Publisert 08.12.2025
Tekst og foto: Øyvind Stranna Larsen
Artikkelen er publisert i Fortidsvern 4-2025
Den 93 km lange Numedalsbanen, en sidebane mellom Kongsberg og Rødberg i Buskerud, blei nedlagt for persontrafikk i 1988. Nord for tettstedet Flesberg opphørte all trafikk, men godstrafikk med tømmer og flis fortsatte fra dette tettstedet sørover.
I 2013 vedtok Riksantikvaren å frede 45 km fra Rollag stasjon og nordover. Formålet var å bevare deler av en jernbane fra 1920-årene, med alle bygninger og øvrige tekniske installasjoner, som viktige kulturhistoriske elementer. 12 år etter fredningen varsler Riksantikvaren nå en høringssak om avfredning av fem bygninger, etter søknad fra Bane NOR – jernbanestrekningens eier – som mener forfallet har kommet for langt. Hvordan kunne et slikt forfall utvikle seg?
Da Numedalsbanen ble offisielt åpnet 19. november 1927 var dette en meget stor begivenhet. Særlig for Numedal, men også for Norge. Kong Haakon VII, kronprins Olav, regjeringsmedlemmer og embetsfolk var til stede. Bakgrunnen for byggingen var særlig den planlagte utnyttingen av vannkraften i Norefallene ved Rødberg.
Veiene gjennom Numedal var for dårlige til å få fram store og tunge turbiner. Dessuten hadde man et sterkt ønske om en generell forbedring av transportmulighetene i dalen, det var også forslag om på sikt en forlengelse av banen til Geilo slik at Bergensbanen kunne gå gjennom dalen.
Omfattende fredning
Etter fredningen i 2013 uttalte daværende riksantikvar Jørn Holme at banen var et svært godt bevart jernbaneanlegg fra 1920-årene, og den fortalte en viktig historie om norsk samferdsel og kraftindustri.
Han framhevet at «med fredningen vil banen fortsatt bli bevart som et viktig kulturhistorisk element i landskapet i Numedal».
Riksantikvaren la også vekt på at banen hadde høy autentisitetsverdi, både når det gjelder infrastruktur og bygninger. Bygningsmassen og jernbaneanlegget blei framhevet som autentisk, enhetlig og nesten komplett.
Fredningen omfattet hele jernbaneanlegget på den 45 km lange strekningen. I forskriften om fredning står det i §1:
«Fredningen omfatter selve jernbanelegemet med påstående skinner, sviller, penser, svingskive, bruer, kulverter, stikkrenner, plattformer, lasteramper, kraner, tunneler, forstøtningsmurer, jernbanegjerder, signalanlegg, gjenværende deler av telegraflinje, samt faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften innenfor og utenfor jernbanegjerdene/ eiendomsgrensene. I tillegg omfattes eksteriøret på statlig eide bygninger tilknyttet banen langs den fredete jernbanestrekningen.» (Journalistens utheving)
Søknaden fra Bane NOR
Fredninger medfører ikke automatisk også godt vedlikehold av fredningsobjektene, selv om dette kan pålegges med hjemmel i Kulturminneloven. Tilstanden til ni bygninger vurderes av Bane NOR nå som så dårlig at virksomheten i september i år sendte en søknad til Riksantikvaren om avfredning og slik kunne fjerne byggene.
Som vedlegg til søknaden foreligger en tilstandsrapport med vurderinger utført av arkitekt Nils Friis i firmaet Friis Arkitekter AS. Han har vurdert bygningene ut fra fire kriterier, jfr. rapporten:
Teknisk tilstand: Noen enkeltbygg er i en slik tilstand at de ikke kan reddes uten ved store kostnader og i praksis gjenoppføring som kopi framfor restaurering. I et par enkelttilfeller er dette likevel en aktuell strategi.
Sikkerhet: Det er flere enkeltbygg som er i så dårlig forfatning at de representerer en sikkerhetsrisiko
Representativitet: Bygningene representerer ulike funksjoner, og det er viktig å bevare alle disse funksjonene på banestrekningen. Er en bygning unik, bør det telle til dens fordel. Det er også vektlagt at nedre del av strekningen (Veggli-Rollag) er ganske «fattig» på karakteristiske bygninger, mens det er større overflod av tilsvarende fra Veggli til Rødberg.
Miljømessig sammenheng: Bygninger som står i en miljømessig sammenheng bør/kan vektlegges.
Avfredningsvarselet
Etter en vurdering av søknaden med blant annet befaring la Riksantikvaren ut saken på høring med uttalefrist 25. november 2025. Høringssaken omfattet et varsel om endring av forskriften som freder bygninger på Numedalsbanen. Riksantikvaren varslet avfredning av fem bygninger, altså ikke ni slik Bane NOR søkte om:
Foreslått avfredet: Rødberg vokterboligs hvile- og redskapsbu, Eidsstryken hvilebu (fundament), Eidsstryken stasjon, Kittilsland-Eidsstryken hvilebu, Fundament til Fossebrekke-Kravikfjord hvilebu.
Foreslått bevart og restaurert: Eidsstryken uthus til hvilebu, Eidsstryken dressinbu, Fossebrekke-Kraviksfjord uthus, Risteigen holdeplass.
Det er svært interessant at Riksantikvaren skriver følgende i varselet: «Behandling av anmodning om avfredning er ikke en rutinemessig oppgave som Riksantikvaren utfører. Det er svært sjeldent at Riksantikvaren konkluderer med dette. Dårlig tilstand er i seg selv ikke grunn for avfredning. Det er eiers plikt å sørge for vedlikehold av sine fredede kulturminner.»
