Publisert 10.12.2025
I november var det klart. Sparebankstiftelsen Hedmark og Fortidsminneforeningen skal videreføre tilskuddsordningen Kulturarv Hedmark. I tre nye år skal 19 millioner kroner deles ut til kulturminner, tradisjonshåndverk og istandsettingsprosjekter med god allmenn-nytte.
11,5 millioner kroner, 221 søkere og 81 bevilgede istandsettingsprosjekter senere er de tre første årene i Kulturarv Hedmark et faktum. Både Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen Hedmark har stått i et prosjekt som har gitt kulturminnevernet i det tidligere fylket Hedmark et stort løft.
Med et bidrag på 13 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen har foreningen, sentralt og i samarbeid med avdeling og lokallag, sørget for gjennomføringen av prosjektet hvorav 1,5 millioner kroner har blitt satt av til flere kurs i tradisjonelle håndverksteknikker. Dette for å stimulere skoleelever, etablerte håndverkere og rekruttering av unge på vei inn i håndverksfagene.
Gode erfaringer
Sparebankstiftelsen Hedmark har hatt svært gode erfaringer med samarbeidet med Fortidsminneforeningen og satsingen Kulturarv Hedmark i løpet av tilskuddsordningens levetid.
- Vi ser at resultatene av prosjektet gjør at mange verneverdige bygninger i Hedmark nå blir tatt vare på og at vi har økt kunnskapen om tradisjonelt bygningsvern. Vi skal nå heve ambisjonene ytterligere og vi har store forventninger til hva vi skal få til også de neste tre årene, sier gavesjef Kristin Vitsø Bjørnstad i Sparebankstiftelsen Hedmark.
Prosjektleder i Kulturarv Hedmark, Cathrine Lillo-Stenberg, er også takknemlig for et tillitsfullt samarbeid som har utviklet seg godt.
- Sparebankstiftelsen har klare rammer å forholde seg til, mens Fortidsminneforeningen må ivareta kulturminnenes behov. Noe som har gitt gode diskusjoner, en felles forståelse og tydelighet i prioriteringene.
Hvilke prosjekter har benyttet seg av tilskuddet? Lillo-Stenberg kan fortelle om en voksende glød fra de befaringene hun har vært på.
- Bedehus, låver, svalgangsbygninger, skogfinske kokkhus og en taterbolig i Tolga. Mange av de vi har møtt på befaring har hatt en lignende historie som har handlet om en som kommer på besøk og sier: 'Oi, for en fin plass du har'. Rett og slett en "øyeåpner" som har trukket fram noe helt spesielt. Kulturarv Hedmark handler om lokal identitet og en stolthet.
- Arbeidet med å styrke håndverkerkompetanse er en langsiktig innsats og vi ser at skolekursene fungerer svært godt. Samarbeidet med lærlingkontoret i Hedmark er et viktig steg for å nå ut bredere.
Vitmaininnsprøytning
Satsningen har vært en vitamininnsprøytning for lokallagene i tidligere Hedmark som ser verdien av løftet Kulturarv Hedmark gir.
- Fra november i fjor har vi arrangert Bygningsvern-kafé hvor alle som ville delta var invitert til et informasjonsmøter om søknadsskriving. På det siste møtte over 40 personer opp for kaffe og gode diskusjoner. Vi opplever at flere unge blir opptatt av gjenbruk og restaurering, noe som er veldig inspirerende, sier lokallagsleder i Hedmarken, Bjørg Eva Aasen som utdyper hvor verdifullt det er lokalt:
- Vi opplever at vi gjennom disse prosjektene har klart å løfte Fortidsminneforeningen ut til allmennheten - altså at flere folk kjenner til oss som en aktiv forening. Alt det vi driver med er på frivillig basis.
Et av prosjektene hun trekker frem er enhetslåven på gården Blak-Holo på Jølstad i Ringsaker, et prakteksempel på et bygg som kan brukes på en ny måte.
- De røde låvene i Hedmark er signalbygg hvor de har holdt alt fra hester til griser og kuer. Etter at eierne av Blak-Holo fikk midler fra Kulturarv Hedmark har de arrangert kunstutstillinger og årsmøter. Eierne har vært flinke til å fylle rommet med aktivitet, sier Aasen.