Når gode råd er gull verdt

Publisert 24.03.2026

– Et hus er ikke bedre isolert enn der det er dårligst isolert, sier bygningsvernrådgiver Einar Engen. På befaring i Vestfold leser han huset gjennom kuldetrekk langs gulvet og spor der en gammel dør brukte å være. Hvor går grensen for moderne komfort uten at det går på bekostning av sjelen til gamle hus?

Tekst og foto: Joakim Rehaug Roth

I et hus fra 1890 i Holmestrand har huseier bestilt en befaring for å få råd om istandsetting. Siden 2022 har Vestfold bygningsverntjeneste vært på omtrent 160 befaringer for å undersøke, tolke og gi gode råd til huseiere som bor i eldre bygninger, primært fra før 1950-tallet. Tjenesten er i regi av fylkeskommunen og driftes av Fortidsminneforeningen.

Tilbudet treffer et betydelig behov, hvor spørsmål om ulike tiltak til reparasjon, vedlikehold og energieffektivisering har blitt diskutert. Rådgivingen har gitt utslag, ikke bare for vern, men for den daglige komforten mange huseiere søker etter. For mange kan det ofte være vanskelig å vite hvor man begynner.

Når jeg blir med rådgiverne Einar Engen og Christine Sundbø inn i våningshuset, er blant annet isolasjon på agendaen. 

Typiske tegn 

Hva ser man etter når man går inn i et hus? Trekk og luftlekkasjer i trappoppgangen eller langs vinduer, dører og fotlister. Utvendig kan det ofte være problemer med overflatemalingen, taktekke eller fundamenter. Dette er eksempler som går om og om igjen.

– Dette er typiske tegn vi ser på befaringene, sier Sundbø. Ofte bærer disse husene preg av tiltak som har blitt gjort i etapper. Forskjellig kledning på ulike vegger gjør at man ender opp med ulike løsninger. For hus i Vestfold kan variasjon på byggeskikken by på ulike utfordringer.  

– I bymiljøene ser vi mye reisverksbygninger, mens lenger innover i fylket er det mer laft, sier Engen. Dette gir utslag for ulike utfordringer i forhold til huset tetthet og konstruksjon. Alle bygninger er forskjellig og som eier er det viktig å kjenne sitt eget hus. 

– Et hus er ikke bedre isolert enn der det er dårligst isolert. Hvis du bare etterisolerer to vegger, får du begrenset effekt, sier Engen og peker mot ytterveggen.

Små tiltak 

Finnes det enkle svar som kan bedre komforten uten store inngrep? På en tidligere befaring var de i et hus som var kaldt langs gulvet. Her viste det seg at det var en glipe mellom fotlisten og gulvet. 

– Det blåste rett inn utenfra, sier Sundbø. – Varmepumpa var montert oppe under taket, der lufta er varmest. Huseieren fikk ikke helt uttelling for varmen for varmekameraet viste at nede i hjørnet var det vesentlig store forskjeller i temperaturen. 

Det viser seg at små tiltak kan gi en ordentlig uttelling på inneklimaet.  

– På vinteren er egentlig beste tiltak å henge opp et forheng for å stoppe lufta fra å fly gjennom huset, sier Engen. En vanlig misforståelse er ofte hvor tett et gammelt hus burde være. – Hvis det er et gammelt hus, så er det diffusjonsåpent. Det betyr at det er trekken du skal bli kvitt.  

Det vil si at eldre hus tåler fukt og luft på en annen måte enn moderne bygg. Problemet oppstår når lufta trekker ukontrollert gjennom bygningen.

Les huset 

Skal en grense settes for hvor store tiltak man kan eller bør gjøre på et gammelt hus? I stor grad handler det om å opplyse om en kulturhistorisk forståelse av hva de historiske verdiene i huset er. Opprinnelige materialer, originale vinduer og gammel takstein ... 

– Det er viktig å få en oversikt. Det handler om å se huset i en kulturmiljøsammenheng. Dette er noe vi ofte ber huseierne tenke over: "Få oversikt over skadeomfanget og hva som er viktig å ta vare på i selve huset". Når man peker på veggen og viser tidligere spor så ønsker vi å få huseieren til å forstå hvorfor huset ser ut sånn som det gjør. 

