Publisert 06.08.2021
Tekst og foto: Ivar Moe. Artikkelen er hentet fra Fortidsvern nr. 2-2021
Huset fra 1830 har utrolig nok overlevd i en kommune med mange generasjoner riveglade politikere. Det står og lyser nederst i byens eldste gate, hvor nyere smakløs bebyggelse ligger stuet sammen langsetter som dårlige tenner.
Like ved, på andre siden av jernbanelinjen, ligger Glengshølen, en stor bakevje til Glomma. Den gangen var Glomma den store trafikkåren. Båtene kom hit, men heller ikke så mye lenger fordi Sarpefossen lå nedenfor og stengte som den også gjør i dag. Derfor ble det bygget en skysstasjon her i 1830.
Her lå landingspunktet for båttrafikken. Det var stor aktivitet på Glomma, ikke minst fløting av tømmer som kom helt fra Østerdalen. Her sørget man for mat og husly til de farende frem til 1860, da huset ble garvermesterbolig.
Festlokale for byens løse fugler
Gjennom tiden har huset hatt skiftende eiere. Den nest siste var en eldre privatperson som ikke hadde evner til å ta vare på det. Huset ble stående tomt i to-tre år på 1990-tallet; byens løse fugler brukte det til festlokale der de kunne dyrke sin trang til å ødelegge.
Men huset stod til å redde da Ole Henrik Thoresen så en salgsannonse i 1995. Bygningens verdi var satt til kr 0, og tomtens verdi til kr 50 000. Ekteparet hadde sett at huset var opprinnelig, med håndsmidde spiker, og visste at dette er det siste huset i Sarpsborg fra denne tiden. De la inn et bud på 162 000 kroner.
Nesten for sent å redde huset
Da de kom tilbake fra sommerferie i Lofoten, var de blitt eiere av et hus uten innlagt vann. Innvendige dører og husets fire ovner var stjålet. Strømledningene var nærmest 100 prosent brannfarlige. Store deler av kjelleren var full av ekte hussopp.
Husets søndre hjørne var gjengrodd med 20 cm tykt lag md jord som hadde forskjøvet seg fra overliggende terreng. Takene, som var rappet med blåleire på strå, drysset ned fra mange steder. Deler av ytterpanelet og deler av sylstokkene var råteskadet. Inne i stuene var det gjort opp bål på gulvet.
– Da vi åpnet kjelleren og så hvor mye ekte hussopp det var, så tenkte vi at det nesten var for sent å redde huset, sier Ole Henrik.
Men murene i kjelleren er en meter tykke. Husets treverk som ikke var råteskadet er av en utrolig kvalitet og tykkelse. De dobbelte innervinduene fant de på loftet; de utvendige stod fortsatt i da huset ble kjøpt. Alle vinduene er originale fra 1830 og av beste malmfuru. De tykkeste gulvbordene er 6 til 7 cm tykke og telgjet med øks på undersiden. På 1970-tallet ble takhøyden senket i deler av huset, slik at det her var overkommelig å hente frem den opprinnelige takhøyden. Etter en utmattende arbeidsinnsats flyttet de inn i 1997.
Brukte all fritid på huset
– Det var altfor tidlig. Jeg skjønte at jeg hadde gjort en brøler, forteller Ole Henrik. – Vi holdt på å fryse i hjel. Det var minus 2,2 grader på julaften i en av stuekrokene og nordavinden ulte gjennom huset. Vi hadde satt inn noen ovner, men de var altfor små. Jeg skjønner nesten ikke at vi greide å gå på jobb i disse årene vi holdt på her. Vi var ikke i familieselskap. All vår fritid gikk med til dette huset. Men det var det verdt. Vi klarte det!
Han har jobbet med sysselsettingstiltak på et sosialkontor. Hun er sykepleier. Begge er medlemmer av Fortidsminneforeningen.
De hadde ikke råd til å sette bort jobbene, og måtte derfor gjøre det aller meste selv. På denne måten har de også opparbeidet seg 20 år med erfaring i antikvarisk tilbakeføring. For selv om det er moderne isolasjon i bjelkelagene noen steder, så har de aller fleste istandsettingene blitt foretatt ved hjelp av antikvariske myndigheter og dyktige håndverkere.
Restaurerte vinduer og ny grue
Hun har tatt ut mer enn 100 vindusglass, skrapt rammene av malmfuru, lagt på linoljekitt og stiftet vindusglassene på og fuget linoljekitt utenpå. Hun har vært fagkonsulent innendørs og fått stuene til å harmonere.
Han har åpnet alle gulvene, tatt ut stubbloftsleire og «sagamøle», den gamle blandingen av sagflis som de brukte som isolasjonsmateriale, og deretter lagt inn nytt isolasjonsmateriale for å få varme i huset. Han har sammen med murer bygget en ny grue på kjøkkenet og satt i stand en bakerovn i kjelleren. Den har så vid pipe at man kan klatre ned i den. Fra kjelleren bar de ut 4200 kilo med søppel etter tidligere eiere. Men dette er bare en liten del av alt arbeidet de har utføret.
– Vi kunne skrive en bok om alt vi har gjort, sier Ole Henrik.
Gamle ovner ble ny hobby
Da paret kjøpte huset, bodde de i et jugendhus fra 1909 som Kari-Anne eide. Det var der Ole Henriks interesse for gamle hus ble vekket. I dag er det istandsetting av gamle ovner han er særlig opptatt av. Siden de fire ovnene i huset var blitt stjålet, måtte han lete etter tidsriktige ovner til salgs.
Blant klenodiene han fant frem til er en ovn fra Moss Jernverk fra 1769 og en Bukkevaseovn fra Bærums Værk fra 1786. Dette ble begynnelsen på en hobby: å sette i stand gamle ovner og selger dem videre. Han har siden satt sammen og montert de gamle ovnene på Torderød, herregården på Jeløya i Moss kommune.
– Like etter at vi kjøpte huset ble jeg oppringt av en mann som fortalte at han hadde alle dørene som var blitt stjålet. Jeg kunne møte han i skumringen ved Tune kirke. Der traff jeg mannen med luen ned i øynene og en mumlende tale. Jeg kjøpte dørene tilbake for 3500 kroner, forteller Ole Henrik Thoresen og minnes ordene til en gammel bekjent som restaurerte et uthus i Gamlebyen i Fredrikstad: «Ikke bær én gammel planke ut av dette hus.»
Mail