Publisert 22.07.2020
Av Susanne Kaun og Elisabeth Andersen ved Norsk institutt for kulturminneforskning.
Kalkmaleri er en veggdekor som er malt på en kalket mur, og i Norge er det i hovedsak muralmalerier fra før 1850 som omtales som kalkmalerier. Kalkmaleriene i norske kirker er utført i secco-teknikk, det vil si malt på en herdet og tørr kalkslemming eller i enkelt tilfeller kalkpuss. Som bindemiddel kan det ha blitt brukt kalk, kasein eller animalske limer.
Kalkmalerier i 1 av 3 kirker
Vi finner kalkmalerier fra før 1850 i rundt 50 av våre 159 steinkirker fra middelalderen. Hvorfor finner vi disse kalkmalerier bare i middelalderske steinkirker og ikke i yngre bygninger? Norske middelalderkirker var bygget i tre, som stavkirkene våre er eksempler på, eller i stein. På 1600- og 1700-tallet ble det derimot bygget veldig få steinkirker og disse har ikke bevart veggdekor. Det er derfor kalkmaleriene i dag bare finnes i middelalderske steinkirker.
Kalkmaleriene dekorerer i hovedsak kirkeinteriøret, men det finnes også noen få eksempler på utvendige kalkmalerier. For eksempel finner vi en krans med initialer og årstall over vestportalen på Bønsnes kirke i Buskerud. I 1850-årene fikk kirken et vesttårn bygget, slik at dekoren i dag er kun synlig på loftet i vesttårnet.
Kalkmaleriene er fra forskjellige perioder og vi kan dele dem grovt inn i middelalderdekor og dekor fra etter-reformatorisk tid, dvs. etter 1537.
De fleste etter-reformatoriske kalkmalerier er fra 1600-og 1700-tallet. På denne tiden gjennomgikk kirkene våre store endringer i interiørene og da kunne de også få ny veggdekor. I dag kan vi finne kalkmalerier fra flere perioder i en kirke ved siden av hver andre. I Dale kirke i Sogn og Fjordane har det vært tre lag med dekor; middelalder, 1500-tallet og 1700-tallet. I dag er det kalk-malerier fra 1560-tallet vi ser på alle korets vegger. Her kan vi blant annet se scener fra Jesu barndomshistorie, Jesu lidelseshistorie, David og Goliat, Dommedag, apostler og De kloke og de uforstandige jomfruer – alle ikledd 1500-tallets klesdrakter.
Under disse praktfulle kalkmaleriene ligger det middelalderdekor, i hvert fall finner vi avdekket middelalderdekor bak altertavlen på østveggen i koret. Disse ble funnet under restaureringen i 1949-50. Her ser vi figurer plassert i nisjer (usikkert hvem de forestiller), blomsterdekor og bygninger.
Overmalt og avdekt
På 1800-tallet ble det vanlig å tildekke veggdekorasjoner; nå skulle kirkeveggene være hvite! Dette gjaldt også kalkmaleriene. Det vil si at alle kalkmaleriene vi ser i dag har en gang vært overkalket, med mindre de var tildekket med inventar når overkalkingen skjedde.
Kvamsøy kirke har et typisk, enkelt, fargeløst interiør fra 1800-tallet. Men under den hvite malingen vet vi at det er bevart etter-reformatoriske kalkmalerier. Da Nicolay Nicolaysen besøkte kirken rapporterer han i Foreningen til Norske fortidsmindesmerkers bevarings Aarsberetning for 1868: «Paa veggene er i 17.de hundreaar malet paa tør kalk med limfarve figurer i overnaturlig størrelse, i langhuset af de 4 evangelister samt Paulus og Peter, i koret af Moses og Kristus».
I 2009 restaurerte NIKU interiøret og avdekket deler av dekoren i koret, som små kikkhull.
På begynnelsen av 1900-tallet begynte man å avdekke kalkmalerier, og i løpet av de neste 80 årene ble alle kalkmaleriene vi ser i dag suksessive avdekket og restaurert. Restaureringene i de første tiårene kunne ofte være omfangsrike, og særlig gjentakende og linjert dekor ble gjerne malt opp igjen og rekonstruert.
Middelalderdekor
De mest komplette og arealmessig største kalkmaleriene fra middelalderen i Norge finner vi i Nes kyrkje i Telemark. Her er alle veggene samt hvelvet i koret dekket med veggdekorasjoner fra slutten av 1200-tallet. Koret har et murt tønnehvelv, som er ganske eksepsjonelt i Norge. I de fleste steinkirker er det trehimlinger.