Videre skriver Riksantikvaren: «En avfredning vil først og fremst være aktuelt der hvor kulturminnet ikke lenger har de kvaliteter som i sin tid begrunnet fredningen, for eksempel der de kulturhistoriske verdiene har gått helt tapt. Riksantikvaren kan da vurdere å oppheve fredningen helt eller delvis.»
Eier har et særskilt ansvar for vedlikehold av fredede bygninger. Kulturminneloven har to paragrafer som er svært viktige mht. eiers vedlikeholdsansvar. Dersom eier ikke overholder plikten til vedlikehold, kan dette pålegges med hjemmel i kulturminnelovens §17. Og hvis pålegget ikke etterkommes kan det fattes vedtak om at kulturminnet istandsettes på eiers bekostning.
Etterkommes ikke pålegget, kan vedkommende myndighet med hjemmel i §16 la arbeidet utføre på eiers eller brukers bekostning. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg. Men dette kan ikke skje dersom eier eller bruker kan påvise at vedkommende ikke makter istandsettingen av økonomiske grunner.
Stor frustrasjon blant politikere
Ordfører Oddvar Svendsen i Nore og Uvdal kommune er svært kritisk til hva som har skjedd med den fredede banestrekningen. Han har følgende kommentar til lokalavisa Laagendalsposten om avfredningsvarselet: «Når Riksantikvaren må ty til et så uvanlig virkemiddel sier det alt om hvordan Bane NOR har sviktet «ansvaret sitt.»
Ordfører Øystein Morten i Rollag kommune uttaler til lokalavisa at han er lettet over at ikke alle de ni bygningene mister sitt vern. Men han frykter at Bane NOR også lar resten forfalle til det er for seint.
Knut Jarle Berg er nestleder i foreningen Numedalsbanens venner og ønsker mest mulig bevart. Han bor i Rollag kommune og er godt kjent med tilstanden, og registrerer at forfallet har kommet svært langt for noen av de bygningene som Riksantikvaren har foreslått avfredet. Samtidig er han opptatt av at dersom det er mulig, så bør fredede bygninger forsøkes tatt vare på. Om ikke kun en restaurering lenger er mulig, kan det være aktuelt med hel eller delvis oppføring av en kopibygning.
Fortidsminneforeningen Kongsberg og Numedal lokallag skriver i sin uttalelse til avfredningsvarselet: «Vi støtter Riksantikvarens vurderinger når det gjelder avfredning av fem bygninger langs den freda banen. Riving og opprydding må gjennomføres. Videre støtter vi forslaget om å opprettholde fredning for de fire øvrige bygningene og at disse blir restaurert. » (Se flere punkter fra uttalelsen i egen sak)
Bane NOR opplyser
Morten Stray Floberghagen, direktør for eiendomsforvaltning i Bane NOR Eiendom, uttaler via sin kommunikasjonsansvarlig blant annet:
«Vi har ikke registrert direkte anmodninger om restaurering av spesifikke bygninger, men har mottatt mer generelle henvendelser knyttet til ønsket om restaurering av hele strekningen. Blant annet har vi fått forespørsler om oppgradering av en holdeplass og økonomisk støtte til utbedring av en hvilebu. I tillegg har det kommet initiativ fra lokale aktører som har ønsket å utføre vedlikeholdsarbeid, som for eksempel maling av mindre bygninger. Slike tiltak har vi gitt tillatelse til.»
Han har tidligere uttalt til Laagendalsposten at mange av bygningene var i svært dårlig stand allerede da fredningen blei vedtatt i 2013.
Riksantikvaren opplyser
Sigrid Murud er seksjonssjef i Kulturminneavdelingen, Seksjon for fredning og verneplaner. Hun bekrefter at noen bygninger var i dårlig forfatning allerede på fredningstidspunktet i 2013, og at eventuelle pålegg om istandsetting, med hjemmel i lovene §16 og §17 må ta utgangspunkt i bygningenes tilstand på fredningstidspunktet.
Samtidig er hun klar på at særlig mindre bygninger/buer på strekningen, de som ligger utenom stasjons- og bebygde områder, har hatt et for dårlig vedlikehold. «Det er svært sjeldent at pålegg om vedlikehold blir gitt, opplyser hun.
«Men eier av fredede bygninger har jo plikt til å vedlikeholde disse.»
Etterlyser vedlikeholdsplan og midler
I høringsuttalelsen kritiserer Fortidsminneforeningen Bane Nor og tilbyr samtidig samarbeid. Foreningen støtter Riksantikvarens vurderinger når det gjelder avfredning av fem bygninger langs den fredede banen. Riving og opprydding må gjennomføres.
Videre støttes forslaget om å opprettholde fredning for de fire øvrige bygningene, og at de blir restaurert. Småhus som dresinbuer, ventebuer og hvilebakker langs den freda delen av banestrekningen er mange steder i dårlig forfatning. Det gjelder også selve banen med underbygging, skinner, sviller, kulverter og stikkrenner.
Foreningen mener en vedlikeholdsplan straks må bli utarbeidet og restaurering/vedlikehold igangsatt. Fredningen av strekningen er i seg selv ikke nok for å sikre kulturminnet. Bane Nor må bevilge penger til prosjektet og iverksette et mer omfattende vedlikehold så fort som mulig for å hindre ytterligere forfall.
Frivillig sektor kan være en god samarbeidspartner for Bane Nor. Fortidsminneforeningen vil være interessert i å bidra sammen med andre frivillige aktører.