Publisert 31.10.2024
Tekst: Trond Rødsmoen
– Dette er en rivesak som har dukket opp det siste året, men Fortidsminneforeningen var sterkt engasjert sammen med det lokale historielaget og andre tilbake i 2006, da det også var snakk om å rive bygningen, forteller generalsekretær Ola H. Fjeldheim. – Vi klarte å redde den da, med hardt og intenst arbeid, men nå har krefter på Årnes funnet ut at denne gården på nytt er i veien. Her, midt i den best bevarte delen av sentrum, ønsker man å sette opp et helt ordinært leilighetskompleks.
Vi er på Årnes, ett tettsted på Romerike i Akershus. John Arne Paulsen, journalist i Raumnes avis, har møtt opp for å intervjue Fjeldheim fra Fortidsminneforeningen og Frits Wahlstrøm fra aksjonsgruppa for bevaring av Scheifloegården, en stor, rosa trebygning midt i sentrum. Nes kommune vedtok 27. september at bygningen fra 1934 kan rives til fordel for nybygg.
Fra klassisisme til modernisme
– Akkurat her vi står er det et torg midt i sentrum som nærmest former en trekant, og Schiefloegården danner kortveggen på trekanten. Det er en trebygning, og alle bygningene rundt dette torget er av tre, de er fra ulike historiske epoker og veldig fine. Dette er det mest intakte tettstedsenteret som er igjen på Romerike, sier Fjeldheim.
Da det ble kjent at bygningen fra 1934 igjen er i spill, ble den skrevet inn på Rødista, Fortidsminneforeningens nasjonale oversikt over kulturminner i fare. Bygningens vernestatus, vedtatt av kommunen, og dens historie som blant annet er knyttet til hendelser under andre verdenskrig, utgjør viktige deler av begrunnelsen for oppføringen.
– Dette er et trehus bygget i 1934. Det artige med det, rent arkitekturhistorisk, er at det er bygget akkurat i overgangen fra klassisisme til modernisme. Det betyr at det er et klassiske volum som er bygget for å tilpasse seg de andre husene rundt på en veldig fin måte, og samtidig dro man på med moderne vinduer og andre elementer. Sånn sett er det et fint arkitektonisk tidsvitne om stedsutvikling for nesten hundre år siden, sier Fjeldheim.
De store vinduene får mange til å tro at dette bygget er veldig endret fra hvordan det var opprinnelige, men det stemmer ikke. – Det ser i veldig stor grad ut som det gjorde da det ble bygd. Det er et intakt hus med gode kvaliteter, ikke bare som arkitektur, men også som et sentralt bygg i tettstedet og rundt dette torget.
Et dårlig klimavalg
For generalsekretæren er det uforståelig at man i 2024 åpner for å rive er fullt fungerende og veldig godt bygg.
– Det er i dag veldig mye snakk om klimagassutslipp, sirkulærøkonomi og hvordan vi bruker naturressurser. Det beste klimavalget man kan gjøre er å la dette bygget stå, fortsette å bruke det og holde det vedlike. Rive for å sette opp et nytt bygg er et veldig dårlig klimavalg, uansett hva man setter opp i stedet. Fordi denne bygningen kan brukes videre, vil et nybygg føre til et stort og helt unødvendig klimagassutslipp, sier Fjeldheim.
Omkamp på Årnes 18 år etter
På Rødlista er det i dag 68 oppføringer. 21 har status «Reddet», 13 har status «Revet» mens 34 har status «Truet». Felles for de aller fleste sakene på denne oversikten er at de springer ut av lokalt engasjement i foreningens lokallag, gjerne kombinert med innsats fra flere lokale aktører som historielag og aksjonsgrupper.
Frits Wahlstrøm er med i aksjonskomiteen for bevaring av Schiefloegården, en gruppe som ble stiftet i 2023. Han husker godt forrige gang gården var truet av riving.
– I 2006 var det også snakk om å rive gården, noe som skapte et stort engasjement lokalt. Jeg husker at Raumnes historielag arrangerte et stort folkemøte, der det ble lagt frem mange gode argumenter for bevaring. Det endte den gang med at man ikke gikk videre med riveplanene. Nå er saken kommet opp igjen, nesten tjue år etter, sier Wahlstrøm.