Midt i hvelvet troner Kristus – Majestas domini – omringet av de de fire evangelist-symbolene. Ned langs veggene fortelles legenden om Peter og Paulus. På den vestlige veggen, mot skipet over korbuen, finner vi en kalvariegruppe: Et krusifiks med Maria Jesu mor og Johannes sørgende på hver sin side av korset. Rundt dem vokser bladranker. På nedre del av veggene er det medaljonger med dyr og draperier. I den østlige apsiden, bak den store altertavlen, kan Marias kroning skimtes
En annen kirke som også har fremstillingen av Marias kroning er Slidredomen i Oppland. Bak den store altertavlen, på korveggens øvre del, finner vi kalkmalerier fra middelalderen. Her kan man skimte en himmelfart flankert av apostler og over en kroning akkompagnert av musiserende engler. Antagelig er det Marias himmelfart nederst og Marias kroning over.
Det kanskje best bevarte kalkmaleriet finner vi i Mariakirken i Bergen. Dette er blant de få eksemplene som aldri har blitt overmalt eller restaurert. Grunnen til det er at det i sin tid ble tildekket av en prekestol, og det er det fortsatt. Her ser vi en scene fra Jesu lidelseshistorie hentet fra Matteus 27.29-30: «og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge. Og de spyttet på ham tok røret og slo ham i hodet».
Før vi forlater middelalderen så tar vi turen innom Alstadhaug kirke i Trøndelag. Oktogonet med gotisk kappehvelvet er rikt dekorert med kalkmalerier. Også her finner vi Jesu lidelseshistorie. I buen over hvelvet ser vi Jesu hudfletting, korsbæring, korsfestelse og oppstandelsen. I kappehvelvet sitter den tronende Kristus omgitt av serafer og apostler. Andre kirker med i flotte kalkmalerier fra middelalderen er Tanum kirke i Akershus, Tingvoll kirke i Møre og Romsdal, Rygge kirke i Østfold og Botne kirke i Vestfold. For ikke å snakke om alle kirkene med lekre malte border, ornamentikk og innvielseskors.
Etter-reformatorisk dekor
En av de beste eksemplene på etter-reformatoriske kalkmalerier finner vi i Moster gamle kirke i Hordaland. Kirken gjennomgikk større endringer i interiøret på 1600-tallet, slik mange kirker gjorde. Det mest iøyenfallende er kalkmaleriene fra begynnelsen av 1600-tallet, som dekker den nordlige og østlige veggen i skipet og tre av veggene i koret.
Veggmaleriene er delt inn i to horisontale deler. Den øvre delen i skipet er dekorert med løvverk med frukter og malte rammer, som opprinnelig inneholdt inskripsjoner, men som nå er borte. Den nederste delen viser bibelske scener: skapelsen, syndefallet, bebudelsen, Jesu fødsel og et malt epitaf med en korsfestelse. En annen korsfestelse finnes på østveggen. Over korbuen i skipet er Treenigheten fremstilt. Veggmalerier på nordveggen i koret skildrer bibelske scener i den øvre delen: ofringen av Isak og oppstandelsen, og rankedekor i nedre del.
I dag ser veggene ut som de bare er malt med rødt og sort. Men slik har de ikke alltid vært, for mange av fargene har gått tapt. Vi tror årsaken er at de var malt med organiske pigmenter, som nå er bleknet. Med ultrafiolett lys kan vi se flere detaljer i dekoren som i dag ikke lenger er synlig. Som for eksempel at vingene til engelen Gabriel en gang har hatt fjær.
I neste kirke vi skal besøke, Byneset kirke i Trøndelag, troner Salvador Mundi – verdens frelser - over korbuen. På den ene siden står de frelste og på den andre ser vi de fortapte. Og her råder det ingen tvil om hva som møter en stakkars synder!
Og det råder heller ingen tvil om hvilke laster som fører til synd. Store deler av nordveggen i skipet er dekket av «Syndens mann». For det hjelper ikke å være ikledd pludderhoser med rosetter, silkestrømper med strømpebånd og en vams med pipekrage - like fullt slynger Dødssyndene seg ut som gapende udyr fra mannens munn, hjerte, buk og skjød. De virvler seg om hans føtter og gjennomborer hans hender: Grådighet, Drikkfeldighet, Vrede, Hovmod, Misunnelse, Begjær og Latskap.
I Ulnes kirke i Oppland går det langt roligere for seg. Høye trær, praktfulle bygninger i landskap – kanskje er det Jeriko vi skimter i det fjerne? I hvert fall finner vi Sakkeus i et morbærtre. Under står Jesus og disiplene og lokker ham ned. Kalkmaleriene i Ulnes kirke er antagelig fra slutten av 1700-tallet.
Kanskje en av de mest mystiske kalk-maleriene vi har, befinner seg i Sauherad kirke i Telemark. Her råder et kaos i svart og hvitt. Hundrevis eller tusenvis av små figurer er malt i hverandre og dekker øvre del av vestveggen i koret. Den kalles «Demon-veggen», men her er mer enn demoner å spore for det skarpe blikk. Hva er det vi ser? Hvem har malt dette og hvorfor? Vi lar spørsmålene henge for denne gang.
