Publisert 21.05.2026
Tekst av redaksjonen
Folkebladet meldte 10. mai i år at reiselivsselskapet Norrøna Adventure, har lagt frem planer om et sjøbasert hotellprosjekt som vil rive fiskeværet på Skjåholmen. Selskapet har ikke tenkt å bevare bygningen og «vurderer at det ikke er økonomisk forsvarlig å sette det i stand».
Senja kommune har vært åpne for at Norrøna Adventure kan gå videre med planene om rivning til tross for sterke reaksjoner fra Troms avdeling.
Til samme avis i 2024 kunne styreleder i Troms avdeling, Lill-Karin Elvestad, melde at det selvfølgelig er mulig å bevare Kråkeslottet.
- Alle som har drevet med bygningsvern, kulturminner og gamle hus vet godt at det som ved første øyekast ser riveklart ut, ikke er det. Vi kan ikke forstå at Kråkeslottet skal være i så dårlig stand at Norrøna ikke ser seg tjent med å bevare det.
Kuraterte opplevelser
Norrøna Adventure har bygget sin merkevare på natur, bærekraft og kulturarv med å tilby skreddersydde turer til natursteder i Norge og hele verden siden slutten av 1970-tallet. Fiskeværet på Skjåholmen ligger idyllisk til langs stranda på Bøvær.
I 2024 utalte Norrønas eier, Jørgen Jørgensen til NRK at beliggenheten er et fantastisk sted. – Senja er en ukjent perle internasjonalt. Vi ønsker å vise verden den fantastiske naturen og menneskene her, og gi gjestene opplevelser de ikke kan få noe annet sted.
Innsalget til disse turene er ofte kuratert rundt opplevelsen av historie, stedstilhørighet og kystkultur internasjonalt. Fortidsminneforeningen mener den faktiske kulturarven på Senja blir behandlet som et hinder i møte med kommersiell utvikling.
Lang fartstid
Kråkeslottet på Senja var opprinnelig et fiskebruk, med tradisjonell produksjon av saltfisk og tørrfisk, til driften ble lagt ned på 1960-tallet. Etter ti år med forfall ble det reddet av Ulf Willgohs Knudsen, og senere tok Georg Blichfeldt arven videre.
Kråkeslottfestivalen, som har vært arrangert på stedet siden 2004, viser hvordan det unike kulturminnet har hatt en viktig funksjon som kulturarena, og i 2023 skrev en rekke nasjonale artister under et opprop for å bevare bygget.
Til tross for at Kråkeslottet til 2023 var en populær kulturdestinasjon legges det til grunn i Norrønas fremlegg at "Ut fra en første bygningsfaglig vurdering legges til grunn i planarbeidet at eksisterende bebyggelse er forutsatt fjernet pga. dårlig byggeteknisk tilstand."
Fortidsminneforeningen reagerer sterkt på denne fremstillingen, en enkel istandsetting for videre bruk er fullt mulig. Norske fiskerbruk har lang erfaring med storm og stille, dessverre også med utbyggere uten forståelse for kystens verdier.
Selv om området rundt holmen er avsatt til hensynsone kulturmiljø, «Innenfor sonen skal hensynet til kulturminner og kulturmiljø gis prioritet. Tiltak som kan forringe kulturmiljøet må ikke tillates», tar ikke Senja kommune hensyn til dette. Utvalg for samfunnsutvikling har godkjent at Norrøna Adventure kan gå videre med utredning av rivning og nybygg i strid med egne vedtak.
Begrunnelser fra Norrøna
Ifølge Folkebladet, skal Norrøna Adventures prosjekt «omfatte rundt 19 hytter, restaurant og resepsjon på selve holmen, samt et servicebygg på landsiden». Videre i dokumentene blir det lagt frem at «dagens bygg har dårlig teknisk tilstand og ligger lavt i terrenget, utsatt for havnivå, stormflo og bølger.»
«Utbygger vurderer at det ikke er økonomisk forsvarlig å sette det i stand. Samtidig konkluderes det med at kulturmiljøet og kulturminnene vil bli sterkt forringet uansett om bygget rives eller forsøkes gjenoppført.»
Fortidsminneforeningen vil understreke at klimatilpasning ikke er et generelt argument for å rive identitetsbærende kulturmiljøer langs kysten. Alternative mindre inngripende løsninger bør grundig vurderes, hvis ikke vil norsk kysthistorie forsvinne uten tilstrekkelig begrunnelser.
Myndighetskontakt og vernesaksansvarlig i Fortidsminneforeningen, Eirik Bøe, mener at saken reiser et større spørsmål om hvordan vi verdsetter vår egen kulturarv.
- Norske reiselivsaktører henter inspirasjon fra historiske kystmiljøer over hele verden, men møter ofte den hjemlige kulturarven med langt lavere ambisjoner for vern og videreføring.
- Hvordan rivningen av et fiskerimiljø fra tidlig 1900-tall kan omtales som bærekraftig transformasjon er vanskelig å forstå. Hvor ble det av selvtilliten i møte med norsk kulturarv?
Bekymringsfull presedens
Fortidsminneforeningen oppfatter ikke at alternative bevarings- og klimatilpasningsstrategier er tilstrekkelig utredet i denne saken, og om rivning er valgt før mindre inngripende løsninger er vurdert godt nok.
Dette er vurderinger som må foreligge før tiltakshaver går videre. Kråkeslottet er ifølge reguleringsplanen ikke et ordinært bygg, men et kulturmiljø med stor kulturhistorisk verdi og sterk tilknytning til landskapet og kysthistorien på stedet.
Utviklingen bryter med det åpne og tilgjengelige friluftstradisjonen langs norskekysten. Trendene til privatisering av norske kulturmiljøer har økt kraftig de siste årene og setter en presedens vi stiller spørsmålstegn til.
Kråkeslottet representerer allerede sterke opplevelser som kulturbærer og kulturminne lokalt. Hva med å fortelle denne historien?