Han forteller at det siden 1980-tallet er blitt revet mange trehus på Årnes. Nå er han og aksjonskomiteen redd for at dette også skal bli skjebnen til Schiefloegården, som ikke bare er en viktig del av trehusmiljøet rundt Trekanten park, men også representerer lokal krigshistorie.
Møteplass for Hjemmestyrkene
Gården ble bygget av advokat Pål Schiefloe noen år etter at han flyttet til bygda. I gården etablerte han advokatkontor og bodde der sammen med kone og to barn frem til 1942. Han var under den tyske okkupasjonen med i Hjemmestyrkene på Årnes som også hadde kontor og møterom i bygningen. Det var strengt hemmelig, men under en opprullingsaksjon 5. mai 1942 ble Schiefloe tatt av tyske soldater og en norsk nazist.
Schiefloe var stabssjef i Hjemmestyrkene og ble arrestert sammen med formannen, Karl Fritjof Schei. De ble ført til Oslo, der Schei ble dømt til døden og Schiefloe fikk en dom på 4,5 års tukthus. Han ble sendt til en leir utenfor Hamburg, der han døde av tuberkulose etter hardt tvangsarbeid i 1943.
– Rommet der motstandsbevegelsen møttes og gjemte den illegale radioen er der fortsatt. River vi Schiefloegården så bidrar vi også til å viske ut denne historien, sier Wahlstrøm.
Han understreke at Formannskapet ikke har vedtatt at gården skal rives, men at den kan rives, noe som selvfølgelig gir noe mer håp om å lykkes med å få til bevaring også denne gang.
– Aksjonen fortsetter, sier han om omkampen. – Blant annet med underskriftskampanjen som nå har samlet over 1300 underskrifter.
Underskriftskampanje: Vi vil verne Schiefloegården
– Det er viktig i saker som dette at folk viser engasjement, at de viser at det er viktig å ta vare på slike gode bygg med en god historie, at folk målbærer ønsket om å ta vare på identiteten til tettstedet de bor, sier Fjeldheim. – Dette engasjementet kan være avgjørende og derfor løfter vi i Fortidsminneforeningen frem slike saker, slik at vi kan hjelpe de lokalsamfunnene som er framsynte og ser verdien av hus som Schiefloegården.
Gjenganger i lokalavisen
I Raumnes avis er Schiefloegården blitt en gjenganger i Meninger-spalten. De fleste innleggene er til støtte for bevaring, men det kommer også innlegg som argumenterer for riving og nybygg som en nødvendighet for å skape utvikling på Årnes. Hva god utvikling for et tettsted som Årnes er, ja det er oppe til debatt.
«Schiefloegården er i dag ikke attraktiv, verken for boligmarkedet eller næringslivet. Hvem vil bruke millioner av kroner på vedlikehold og istandsetting? Vi risikerer å ende opp med en fraflyttet bygning i forfall, midt i hjertet av Årnesbyen», skriver Kjell Aasum i et forsvar av nybygg og utvikling 24. august.
«Progressive mål bør ikke bare måles i penger, leiligheter og business. Vi trenger ikke flere stygge bygninger!», skriver Vigdis Hoset Langfeldt i et innlegg 18. september. Hun trekker frem torget med trebygningene som den fineste plassen på Årnes: «Det er få steder på Årnes der historie og kultur er tatt vare på. Jeg har møtt flere tilreisende som har påpekt verdien av å la det nå rosa huset stå!»
«Bevaring av Schiefloe-gården er ikke en kamp mellom de kommersielle interessene og nostalgiske drømmerier. Eller mellom ung og gammel. Det er en kamp for å utvikle Årnes til et attraktivt sted, for oss som innbyggere og for næringslivet», skriver Elisabeth Morthen i et innlegg 25. september. Hun trekker frem to viktige kvaliteter som må med for å utvikle tettstedet: Det ene er nærheten til Glomma, få tettsteder forunt. Det andre er torget og det bevarte trehusmiljøet, «det som gjør at Årnes skiller seg fra ett-på-dusinet tettsteder rundt i landet. Politikerne i Nes er satt til å tenke helhet. Da må de ha en langsiktig plan, og ikke bli offer for enkeltinitiativ som kommer som et resultat av at planen mangler», avslutter hun.
I mange av innleggene vektlegges også krigshistorien.
Mail