Randi Sjølie hedret med Urnesmedaljen

Publisert 23.06.2024

Randi Sjølie fra vadsø i Finnmark ble lørdag 15. juni tildelt Urnesmedaljen, FFortidsminneforeningens høyeste utmerkelse for innsats for kulturminnevernet i Norge.

Overrekkelsen skjedde under festmiddagen i anledning representantskapsmøtet som i år var lagt til Pasvik i Finnmark. Sjølies kandidatur til Urnesmedaljen ble foreslått av Elisabeth Erke og Eline Holdø, begge medlemmer av hovedstyret.

"Randi Sjølie har gjort en stor og betydningsfull innsats for den samiske bygningsarven gjennom sin deltakelse i forvaltning, formidling og forskning, og vi mener at hun kvalifiserer til Fortidsminneforeningens høyeste utmerkelse, Urnesmedaljen", heter det i begrunnelsen.

Vi gratulerer!

Begrunnelsen:

Randi Berit Sjølie f. 28. mai 1945 har i mange år vært medlem i Fortidsminneforeningen. Hun er en kulturperson med mye engasjement og mange jern i ilden. Hun har et dypt engasjement for kultur i sin brede form; kunst, kulturminner, musikk, grønne lunger, fellesarealer, og frivillig arbeid. Randi har gjort utallige dugnadstimer for sine omgivelser, med en stor innsats. Vi ønsker å hedre henne for hennes utrettelige innsats for forvaltning, forskning og formidling av samisk byggeskikk gjennom mange år.

I 1971 flytta hun til Vadsø, og begynte sitt arbeide med samisk kulturminnevern.

Med Randis voldsomme engasjement er det ikke mulig å sette et klart skille mellom arbeidet hun har gjort «i jobb» og hennes mer private engasjement og frivillige innsats. Randi ER et kulturvern-menneske, med hele seg. Vi har likevel prøvd å sortere litt, for å vise bredden i hennes innsats og engasjement.

Innsats i forvaltningen av samiske kulturminner

I mer enn 30 år har Randi vært opptatt av å dokumentere de mange forskjellige typer samiske bygg som er i hele landet. Hun har fotografert og tatt bilder som kan fortelle noe om variasjonen i samisk byggeskikk, gjennom de siste århundrer. Gjennom bilder og foto har hun vært opptatt av byggtekniske detaljer, for å kunne vurdere bygg, der hun ser etter byggets stemning.

Hun er utdannet arkitekt og snekker og har kombinert det praktiske og teoretiske både på arbeid og på fritid. I sitt arbeid som kulturminnebyråkrat, som hun selv sier det, har hun jobbet med kulturminner, først hos Fylkeskommunen, så på Sametinget i over 15 år.

Hun har reist mye i fylket og i hele landet, og en av hennes største oppgaver har vært som leder for det forberedende arbeidet til Sametingets prosjekt med å kartlegge og lage en verne- og forvaltningsplan for samiske bygg. Dette landsdekkende prosjektet kom i gang i 2012, og arbeidet vil være grunnsteinen i all fremtidig forvaltning av samisk bygningshistorie.

Videre har Randi hatt et særskilt engasjement for Skoltebyen, et skoltesamisk kulturmiljø i Neiden, og hun var en pådriver for utviklingen av forvaltningen av dette området.

Hun har også vært med på å restaurere to av Vadsøs historiske kulturbygg; Tuomainengården og Gjesteatelieret.

I mange år var Randi den eneste av Sametingets ansatte som jobbet spesifikt med bygningsvern, og hun var en ressurs som kom hele Sápmi til gode. Hun har gjort en stor innsats for å lære seg nordsamisk, og med å registrere og ta i bruk samiske ord og begreper innenfor bygningsfaget.

Forskning og formidling

Randi har bidratt med forskning på temaet samisk byggeskikk. Hun deltok i Forskningsrådets Program for forskning om Kulturminnevern (FOK-programmet) og publiserte i programmets skriftserie nr. 21, 1995 “Samisk byggeskikk”. Hun har også utgitt boka: “ Byggesksikk i Sápmi” (2016): Boka gir en oversikt over viktige sider ved den byggeskikken som finnes i Sápmi. Utover en historisk introduksjon omtales mange lokaliteter fra nord til sør i Sápmi. De omtalte husene finnes først og fremst på norsk side, mens enkelte på svensk og finsk side er også tatt med. Innholdet har sin basis i materiale som er framkommet gjennom forfatterens arbeid i kulturminneforvaltningen i Sametinget og i Finnmark fylkeskommune, dessuten egen forskning

Vi som har reist litt med Randi er vant til å se henne med fotoapparatet og notatblokka. Hun laget vandreutstillinge «Samiske Hus» med sine fotografier. Denne utstillinga har vært vist flere steder i Norge.

Dette har dannet grunnlag for mange foredrag og artikler i ulike fora, både vitenskapelige, populærvitenskapelige og i aviser og radio. Hun har også vært en flittig bidragsyter til Varanger årbok.

Frivillig innsats

Noen av de prosjekter/ frivillige lag og foreninger hun har jobbet med:

Fortidsminneforeningen. Randi har et langt medlemskap i Fortidsminneforeningen avdeling Finnmark. Hun har sittet i hovedstyret 2012 – 2016, samt vært styremedlem i avdelingen Finnmark i perioden 2015 - 2022. I de siste to årene har hun sittet i sentralstyret i foreningen.

Historielaget. Her har også Randi vært med siden 1971, da hun flyttet til Vadsø. Hun har deltatt og vært guide på flere av arrangementene her.

Vadsø Kunstforening. Vadsø kunstforening har også vært en viktig forening for Randi, fra hun flyttet hit i 1971. Hun har sittet i styret, i utvalg og vært en aktiv deltager, på møter, dugnader og aktiviteter. Hun var leder i foreningen i ca 10 år, og sittet i styret enda lenger. Hun har malt, snekret, hengt opp bilder, reist til kunstfestivaler og skrevet omtaler til media. I år kan Vadsø kunstforening feire sitt 50-års jubileum. Etter mange år hvor foreningen har slitt med få deltagere i styret og på dugnader, har Randi vært den som man alltid har kunnet regne med stiller opp!

Den gamle postveien mellom Vadsø og Vardø har vært en nesten glemt og gjengrodd rute til Randi viste engasjement for denne. Hun har både gjort en innsats for å finne denne, gått den, ryddet den for vier, reparert gamle varder og ikke minst dokumentert ruten. Bl.a. var hun i riksarkivet i Oslo for å finne dokumentasjon. Hun har skrevet om den i Finnmarken, hun opprettet Facebook-side og hun har organisert flere dugnadsrunder for å rydde ruten.

Oppsummert har hun gjort en stor og betydningsfull innsats for den samiske bygningsarven gjennom sin deltakelse i forvaltning, formidling og forskning, og vi mener at hun kvalifiserer til Fortidsminneforeningens høyeste utmerkelse, Urnesmedaljen.

Elisabeth Erke og Eline Holdø