Tekst: Joakim Rehaug Roth. Artikkelen ble først publisert i Fortidsvern nr. 3-2024
Rollen kirker hadde for 1000 år siden er kanskje ikke helt ulik rollen de har i dag. Historisk sett har de alltid fortalt om sin tid og plass i samfunnet. Etter en anbefaling fra Riksantikvaren i 2023 ble det bestemt at en ny hvit drakt skal påføres Sakshaug gamle kirke – et grep som skal gjenskape det kulturhistoriske uttrykket kirken hadde for da den ble reist seint på 1100-tallet. Et kulturelt fyrtårn skal gjennomgå forandring. Det er ingen i vår levetid som husker natursteinskirken som hvitkalket. Hvordan vil det nye uttrykket bli tatt imot av de lokale?
En gylden mulighet
Det er ikke vanskelig å se for seg at Sakshaug gamle kirke hadde høy status på Inderøya i middelalderen. Omringet av et rikt trøndersk kulturlandskap er steinkirken i normannisk stil knyttet til det som antakeligvis var den største gården i område.
Kirken, innviet av erkebiskop Øystein i 1184, er idyllisk plassert på en åsrygg over Sakshaug gård, med utsikt mot den trønderske fjorden. Etter århundrer ble middelalderkirken redusert til ruin og i 1873 ble trevirket og interiøret i kirken auksjonert bort. Det som var igjen av murverket ble gitt i gave til Fortidsminneforeningen samme år. Et par steinkast ned fra ruinen tok en langkirke i nygotikk over mantelen og beholdt navnet og kirkefunksjonen. Historien om den opprinnelige kirken på Sakshaug kunne endt med ruinen, et vitne om en tid fra middelalderen … Eller?
I dag, 151 år etter det siste treverket forlot veggene, er det mye aktivitet på denne gamle konstruksjonen. Fornyet interesse i 1926 førte til nytt treverk i både tak og skip.
Siden har lokalsamfunnet på Inderøya aldri vært helt klar til å lukke døra på kirken. På denne varme trønderske sommerdagen i juni 2024 dekker en stillas sørveggen og unge og eldre murere står side om side med spader i hånd.
Hva skjer når faglige vurderinger, lokale ildsjeler og utøvende håndverkere har en gylden mulighet til å tilbakeføre en identitetsmarkør?
Interessant kursobjekt
- Alle operasjonene som inngår i det å ta vare på en middelalderkirke får vi gjort her på Sakshaug gamle kirke, sier kunsthistoriker Morten Stige fra Fabrica Kulturminnetjenester AS.
I september 2023 startet det etterlengtede vedlikeholdet av utvendig murverk på sørveggen av Sakshaug gamle kirke. I den forbindelse inviterte Fortidsminneforeningen til folkemøte om istandsettingen og kalkhvitting av kirkens eksteriør natursteinsfasade. De siste årene har det utvendige murverket på kirken hatt tydelig behov for vedlikehold. Sørveggen på Sakshaug gamle kirke er ofte det første inntrykket bilister og turister får av kirken.
- Det er ingen som kjenner til kirken i hvitdrakt da den oppleves som en natursteinskirke, men vi er sikre på at dette murverket er laget for en kalkpuss og hvitting. At den igjen står frem i hvit drakt er kulturhistorisk viktig, i tillegg til at det er den beste måten å ta vare på murverket på, sier Stige.
For å slå to fluer i en smekk ble det bestemt at det i tillegg til istandsettingsarbeidet skulle arrangeres fire én-ukes samlinger for ti erfarne og lokale murere. Målet var å heve kunnskapen på tradisjonelle håndverksteknikker og tilrettelegge for en spisskompetanse i middelalderkirker av stein. Med Kirkebevaringsfondet som ble lansert i år vil regjeringen sørge for minst 500 millioner kroner årlig til vedlikehold og sikring av kulturhistorisk verdifulle kirker i Norge. Da er kompetanse og kunnskap for å utføre arbeidene på middelaldermurverk helt essensielt.
Kirkebevaringsfond i full fart
– Nå er vi inn i en kirkesatsing hvor det skal brukes milliarder over noen år på kirkerestaurering. Ikke alle disse midlene skal gå til kirker i stein, men vi har cirka 160 av dem og det er behov for arbeid på mange av de. Det finnes murere her i landet som jobber med dette og har kompetanse, men det er veldig langt mellom dem. Kurs som dette sørger for at nivået på det utførende arbeidet blir holdt vedlike og at kompetansen og kunnskapen heves, sier Stige.
Da Sakshaug gamle kirke ble istandsatt for rundt 100 år siden ble det gjort med materialer og en oppgaveforståelse som har ført til problemer med murverket i ettertid. Sement ble brukt til reparasjoner av fuger i utstrakt grad, og puss og kalk ble fjernet. Støttepilarene har stått med utvaskede fuger og et stort behov for reparasjon har vært tydelig. Selve sørmuren har sementfuger som er mer intakte noe som er uheldig fordi sementen hindrer nødvendig fuktvandring i muren og gjør den for tett. Under kurset ble sementfugene hugget bort og erstattet med kalkfuger.
– Kirken er et godt kursobjekt fordi den har en teknisk utfordring med kirkemur og støttepilarer som er litt forskjellige, noe som gir variasjon i arbeidet, sier Stige.
