Publisert 21.07.2022
Tekst: Trond Rødsmoen
– Det er på høy tid at vi får et oppdatert lovverk for kulturminnefeltet. Verden er en ganske annen i dag enn i 1978, da den nåværende kulturminneloven ble til. I dag har vi kunnskap om klimautfordringene og nødvendigheten av gjenbruk og sirkulærøkonomi, begreper som knapt ble brukt for 40 år siden. Jeg håper og tror at jeg skal kunne bidra til å utforme en offensiv og fremtidsrettet kulturmiljølov, sier Ola H. Fjeldheim.
I statsråd 22. juni 2022 ble det oppnevnt et utvalg som skal lage forslag til ny lov om kulturmiljø. Den nye loven skal erstatte Lov om kulturminner (kulturminneloven) fra 1978. Fungerende statsforvalter Gunnar O. Hæreid i Vestland skal lede utvalget (se utvalgets medlemmer nederst i saken).
Grunnlag for framtidens kulturminnevern
Blant utvalgets medlemmer er Ola H. Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen. Med sin lange og brede erfaring fra kulturminneforvaltning, praktisk bygningsvern og frivillighet ser han det som en stor anerkjennelse å få en plass i utvalget. Samtidig ser han arbeidet som ligger foran ham som et stort ansvar.
– Jeg er opptatt av å fange opp innspill og meninger fra hele kulturminnefeltet, særlig fra private eiere og fra de frivillige. For meg er dette et lagarbeide, gjennom plassen i utvalget får vi sammen nå en mulighet til å påvirke hvordan kulturmiljøfeltet skal utvikle seg inn i framtiden. Utvalget har en viktig jobb foran seg. Kulturminneloven trenger sårt oppdatering, og vi har en lang rekke nye problemstillinger som har kommet til siden 1978. Jeg forstår det slik at arbeidet vil starte med en omfattende innspillsrunde, der mange skal komme til orde. Min rolle i utvalget kan bli viktig, som talerør for en rekke interesser, bl.a. for en bred frivillig sektor med Kulturvernforbundets medlemsorganisasjoner i spissen, sier Fjeldheim.
Kritiserer utvalgets sammensetning
Utvalget består av ti medlemmer, og nylig kom det kritikk av sammensetningen. I et brev til Klima- og Miljødepartementet etterlyser styreleder Jørn Holme og direktør Erik Lillebråten i Stiftelsen Norsk Kulturarv en representant fra private eiere av fredede kulturminner. De viser blant annet til «Kulturminneutvalget» oppnevnt i 1999 som hadde med to representanter for disse eierne, og mener dette er viktige stemmer å ha med også i dag: «Private eigarar av freda kulturminne – anten dei er vedtaksfreda eller automatisk freda – tek på seg eit stort ansvar på vegner av og med oppdrag frå fellesskapet.»
LES OGSÅ: Per Oluf takker nei til kr 200 000 fra Riksantikvaren i protest
Fortidsminneforeningen støtter ønsket fra Norsk Kulturarv, en sentral nasjonal aktør for «vern gjennom bruk».
– Slik jeg ser det ville det nok ha vært naturlig om både Norsk kulturarv og Foreningen Fredet var representert i utvalget. Når dette ikke er tilfelle, så vil jeg passe på å ha en tett dialog med disse organisasjonene. Vi samarbeider godt i dag, og Fortidsminneforeningen er selvsagt opptatt av å ivareta interessene til eierne av fredede og verneverdige eiendommer. En stor andel av eierne er jo også medlemmer i Fortidsminneforeningen. Også andre representanter i lovutvalget har erfaring fra store, vernede eiendommer, så jeg føler meg trygg på at dette er et område som vil bli ivaretatt på en god måte, sier Fjeldheim.
Skal erstatte 44 år gammel lov
Norge har vært gjennom store samfunnsendringer siden dagens kulturminnelov ble vedtatt for 44 år siden. Selv om mange av bestemmelsene har blitt endret siden den gang, har det ikke vært foretatt noen helhetlig og systematisk gjennomgang av loven. Det skal skje nå. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. september 2024.
«Internasjonalt er det vedtatt en rekke konvensjoner om kulturarv, og i Norge er urfolks og nasjonale minoriteters rettigheter styrket. Kulturmiljøene utfordres av utbyggingspress og klimaendringer. Den nye loven må både ta med seg styrkene i dagens regelverk og legge til rette for en god og framtidsrettet kulturmiljøforvaltning», uttalte klima- og miljøminister Espen Barth Eide da utvalget ble offentliggjort i juni.
Ifølge mandatet skal det nye utvalget blant annet vurdere reglene for fredning og vern, hvordan reglene om sikring av kulturhistoriske verdier på kirkefeltet kan gjøres enklere og mer enhetlige, om det er behov for særlige regler om samisk kulturmiljø og nasjonale minoriteters kulturmiljø, og om ansvaret for den norske verdensarven bør reguleres nærmere i loven. Lovforslaget skal være godt samordnet med annet regelverk av betydning for kulturmiljø, som plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven og trossamfunnsloven. Et annet viktig mål er å få en mer systematisk og brukervennlig lov, med klare regler som er enkle å praktisere for både forvaltningen og allmennheten.
Ola H. Fjeldheim ser nå frem til et spennende arbeid, og til dialog med både organisasjoner og enkeltpersoner som mener noe om hvordan loven bør utformes.
Utvalget har følgende sammensetning:
Fungerende statsforvalter Gunnar Ove Hæreid, Sogndal (leder)
Samfunnsutvikler Kjersti Gram Andersen, Notodden
Professor Nils Anfinset, Bergen
Seniorrådgiver Torvald Falch, Tromsø
Ordfører Jarand Felland, Tokke
Generalsekretær Ola Harald Fjeldheim, Ullensaker
Avdelingssjef Christian Hintze Holm, Nesodden
Professor Ingunn Elise Myklebust, Bergen
Gårdbruker Marianne Olssøn, Ringsaker
Prosjektleder Gro Holst Volden, Trondheim
Mail