Publisert 17.04.2020
Dette er ikke en ren kulturminnemelding, men en kulturmiljømelding. Regjeringen innfører begrepet «kulturmiljø» som samlebetegnelse for «kulturminner, kulturmiljøer og landskap» og bruker det når feltet omtales som helhet. «Kulturmiljøbegrepet understreker betydningen av helhet og sammenheng, samtidig gjøres tilknytningen til den øvrige klima- og miljøpolitikken tydeligere.»
Klima- og miljødepartementet har mottatt totalt 118 skriftlige innspill under arbeidet med kulturmiljømeldingen, blant disse også innspill fra Fortidsminneforeningen. Fjeldheim er fornøyd med at flere av elementene foreningen har vektlagt har fått stor plass i meldingen.
– Vektleggingen av mangfold, lokalt og frivillig engasjement, satsing på utdanning innen tradisjonshåndverk og bygningsvern, økt gjenbruk av bygninger og mer rådgiving til huseiere er alt sammen helt essensielt for å lykkes med kulturminnevernet og helt i tråd med det foreningen har ønsket. Samtidig savner jeg nok flere konkrete og målbare målsettinger, selv om kulturmiljømeldingen tydelig slår fast at disse nå skal utarbeides i form av såkalte bevaringsstrategier.
LES HELE: Melding St. 16: "Nye mål i kulturmiljøpolitikken: Engasjement, bærekraft og mangfold"
Fra bevaringsprogram til bevaringsstrategi
Mens den forrige kulturminnemeldingen opererte med ti bevaringsprogrammer som viktigste verktøy for å nå målene, skal det nå utarbeides bevaringsstrategier. Dette begrunnes i meldingen slik: «Mens bevaringsprogrammene først og fremst har vært knyttet til økonomiske insentiver, er det nå behov for å se bevaring og utvikling i sammenheng med bredere forankring, engasjement, formidling og ulike lovverk. Dette gjelder blant annet behov for å vurdere bruk av ulike virkemidler, ikke bare økonomiske, og for samarbeid med ulike sektorer. For å ta vare på et mangfold av kulturmiljø vil regjeringen derfor utarbeide bevaringsstrategier for prioriterte tema der all virkemiddelbruk skal ses i sammenheng.»
Fjeldheim har ett godt råd til departementet når disse strategiene skal utarbeides:
– Det blir kjempeviktig å få med grasrota, de frivillige organisasjonene. På den måten kan vi sikre det lokale engasjementet for kulturminner, noe som er helt nødvendig for å lykkes med dette arbeidet i framtiden.
Om målene ennå ikke er konkretisert i mye målbart, så inneholder meldingen en rekke ambisjoner og konkretisering av veien videre, under overskriften «Oppfølging». Regjeringen vil for eksempel bedre rammevilkårene for eiere og forvaltere av verneverdige bygninger ved blant annet "å videreføre og utvikle etter- og videreutdanningstilbudet for håndverkere innen restaurering og istandsetting av bygninger og fartøy, vurdere oppstartstilskudd for å stimulere til utvikling av regionale rådgivningstjenester for private eiere av kulturmiljø, vurdere en videreføring av Bygg og Bevar med langsiktige og forutsigbare rammer og følge opp Kulturminnefondet i tråd med intensjonene i Granavolden-plattformen.»
Satser på økt gjenbruk av bygninger
Økt satsing på frivillighet, lokal deltakelse og tradisjonshåndverk er svært viktige punkter i meldingen. Samtidig er det kanskje vektleggingen av sammenhengen mellom gjenbruk av bygninger og klima som kan få den mest vidtrekkende betydningen for kulturminnevernet, altså en erkjennelse av at «det mest klimavennlige huset er det som allerede er bygget».
– Dette vil få betydning for hvordan eldre bygg forvaltes rundt om i hele landet. Kulturminneverdi er fortsatt viktig, men kjensgjerningen at bygningsvern også er bra for miljø og klima, vil bidra til å styrke bygningsvernet fremover, sier Fjeldheim til Aftenposten.
Aftenposten: Regjeringen vil ha gjenbruk fremfor å rive gamle bygg
Hvis staten virkelig går inn for å oppfylle egne ambisjoner og formuleringer i denne meldingen, vil gjenbruk og transformasjon kunne bli utgangspunktet, ikke bare et alternativ. Her er noen utdrag:
«Fortsatt bruk, innovativ ombruk og gjenbruk av eksisterende bygninger og materialer bidrar til å redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk. Det er virkningsfulle tiltak som gir reduserte klimagassutslipp her og nå, og ikke bare en beregnet gevinst i framtiden.»
Videre løftes det fram at det offentlige har en viktig rolle her: "Det er viktig at det offentlige er en aktiv pådriver og går foran med et godt eksempel når det gjelder bruk, ombruk og gjenbruk av den historiske bebyggelsen. Dersom fortsatt bruk av en bygning i offentlig eie ikke lenger er mulig, bør muligheter for annen bruk utredes».
Og enda et: «Bruk, ombruk, gjenbruk og transformasjon kan bidra til at kulturhistoriske verdier ivaretas og kulturmiljøer vitaliseres. Med transformasjon menes her omdanning eller omforming av arealer og bebyggelse. Det kan innebære omforming av et område til å romme nye funksjoner, for eksempel ny bruk av tidligere industribygninger kombinert med ny bebyggelse.»
Kulturarv som sosialt lim
Bærekraft er den røde tråden gjennom meldingen, men ikke kun i en klima/miljø-sammenheng. I meldingen omtales også «sosial bærekraft», som kan forstås som det som skaper sosial tilhørighet og opplevelsen av et godt liv: "Kulturarvens potensial for å oppnå sosial bærekraft ligger hovedsakelig i betydningen kulturarven har for identitet, tilhørighet, livskvalitet og helse for alle. Aktiviteter som skjøtsel, istandsetting og rydding bidrar til å legge forholdene til rette for fysisk aktivitet, gir rikere kulturmiljøopplevelser og gjør det attraktivt å komme seg ut. Kulturarv bidrar dermed til å bygge sosial kapital og til å gi sosial tilhørighet."
Meldingens tre hovedpunkter
På helt overordnet nivå er dette regjeringens nye kulturmiljømål, samlet i tre punkter:
I en kommentar til disse heter det at «målenes rekkefølge innebærer ingen prioritering. De tre målene bygger opp under og supplerer hverandre og skal ses i sammenheng».
Melding St. 16: "Nye mål i kulturmiljøpolitikken: Engasjement, bærekraft og mangfold"
Mail