Publisert 08.08.2025
Skiltet er tydelig - og for sikkerhets skyld slått opp i fire eksemplarer: "Plakatoppsetting forbudt. Overtredelse medfører påtale". Likevel: Det lille og svært forfalne huset i Grønlandsleiret 28 har i flere tiår vært nærmest tapetsert med plakater, og panelet er pepret med stifter. Trolig bygget i 1812, som bolig og forretning, kom det i 1958 i kommunalt eie. Siden 2006 har det stått tomt, men ikke glemt. Planer for istandsetting har kommet i en rekke versjoner, uten at det er blitt funnet en løsning, verken praktisk eller økonomisk. Før nå.
Tirsdag 5. august ble salgsavtalen signert: Oslo kommune selger Plakathuset til Fortidsminneforeningen for 970 000 kroner. Kjøper forplikter seg til å sette huset i stand slik at det kan bli en "inkluderende arena i lokalmiljøet". Et forfallent og fotogent blikkfang for forbipasserende skal nå reddes og fylles med nytt liv, til glede for bydelen.
- Jeg er glad for at dette kulturhistoriske bygget nå skal rehabiliteres og får nytt liv igjen. Med engasjerte kjøpere vet vi at bygget gjenoppstår som en sosial og kulturell møteplass i bydelen, sier byråd for kultur og næring Anita Leirvik North.
Eierskiftet er et direktesalg til Fortidsminneforeningen og må derfor vedtas av bystyret i tråd med Oslo kommunes salgsinstruks. Et av vilkårene for salget er at kulturminner og kulturmiljøer blir tatt vare på for ettertiden, og at eiendommen utvikles til et møtested med sosial funksjon i bydelen. Fortidsminneforeningen har allerede innledet dialog med aktører som ønsker å bruke huset.
Ønsker å synliggjøre bygningsvern
- Vi i Fortidsminneforeningen gleder oss veldig til arbeidet med å sette i stand Plakathuset, et viktig lokalt kulturminne som vil komme bydelen til gode, sier generalsekretær Ola H. Fjeldheim.
Han lar seg overhodet ikke skremme av at "Sløseriombudsmannen" i et innlegg i Vi menn i 2024 kalte Plakathuset for "oppussingsobjekt fra helvete".
- Huset har store skader, men kan helt klart settes i stand med kulturminneverdier intakt. Fortidsminneforeningen har både kunnskapen og menneskene som skal til for å lykkes med dette, sier Fjeldheim.
Kjøpet og istandsettingen finansieres gjennom Husbruk, Fortidsminneforeningen og Stiftelsen UNIs program for erverv og istandsetting av eiendom. For hvert enkelt prosjekt legges det vekt på at eiendommen skal bevares inn i fremtiden og på et tidspunkt få ny eier og ny bruk. Som Husbruk-prosjekt vil Plakathuset være et arena for kompetanseoverføring i tradisjonshåndverk, blant annet gjennom håndverkskurs i regi av foreningens satsing Håndlag underveis i prosessen.
- Vi ønsker å gjøre istandsettingen av Plakathuset tilgjengelig for publikum, slik at vi får vist bygningsvern i praksis. Dette skal også være en kursarena underveis, noe vi har lykkes med i tidligere og pågående prosjekter i andre deler av landet, sier Fjeldheim.
Kommunens arbeid med ledige bygg
Salget av Plakathuset er en del av Oslo kommunes målrettede arbeid med å få tatt flere av kommunens ledige bygg i bruk. Eiendoms- og byfornyelsesetaten leder dette arbeidet og vurderer sammen med andre eiendomsforvaltere i kommunen om ledigstilte bygg skal rehabiliteres, rives eller selges.
– Vi er svært fornøyde med at nok et bygg som kommunen ikke lenger har bruk for, nå får nytt liv til glede for bydelen, sier etatsdirektør Eskil Bråten i Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Kommunen har solgt flere unike eiendommer som ikke lenger er nødvendige for kommunal tjenesteproduksjon – blant annet Tryvannstårnet, Skar leir og den tidligere politi- og brannstasjonen på Vækerø.
En rik og spennende historie
Plakathuset har vært på Byantikvarens gule liste siden 1983 og beskrives slik i etatens vurdering av kulturminneverdiene:
"Grønlandsleiret 28 ble trolig oppført som bolighus omkring 1812 og har senere blitt brukt til blant annet avholdskafé, pianolager og møbelforretning. Bygningen er fundamentert på ringmur uten kjeller. Hovedrommet mot gate har laftede vegger, mens portrommet og mindre rom mot bakgård er oppført i bindingsverk. Bygningen ble restaurert av arkitekt Bernt Heiberg på 1950-tallet. Eiendommen har kulturhistorisk verdi som et godt bevart eksempel på forstadsbebyggelsen før byutvidelsen i 1859. Sammen med naboeiendommene Grønlandsleiret 30 og 32 utgjør den et viktig fysisk miljø som anskueliggjør byutviklingen i dette området."
Huset er også et lite stykke pressehistorie: En av leietakerne var Josephine Thrane, hustruen til Marcus Thrane som grunnla landets første arbeiderbevegelse og var redaktør for Arbeider-Foreningernes Blad. Da han ble fengslet for sin politiske aktivisme i 1851 og sonet flere år i Botsfengselet på Grønland, bodde Josephine i Grønlandsleiret 28 fra 1851 til 1858 mens hun hadde utgiveransvaret for Arbeider-Foreningernes Blad og med det ble Norges første kvinnelige redaktør.