Publisert 30.12.2020
Tekst: Stian Sandberg Hansen, kulturhistoriker med masteroppgave om fasadebevaring og tilbakeføring.
Det er ikke mange igjen av de klassiske Christiania-konditoriene i Oslo. Tidligere fant man Alliance Conditori på Egertorget, Conditor Baumann i Øvre Slottsgate, Solberg i Hegdehaugsveien, Conditoriet Dagmar i Skovveien og Omar Bruun i Akersgaten. De har alle fått vike for kaffe i «ta med kopp» og ett endret livsmønster. Likevel har ett klart å holde seg fast: Halvorsens Conditori ved Wessels plass.
På hjørnet ut mot Nedre Vollgate finner vi Oslos eldste konditori, med adresse Prinsens gate 26. Her har det ligget siden slutten av 1800-tallet i det som blir kalt Schiöll-gården, eller Alliance-gården. I sin oransje, italienske teglstens-ungrenessanse troner denne fornemme, nå nyrestaurerte bygården ved Stortingets side, som også har vært dets eier siden 1970-tallet.
Besøk av den tyske keiseren
Et av de første konditoriene i Christiania tilhørte Nicolay Caspary, en sveitser som drev sitt «sukkerbakeri» i Kirkegaten 20 fra 1827 til 1838. Rett overfor Caspary lå det som for mange ble sett på som det mest fornemme konditoriet i sin tid, C. E Günthers Conditori. Her frekventerte den gang byens og landets øverste kulturelite, blant andre Johannes Brun, Edvard og Nina Grieg, Camilla Collett og Bjørnstjerne Bjørnson.
Kong Oscar II og keiser Wilhelm II var også blant gjestene. Fortellingen er at keiseren var ute på kjøretur og beså blant annet arbeiderboligene på Sagene, da det kom ham for øret at en tysker til sigende hadde byens beste konditori. Dette besøket skal ha utfoldet seg slik:
Den impulsive keiser uttalte straks ønsket om å få hilse på sin landsmann, og den keiserlige kortesje stanset til alminnelig forbauselse utenfor konditoriet, som var fullt av gjester. Disse reiste seg og ville forsvinne, men keiseren vinket til dem og ba dem bli sittende. Han tok selv plass ved et ledig bord med sitt følge, fikk seg sammen med disse servert eggedosis og studenterstump, mens han underholdt seg livlig med Günther. Da han gikk uttalte han sin beklagelse over ikke å kunne få slike forfriskninger servert ved det keiserlige taffel.
Et konditori blir til
Konditorienes blomstring i Christiania på 1800-tallet skyldtes flere hendelser i samfunnet, blant annet byens store vekst, ferdigstillingen av Slottet i 1849 og etableringen av Homansbyen fra slutten av 1850-tallet. Dette medførte at borgerskapet strømmet til og etablerte seg på byens vestkant hvor kvinnene nå måtte ned til «sentrum» for sine butikkrunder. Turen endte da gjerne på konditoriet.
Historien om Halvorsens Conditori og bygården startet allerede da Stortinget stod ferdig i 1866. Den gang var det et ønske om å etablere tilsvarende representative omgivelser rundt «tinget». Dette førte blant annet til at det ble oppført en monumental bygning på hjørnet av Prinsens gate og Akersgata i 1872.
Denne praktbygningen ble hovedsete for leseselskapet Athenæum og Det Norske Selskab. Wessels plass, som befinner seg i front, ble ferdigstilt i slutten av 1870-årene, og den 29. desember 1885 ble minnesmerket over dikteren Johan Herman Wessel avduket. Deretter ble praktbygget til Frimurerlogen nærmeste nabo i Nedre Vollgate i 1894.
Rev mindre bygårder for å bygge nytt
Midt mellom de nye bygningene, via-à-vis Stortinget, lå det helt frem til 1880 et aldrende hjørnehus, kjent som «Brevikgaarden». Dette var av den gammeldagse beboelseshusstilen med steilt tak og takarker. Bygningen og flere andre små bygårder i samme gateløp ble kjøpt opp av embetsmann Oscar Schiöll fra hans svigerfar, Kongelig Taffeldekker Oluf Larsen Tengberg, i 1880. På den store tomten fikk Schiöll oppført en fireetasjers praktbygning i 1881 som var 51 meter bred med flatt tak etter tegninger av arkitekt Henrik Nissen og oppført av byggmester A. Schøyen. Denne skulle siden bli kjent som Schiöll-gården.