Djevler finner vi også i Enebakk kirke i Akershus. Her hjelper de en kvinne å kjerne smør. Hun har inngått pakt med djevelen som har skaffet masse melk (legg merke til bøtta på djevelens hale) – slik at hun får mye smør. Historien var nok kjent for kirkegjengerne – og inngår i legenden om melketyven. Så de visste at hovmod (Superbia) står for fall, og at kvinnen til slutt ville havne i helvetets gap.
Illusjonsmalerier
På 1600-og 1700-tallet ble kirkevegger ofte dekorerte med trompe-l’oeiler eller illusjonsmalerier som omrammer inventardeler i et kirkerom, for eksempel skulpturer, tavler, altertavler, epitafier, prekestol og private stoler. Slike omramminger kan være malte draperier, malte rammer og skyggemalerier.
I Røyken kirke i Buskerud fikk prekestolen, antagelig i 1726, en stor flott malt lambrequin-baldakin på sydmuren ved prekestolen og i sydvinduets østre smyg. Draperiet er malt i gult, rødbrunt og gråsort. Med flotte knuter og livlige bånd med dusker er det nesten så man skulle tro den var laget av plysj og silke. Øverst går et skriftbånd med teksten: «Hvo som have øren at høre med hand høre ...»
I Efterløt kirke i Buskerud er det ikke til å unngå å legge merke til det store kalkmaleriet bak altertavlen i koret. Maleriet er, hvis vi skal tolke tallene på hver side, fra
«1647» eller «1697». I hvert fall var det der i 1701, da det ble omtalt i en besiktelse. Rammemalerier er lys grå med mørke grå konturer og detaljer, utført i en såkalt grisaille-teknikk.
Den malte rammen i Efterløt har vært et supplement til altertavlen, slik at altertavlen har blitt fremhevet, forstørret og fått en ekstra ramme: På toppen står den oppstandne Kristus flankert av romerske soldater med skjold og hellebarder. Lenger nede på hver side basunblåsende engler, og på vingen til venstre står Fides, Troen, med et kors i hånden og til høyre: Caritas, kjærligheten, med et barn på sin arm. Ornamentikken er rik på detaljer og gjennombrutte ranker.
Den malte rammen tilhørte opprinnelig en annen altertavle enn den vi ser i dag. Men denne altertavlen har vi ingen opplysninger om annet at den ble byttet ut i 1876. Da fikk kirken en ny altertavle. På denne tiden lå kalkmaleriene godt skjult under syv lag maling. I forbindelse med restaurering av kirken i 1953 ble kalkmaleriene avdekket og kirken fikk sin nåværende altertavle som opprinnelig hadde stått i Komnes stavkirke.
En annen gruppe illusjonsmalerier er de såkalte skyggemaleriene. Et skyggemaleri er som navnet sier en grå eller svart malt skygge som omgir et kirkeinventar for å skape illusjonen av lys som kaster skygge bak en gjenstand. I motsetning til rammene vi akkurat har sett, som ofte er malt i flere nyanser og har supplerende skulpturell utforming og/eller ornamenter, er skyggemaleriene monokrome i sort eller gråsort og repeterer gjenstandens form.
Guddommelig lys
Skyggemaleriene finner vi i hovedsak bevart bak altertavler og epitafier, men også skulpturer, prekestoler og kirkestoler. På 1600-tallet og utover på 1700-tallet får kirkene større og flere vinduer for å få mer naturlig lys inn i kirkerommene. Lys, og effekten av lys, hadde selvsagt en praktisk side; prest og menighet kunne se og lese bedre. Men lyset hadde også et symbolsk innhold; det guddommelige lys. I et kirkerommene kunne illusjon av lys - både naturlig og guddommelig - skapes gjennom å male skygger bak inventardeler. En malt skygge forsterker lyset, samtidig som den skaper mer volum og dybde. Slike skygger finner vi for eksempel bak et epitafium i Ringsaker kirke, Hedmark, en annen bak altertavlen i Hof kirke i Vestfold.
Så håper vi at disse små glimtene på kryss og tvers gjennom Norges land, ikke bare har behaget øynene, men også pirret interessen for våre kalkmalerier. Vi trenger mer kunnskap om kalkmaleriene våre, slik at vi kan forvalte og ivareta dem på best mulig måte og ikke minst nyte og beundre dem!
Bildet av «Adam og Eva» er tatt av Birger Lindstad, alle andre er tatt av Susanne Kaun, Elisabeth Andersen eller Brit Heggenhougen, alle i Norsk institutt for kulturminneforskning.
Mail