, og prisen for høy, mente kommunen. Dermed fikk ikke paret konsesjon, og får ikke drive eller bo på eiendommen. Sondre Haugen er murer og tømrer, og vil sette i stand hovedhuset mens de bor der. De er altså villige til å gjøre disse investeringene og arbeidet som trengs. Et firkantet system hindrer tilflytting, ny bruk, og bevaring av hus som behøver istandsetting. I verste fall må de selge gården og taper opp mot en million kroner.
KOMMUNEN SA NEI TIL NY AKTIVITET
I Vågå så vi i 2019 hvordan et ungt par ikke fikk mulighet til å slå seg ned og skape aktivitet i gamle hus, dels fordi kommunen mente de var uforholdsmessig dyre å bevare. Kommunen la vekt på at krav om istandsetting var for dyrt og tyngende, og godtok salg som tilleggsjord for naboeiendommen. Det ble sagt at husene var kondemnable. Samtidig var det et ungt par som ville slå seg ned på eiendommen, restaurere husene og skape aktivitet i dem. Fortidsminneforeningen støttet dette initiativet, men nådde dessverre ikke frem. Også her ble konsesjonssystemet brukt som et hinder for tilflyttere som ville investere i kulturarven og skape ny aktivitet.
Kjenner du til lignende tilfeller? Kontakt Bo Alexander Granbo, myndighetskontakt i Fortidsminneforeningen.
Ingrid Blessom og Vegard Hunderi som har istandsatt viktige kulturhistoriske bygg møtte også motstand, i form av "konsesjonstrolla på Heidalsskogen", som de beskriver i sitt leserinnlegg 9. september. Paret som selv eier og istandsetter gården Uleberg mener at det sender «svært negative signal til unge folk som vurderer å busetje seg i distriktet. Vi får ofte spørsmål om vi tilrår vener og bekjente å flytte til Nord-Gudbrandsdalen – før var svaret eit rungande JA, nå er vi neimen ikkje så sikre lengre.»
- Bak konsesjonsavslagene ligger det ofte en tanke om at en spesifikk person skal få eiendommen som tilleggsjord, sier Ingrid Blessom. - Dette er en tragedie for alle de historiske husene som da står og forfaller og som i stedet kunne blitt tatt vare på. Småbrukene er distrikt-Norges gull som kunne tiltrukket seg unge mennesker som ønsker å redde husene og skape ny aktivitet. Det paradoksale er at kommunen ofte argumenterer for konsesjonsavslag ut fra ønske om økt bosetting, men resultatet er jo at det motsatte skjer.
SYSTEMET GIR URIMELIGE UTSLAG
Mens konsesjonsloven skal sikre bosetting og ivaretakelse av kulturmiljø er virkeligheten ofte en annen. Kommunens store skjønnsfrihet går ofte på bekostning av de som vil satse på ny drift og ta vare på bygningsarven. Konsesjonssystemet må sikre bevaring av kulturmiljø og oppmuntre tilflyttere som vil ta i et tak og bygge seg opp. Saken i Bruserud bør være en vekker for politikere, og viser hvor urimelige utslag systemet kan få for unge tilflyttere som vil ta vare på hus som trenger dem.
LES OGSÅ:
Mail