Publisert 29.07.2020
Buskerud avdeling fikk for to år siden en mynt av typen brakteat i gave fra Torpo stavkirkes venner. For at det skal være lovlig å beholde den og stille den ut, måtte den registreres hos Oldsaksamlingen i Oslo.
Fylkesavdelingens leder Jorunn Wiik kontaktet professor Svein Harald Gullbekk ved Myntkabinettet, og etter en lang og møysommelig prosess kan vi nå glede oss over at brakteaten har fått sin plass i en monter i kirken: Begivenheten markeres under Olsok-konserten onsdag 29. juli. Fra da vil den være utstilt resten av denne sesongen og videre kommende sesonger.
Mynt fra kong Sverres regjeringstid
Hva er så en brakteat? Og hvordan kan vi knytte en slik mynt uten inskripsjon til en bestemt konge? Førsteamanuensis Håkon Roland ved Myntkabinettet skriver følgende om disse gamle myntene og om tiden de stammer fra:
«I Norge var første del av 1100-tallet preget av borgerkrig, indre stridigheter og sølvmangel. Under kong Sverre Sigurdsson (1184-1202) stabiliserte forholdene seg og tilgangen på sølv ble bedre. Myntene fra denne perioden er funnet mange steder rundt om i landet, og er blant de eldste myntene som er funnet i norske kirker.
Kong Sverres mynter er hovedsakelig anonyme, det vil si at de ikke har innskrifter som angir hvem som har utgitt dem. Med få unntak er myntene såkalte brakteater, små mynter som er så tynne at det ensidige preget sees på begge sider av mynten. Kong Sverres brakteater finnes i mange ulike typer, med motiver som kors, bispestaver, bokstaver, geometriske mønstre og ulike figurer. Myntene er i godt sølv, men er blant de aller minste myntene vi overhodet kjenner til fra middelalderen. De kan veie så lite som 0,06 gram – nesten som små sølvpapirbiter.»
Dælifunnet fra 1840 ga svaret
«Men hvordan kan vi vite at alle disse innskriftsløse myntene stammer fra kong Sverre? Vi må tilbake til gården Dæli på Nes i Ringsaker for å finne svaret. Under steinrydning på gården ble det i 1840 funnet en myntskatt med over 5000 mynter. Om lag 4500 av dem var slike anonyme, små brakteater. Men resten av myntene gir oss flere svar.
Funnets yngste mynter, en tysk (1194-1209) og en svensk (1196-1208), forteller at skatten ble nedlagt sent i kong Sverres regjeringstid. Og viktigst av alt, om lag 40 mynter var tosidige penninger og halvpenninger med kong Sverres navn på (REX SVERVS MAGNVS og REX MAGNVS SVERRV). Ingen andre norske konger er representert i funnet.
Dælifunnet er blant de viktigste skattefunnene i Norge siden det gir oss et tverrsnitt av myntene som sirkulerte i landet på slutten av 1100-tallet og stadfester hvilke mynter som ble utgitt av kong Sverre i denne avgjørende perioden i landets historie.»
Mange myntfunn i stavkirkene
Håkon Roland beskriver de tallrike myntfunnene i stavkirkene våre som svært viktige kilder til norsk mynthistorie, bygningshistorie, liturgi og religionshistorie og økonomisk historie. Funnene av kong Sverres brakteater i norske stavkirker forteller oss at de sirkulerte i stort antall i hele landet. Bare i Torpo stavkirke er det til nå kjent 223 mynter eldre enn 1319 og de eldste myntene fra kirken er brakteater fra kong Sverre.
«De første myntene ble funnet i 1881 da graven i østre del av midtrommet ble undersøkt, og en håndfull mynt ble senere levert i 1899. I 1950 ble graven foran korbuen undersøkt, og igjen ble det funnet mynt. Flesteparten av myntene, i alt 163, ble imidlertid levert inn etter Riksantikvarens undersøkelser i 1955.
Myntfunnene i Torpo stavkirke gir viktige bidrag til kirken og bygdas historie, men bidrar også til forståelsen av de religiøse og økonomiske forholdene i Norge i en sentral formativ periode i landet. Jo bedre og mer fullstendig oversikt vi får over myntfunnene i norske kirker, jo viktigere blir materialet for forskningen og for kunnskapen om lokalmiljøer rundt om. Hver mynt teller, noe denne bokstavbrakteaten fra kong Sverre kan være en god illustrasjon på.»
Mail