Dette er noe bygningsverntjenesten hjelper huseierne med. Et befaringsnotat kan være en god pekepinn for håndverkere som skal orientere seg når de kommer i gang med reparasjoner eller istandsetting. 

– Overordnet så vil vi at huseiere skal forstå at de må ta vare på mest mulig av det som er bygningens historie, sier kollega Sundbø. – Vi er på lag med dem, og målet er å vise at dette er mulig å fikse.  

Slik bestiller du befaring

Bygningsvern- og energirådgiving i Vestfold er en rådgivingstjeneste til eiere av eldre hus og anlegg i fylket. Tjenesten er finansiert av Vestfold fylkeskommune, og driftes av Fortidsminneforeningen. 

I tillegg til å gi råd til eiere, vil det også arrangeres kurs i bygningsvern og tradisjonshåndverk. Følg med på kurskalenderen som oppdateres jevnlig.

Ønsker du gode råd fra en av våre rådgivere? Trykk her for gratis befaring ⇣

Bygningsvernsentre og rådgivning i Norge

Bor du i Agder eller Finnmark? Uansett hvor i landet du befinner deg så finnes det hjelp å få om vedlikehold, istandsetting eller oppgradering av eldre hus. 

Vi har samlet en liste over bygningsvernsentre, museer og fylkeskommuner over hele landet som tilbyr veiledning dersom du står foran et større prosjekt eller bare trenger hjelp til å komme i gang.

Slik tar du grep 

Sett deg inn i husets historie, hvilke tiltak er gjort opp gjennom årene, og gå trinnvis frem for å observere eventuelle skader og utfordringer. Begynn med de helt enkle grepene. Nedenfor er typiske grep og spørsmål bygningsverntjenester kan bistå i.

Mens det fortsatt er kaldt: Kjenn etter hvor kulden kommer inn 

  • Trekker det fra vinduene, eller rundt vinduene? 
  • Kjenner du trekk langs gulvet? 
  • Er noen rom kaldere enn andre? 

Strakstiltak: 

  • Monter tetningslister på vindusrammer mot vinduskarmene (det finnes egne vindusremser i papir som fuktes i vann og limes på, og som lett kan fjernes når våren kommer. Slike vindusremser kan kjøpes i de fleste bygningsvernforretninger)
  • Der det er mulig vil et godt tiltak være å tette glipe mellom gulv og fotlist med dyttestry.
  • Vær bevisst på lukking av dører mellom kalde og varme soner.

Observer hvordan tiltakene virker for å planlegge neste trinn for forbedring av inneklima. 

Undersøkelser når det er kaldt gir mulighet for bruk av varmekamera (termokamera). Her vil fargene i bildet avsløre kalde områder, noe som tyder på trekk og innendørs varmetap.

Langsiktige tiltak: 

Dersom flere ENØK-tiltak ønskes, bør du planlegge disse godt.  

  • Vurdere behovet for etterisolering av gulv og tak. 
  • Rundt dører og vinduer kan man vurdere å fjerne lister for å forbedre isolasjonen.

  Andre tiltak kan være å montere varmepumpe, vær obs på plassering. 

  • Vurder behovet for vindtetting utvendig

Større isoleringstiltak som monner er etterisolering av dekket mot kjeller eller mot loft. Før du setter i gang med slike tiltak bør du få gjennomført en tilstandsvurdering av konstruksjonen for å unngå at eventuelle latente skader får utvikle seg om det blir for tett.

Vi anbefaler bruk av organisk isolasjon. Etterisolering av yttervegger har mindre effekt enn isolering av dekker, og kan fort endre både arkitekturuttrykk, et slikt tiltak bør vurdere i samråd med fagfolk.   

Vurder om nåværende varmekilder er tilstrekkelige. Er ildstedet effektivt nok? Kan du få en mer effektiv oppvarming med luft til luft-varmepumpe eller luft til vann-varmepumpe? Skal du gå på større tiltak som bergvarmepumpe eller jordvarme? Eller kanskje er et moderne strømstyringssystem tilstrekkelig for ditt behov?

Har du flere spørsmål du lurer på i forhold til gamle hus? Fortidsminneforeningen har flere fag- og håndverkshefter skrevet av dyktige eksperter innen restaurering og gjenbruk. Sjekk våre publikasjoner for flere temaer.