Opprinnelig var dette en «dobbeltleiegård», altså to bygårder i én, med hjørneinnganger fra Wessels plass som ledet inn til to gårdsrom. Den har en symmetrisk fasade med markert midtrisalitt og inne i byggets portrom fantes det romanske bueåpninger dekorert med nasjonale mønstre og motiver.
Norsk monumentalarkitektur
Fasaden er kledd med hugget stein i hvit marmor, granitt og kleberstein. Kombinasjonen av nytenkende arkitektur og materialvalg gjorde at Schiöll-gården ble ansett som en revolusjon innen norsk arkitektur og byggekunst, og dermed fremholdt som norsk monumentalarkitektur av høyeste klasse.
Gjennom årenes løp har bygården huset mange ulike forretninger, blant andre Søstrene Scheens hotell, Fru Clausens eksklusive blomsterforretning, forsikringsselskapet Norsk Alliance, Careme frukt og confectforretning samt R. & H. Johansens hanskeforretning som lå ut mot Akersgaten. I kjelleren, med inngang på hjørnet mot Nedre Vollgate, lå det som ble omtalt som et «folkelig» spisested, Østerskjelleren, helt frem til 1950-årene.
Selv om det er litt usikkert om Halvorsens Conditori startet på østsiden av bygget og så flyttet til nåværende lokasjon, går man ut ifra at det var på hjørnet i første etasje at skredderen fra Kråkstad, Hans Halvorsen, åpnet dørene til sitt konditori den 25. november samme år som bygården stod ferdig.
z
Grenseløs overflod
Her, i det lange, rettvinklede lokalet, fikk Halvorsen plass til opptil 150 gjester. Rommet ble delt inn i tre avdelinger, adskilt med gedigne sideportér og tungeformede kapper med pomponger. Ett nydelig ådret eikegulv i en rødbrun farge ble møblert med marmorbord, wienerstoler og røde plysjlenestoler med messinghåndtak på toppen av ryggstøet.
Maten ble servert på stilfulle plettbrett med hanker og runde kakefat med stett. Tunge gullrammer kan ha skjult gyldenlærtapeten som dekket veggene. Dette, sammen med gullforgylte vindusgerikter, sortmalte dørkarmer og store malte rosetter i taket, må ha gitt inntrykk av grenseløs overflod og dramatikk, som seg hør og bør i datidens konditorier.
Damer og herrer adskilt
Avdelingen ut mot Wessels plass var forbeholdt kvinnene mens de nøt sine kremkaker, mens den indre avdelingen var stedet herrene kunne innta sitt karbonadesmørbrød med speilegg, lese avisen og nyte en god sigar. Vin hørte selvsagt til og ble skjenket fra en karaffel med druemotiv med ett sølvskilt hengende i en tynn lenke om flaksehalsen.
Storheter som Lillebil Ibsen, Wenche Foss og Per Aabel, for å nevne noen, har alle blitt servert kaker oppkalt etter kjente personligheter, som den verdenskjente svenske sopranen Kristina Nilsson, polfareren Fritsjof Nansen og prinsesse Ingeborg. I 1906 fantes det også Dronning Maud-kaker servert ved marmorbordene. Denne royale tradisjonen har fortsatt het opp til våre dager: Halvorsens Conditori fikk oppdraget med å lage bryllupskaken til kronprinsparet i 2001, en 130 kilo tung sukkerglede på syv etasjer, inspirert av Gokstadskipet og med en femtagget krone på toppen.
Pikante rykter
Selv om de fleste som har besøkt Halvorsens har gjort det ens ærend for noe søtt, har det i mange år florert rykter om at eldre fruer frekventerte konditoriet for å kunne nyte selskapet til yngre menn.
Dette skjedde gjerne etter at kvinnene hadde inntatt en sherry og et kakestykke, hvorpå de yngre herrene, kalt «melkebarter», snudde en tom kaffekopp opp ned, gjerne med en sukkerbit på toppen. Hvis en kvinne gjorde det samme, viste det interesse og sammen kunne de gå diskret videre til et egnet sted. Om dette er sant vites ikke; konditoriets nye eier, Jørn Ødegård, har forsøkt å få tak i sannhetsvitner om dette uten å lykkes.
