Publisert 23.06.2026
Tekst: Hedvig Idås
– Jeg var som mange andre som begynner på yrkesfag: skolelei. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å bli tømrer, men interessen for plank og tømmer skiftet til metall etter at jeg fikk prøvd meg. Jeg oppdaget at jeg hadde evner og god geometrisk forståelse og fikk med det øynene opp for blikkenslageryrket.
Blikk for blikk
Etter to år på skole skulle Swensen ut i lære, og det ble ved en sportslig tilfeldighet i Oslo. – Det var VM i Holmenkollen samme uka som jeg hadde praksis, derfor søkte jeg meg til et firma i Oslo. Etter praksisen var de fornøyd og jeg fikk komme tilbake som lærling.
I læra fikk han mange erfaringer og – kanskje enda viktigere – en del nye bekjentskaper. Dette skulle være med på å styre karrieren til Swensen i en ny retning.
– Svenskene jeg ble kjent med i læretiden kunne mange knep innen blikkenslagerfaget og skrøt mye av de finske håndverkerne. Da jeg noen måneder senere kom over en jobbannonse for en stilling i Finland, bestemte jeg meg for å dra dit i håp om å plukke opp et og annet fra de finske håndverkerne, forteller Swensen.
Bratt kurve
Det skulle imidlertid ikke gå helt slik Swensen så for seg. I 2016 flyttet han til den lille byen Kristinestad (Kristiinankaupunki på finsk) nær Vaasa på Finlands vestkyst. Etter planen skulle han gå i lære og arbeide på Kristinestads kyrka, som skulle skifte ut hele taket.
Da han kom til nabolandet i øst jobbet han i én og en halv måned på to andre takjobber før kirkeprosjektet begynte. Kort tid før de skulle i gang ble han utnevnt til arbeidsleder for blikkenslagerne og fikk ansvar for over ti menn og et kirketak på flere hundre kvadratmeter i galvanisert stål.
– Det fantes ingen blikkenslagerskole i Kristinestad, så alle jeg jobbet med var ufaglærte. Finland har vært flinke til å utdanne akademikere, men de har sviktet mange av yrkesfagene, konstaterer Swensen.
Mangelen på lærlinger og håndverkere ga 24-åringen muligheten til å gå inn i rollen som arbeidsleder.
– Det hadde jeg aldri fått muligheten til i Norge, sier han i dag.
Retrett
Etter to intense år i Finland med høyt arbeidspress og mange nye lærdommer takket Simen Vedvik Swensen for seg og returnerte til hjembyen Trondheim og til bygningsvernstudier.
– Jeg bestemte meg tidlig for å bli noe mer enn en som kun monterte vindusbeslag, men det krever mengdetrening og dedikasjon. Derfor søkte jeg meg til Bergen og Akasia for å jobbe på kirkene der og lære av Magne Waagenes. Han har jobbet mye med restaureringsarbeid og har masse å lære bort.
– Mange av de beste blikkenslagerne er født inn i faget, og har ofte en i nær familie som har lært dem grep og metoder som ikke læres bort på skolebenken. Siden jeg ikke har en far eller bestefar som har vært i faget, må jeg lære meg mye på egen hånd. Derfor er det gull å jobbe med og for andre blikkenslagere, for da lærer jeg meg teknikker og triks det ville tatt lang tid å finne ut av alene.
Selv om Swensen allerede i sin korte karriere har gjort mange store jobber, føler han seg aldri ferdig utlært. Det er alltid nye ting å lære, og det er det som holder ham gående og interessert i faget.
– På blikkenslageravdelingen til Akasia er vi fem blikkenslagere; en mester, to svenner og to lærlinger. Variasjonen i arbeidsoppgaver og kompetanseutveksling gjør arbeidsplassen til et solid lærings- og arbeidsmiljø.
I dag er 33-åringen bosatt i Bergen og trives godt, men det er særlig én ting som kunne dratt han tilbake til hjemtraktene.
– Som blikkenslager fra Trondheim er det særlig ett prosjekt jeg må gjøre om jeg får mulighet: en nasjonal helligdom, taket på Nidarosdomen. Skal det byttes ut i løpet av min levetid så håper jeg å få ta en del av jobben.
Navn: Simen Vedvik Swensen
Fra: Byåsen i Trondheim, Trøndelag
Utdannelse: Tiller videregående skole
Yrke: Blikkenslager
Alder: 33 år
FIRE KJAPPE
Hvorfor bør man bli blikkenslager?
Man er høyt og lavt og jobber med alt fra store stålplater til ørsmå detaljer. Det en ikke bør ha, er høydeskrekk!
Hvilke verktøy har du alltid med deg?
«The way of the ninja, the way of the Olfa.» Olfa-kniven må med, den kan brukes til alt. Drar jeg hjemmefra uten den, føler jeg meg naken.
Hva holder du på med akkurat nå?
Nå jobber jeg med å produsere nedløpsdetaljer til Johanneskirken i Bergen. I tillegg fylles dagene av mange småjobber rundt på veldig mange av kirkene i byen.
Hva inspirerer deg?
At jeg aldri er ferdig utlært, det er hele tiden nye ting innen faget som driver meg videre.