Murere på kurs
Murer Magnus Hagen fra Ongdal er med på kurs som deltaker, men har også jobbet med istandsettingen av Sakshaug gamle kirke tidligere. Han ønsker å utvikle sin egen bedrift og ansatte til å kunne jobbe mer med gamle og vernede bygninger, og har brukt vinteren på å bygge en kalkovn i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, T-Lab og Norsk Murforum for å bedre forstå tradisjonskalken.
– Vi gjorde en testbrenning med kalkstein som vi hentet ut i et gammelt kalksteinsbrudd 800 meter fra kirken, sier han. Kvaliteten på kalkmørtelen var så bra at noe av det skal brukes i forbindelse med restaureringen av kirken.
– At vi har fått lov til å bruke mørtelen i istandsettingen er helt uvirkelig. Det har visst seg å være et godt råmateriale, sier Hagen. Han har hatt god nytte av de fire samlingene og ser på kurset som et ideelt verktøy til spisse kompetansen med. – Det er veldig bra at kurset har vært så grundig og gått over flere uker. Man får virkelig en grunnhistorie som gir nyttig læring. Kirken er et godt eksempel på å bruke god og nødvendig tid. Som lokal vet jeg hvor mye Sakshaug betyr for Inderøya. Når jeg er på matbutikken får jeg stadig spørsmål fra folk som lurer på hvordan det går med restaureringen.
Folkelig aksept om ny hvit drakt
Bilder av Sakshaug gamle kirke fra før 1871 viser at kirken tidligere har vært kalkhvittet. Under folkemøtet med Inderøya lokallag i september 2023, ble Riksantikvarens dispensasjonsvedtak for istandsettingen av kirken presentert. Med velsignelse fra Nidaros biskop ble det anbefalt en tynn puss, slemming og kalkhvitting på kirken. Med andre ord – den utvendige natursteinskirken skal tilbakeføres til den originale hvite drakten den en gang hadde. Men hvordan ville budskapet om et nytt visuelt uttrykk bli oppfattet av en lokalbefolkning som alltid har kjent Sakshaug som en natursteinskirke?
– Det var rundt 40 nysgjerrige som dukket opp for å høre hva planene skulle være. Folk var veldig glad for å høre at kirken skulle tas hånd om for det er en kirke som betyr veldig mye for mange. Det var ingen store reaksjoner eller tilbakemeldinger om at dette var feil. Jeg tror at alle skjønte at for å bevare kirken på best mulig måte så er dette veien å gå, sier Henning Nørholm, styreleder i Inderøy lokallag.
– Det er mange som har tilhørighet til kirken, enten det er familiemedlemmer som er gravlagt her eller det er minner om giftemål og dåp. Senest forrige uke var det en amerikansk etterkommer av billedhuggeren Nils Aas (gravlagt på Sakshaug, red. anm.) som kom bort til meg og lurte på hva som foregikk med stillas rundt kirken. Når jeg forklarte hvorfor, fikk jeg en stolt tommel opp, ler Nørholm. – Klart det er veldig greit å få sånne tilbakemeldinger.
Gode tverrfaglige diskusjoner mellom Riksantikvaren, Fabrica Kulturminnetjenester AS og Fortidsminneforeningen har ført til at forarbeidet og vurderingen som ledet frem til avgjørelsen om hvitkalking og istandsetting har skapt en faglig forståelse blant de lokale.
– At kirken endrer uttrykk er det ingen som har protestert mot. Folk er nok trygge på det faglige vurderingen som har blitt lagt frem. Tydeligheten i kartleggingen har skapt en klar aksept blant folk. Alle vil det samme og det er ganske samstemt at bevaringen av kirken er det viktigste.
En levende plass
Nørholm får god støtte fra byggmester og lokal ildsjel Sissel Norum som forteller om en kirke med liv og røre. Senere denne kvelden skal Vivace ungdomskor holde konsert, en begivenhet som ikke er sjelden. Om sommeren er det åpen kirke hver søndag der skoleungdommer jobber som verter. Beliggenheten er en attraktiv bryllupsdestinasjon. Forrige uke var det en kunstutstilling med en kunster fra Mosvika, noe som var en vellykket erfaring. Dette er en kirke som skal være en levende plass.
Når Norum med sin rolige trønderske stemme forteller meg hva det lokale kallenavnet for middelalderkirken er, er det lett å forstå hvor mye kirken betyr for folk flest.
– Inderøyingan kalle det bare for «gamle kjyrka».
Hvor går fortsettelsen av istandsetting, når kurset er ved veis ende? Før jul fikk Fortidsminneforeningen en førjulsgave i form av finansiering til å fullføre hvitkalkingen rundt hele kirken. Dermed starter 2025 med en riktig god start for istandsettingen som er påbegynt på Sakshaug gamle kirke. Den økonomiske støtten bidrar positivt til murerkompetansen som vil gange Kirkebvaringsfondet i de kommende årene. Allerede i mars skal en murersamling arrangeres for å drøfte arbeidet som har blitt gjort. Her vil både Fortidsminneforeningen, Fabrica og kursdeltakerne løfte blikket opp mot resten av jobben.
- Vi håper og tror at dette er begynnelsen på et prosjekt som skal gå et par år fremover, sa Morten Stige etter kurset i juni.
Mail