Mange eiere
Etter Hans Halvorsens tid har bedriften endret eierskap flere ganger. I 1890-årene solgte Halvorsen bedriften videre til Olaf Johannessen, en kollega han arbeidet med under lærlingtiden hos Conditor Baumann.
Johannessen solgte så videre til Hugo Tobiasson i 1912 som i 1953 gjorde sønnen John til medeier. I 1978 kom Georg Franz Duller til bedriften, og var stedets siste eier før en storstilt renovasjon startet i 2014. Dette førte til at konditoriet var stengt fra 18. mai det året til 14 februar 2020.
Kvinnenes fristed
Hvorfor forsvant så konditoriene fra Oslo sentrum etter hvert? Mye av dette kan sees i lys av ett samfunn i endring etter andre verdenskrig. I en tid da samfunnet var særdeles mannsdominert ble konditoriene kvinnens tilflukt, et fristed og møtested hvor omgangsformene var fastlagt av kvinner, for kvinner. Konditoriet var deres, mens kafeene, og i enda sterkere grad vinstuene, eksisterte på mennenes vilkår.
For det er ikke å komme utenom at selve eksistensgrunnlaget for konditoriene var å stå som bastioner for kvinnene. Etter hvert som samfunnet ble mer og mer likestilt, og kvinnelig frigjøring fant sted, forsvant også behovet for slike møtesteder.
I en travlere hverdag ble det også mindre tid til å besøke konditoriene, og mange av dem har også gått over til å være rene bakerier.
Caspary og Günther forsvant inn i historien sammen med Alliance, Baumann og Dagmar. Kanskje er det derfor Halvorsens på bemerkelsesverdig vis har klart å beholde sin plass i Schiöll-gården, og mulig er det derfor konditoriet fikk gjenoppstå etter Stortingets storstilte renovasjonsprosess. En prosess som endte med milliardoverskridelser, oppsigelser og utallige utsettelser. Resultatet ble en fasadebevaring av bygården og en slags tilbakeføring av lokalene til konditoriet.
Ikke mye originalt igjen
Mye av interiøret ligner det som fantes ved stenging i 2014, men under overflaten er alt endret. Det er ikke mye igjen av det originale delene, selv om det kan se slik ut. Fra Hans Halvorsens tid finnes det en takrosett eller to, et par vinduer i bakgården, ett trappeløp inne i bygården og ett nydelig takmaleri i entreen til konditoriets L-formede lokale.
I forbindelse med renovasjonen ble det utarbeidet en rapport fra Norsk Institutt for Kulturminne-forskning (NIKU) hvor de laget en såkalt fargeundersøkelse. Denne gir en detaljert oversikt over alle oppussingsepokene og de skjulte skattene som fantes under mangfoldige lag med tapet, maling rester og treverk.
Det ferdigstilte lokalet har fått nydelig eikeparkett i fiskebensmønster inspirert av det nå nedlagte Wiener Cafèet i Stockholm. Veggene prydes av lyse eikepanel akkompagnert av en beigefarget tapet i jugendstil, og man finner samme tapet i en grønntone i rommet innenfor, der herrene tidligere inntok karbonadesmørbrød.
Kunstnerisk kakofoni
Den russiske interiørarkitekten Elena Potresova har spesialdesignet den grønne hyllen bak disken. En av eierne, Jørn Ødegård har i tillegg invitert flere samtidskunstnere til å dekorere veggene, som en slags kontrast til en klassisk estetikk. Live Haug Hilton, Hanna Duna og Kim André Hagens malerier domineres av kraftige penselstrøk som forestiller romvesener, dommedag og «terrorpotter». Her finnes elementer som forgylte og brukte nesesprayflasker blandet med klassiske og ikoniske bygninger i hovedstaden. «Storebror ser deg» er hovedbudskapet i maleriene og det hele blir en kakofoni av voldsomme fargekomposisjoner og symbolikk.
Ta deg en tur til Halvorsens Conditori, studer de nye maleriene, de gamle fotografiene og la potetkaken ta deg tilbake til en tid da du ikke måtte haste videre. Til en tid da dette var det naturlige endepunktet på handleturen, og tenk over hvor mye historie» som sitter i de nye veggene. Selv om det meste er nytt og vinduene er bombesikre, er utsikten den samme som den gang nasjonale berømtheter satt her med en kopp rykende svart kaffe, eller kanskje ett glass vin.
Artikkelen ble første gang publisert i Fortidsvern nr 4-2020
Mail