Satsingene glimrer med sitt fravær

Publisert 15.10.2025

Mer til bevaring av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg og ekstra midler til verdensarven Rjukan-Notodden, det er blant lyspunktene i et kulturminnebudsjett som mest handler om å kompensere for prisstigningen.

Tekst: Trond Rødsmoen

– Dette er et budsjett på det jevne for kulturminnefeltet, ingen store satsninger, ingen store kutt. Det er gledelig at Regjeringen fortsetter satsningen på Kirkebevaringsfondet, og øker til 400 millioner kroner, sier Ola H. Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen. – Samtidig er det skuffende at den ikke benytter muligheten til å få på plass en egen bevilgning for bygningsvernsentre i fylkene. Alle samarbeidspartiene har gitt uttrykk for at de er positive til dette. Slike sentre vil sikre mye mer ombruk og sirkulærøkonomi knyttet til eldre hus, og samtidig gi en mer effektiv bruk av midlene som er på feltet.

For å ta det gledelige først: Det omfattende kirkebevaringsprogrammet som ble lansert i 2024 er i god rute. Mens det i inneværende år er satt av 300 millioner kroner til bevaring av landets rundt 1000 kulturhistorisk verdifulle kirker, bevilges det 400 millioner kroner i 2026. Med etableringen av Kirkebevaringsfondet er planen å bruke inntil en halv milliard kroner årlig de neste tiårene på denne delen av bygningsarven.

Verdensarven får også sitt. I 2026 øker potten med 10 millioner kroner, til totalt 66 millioner kroner. Økningen er permanent, men for 2026 øremerket Rjukan-Notodden Industriarv, der etterslepet for mange av kulturminnene er store.

(Teksten fortsetter under bildene)

Frivilligheten generelt får et større løft i Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, med en økning på 11 prosent, fra drøyt 3,7 milliarder kroner til drøyt 4,1 milliarder kroner. Den økte satsingen på denne sektoren smitter ikke over på Klima- og miljødepartementet. I post 85, Tilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner og klima- og miljøstiftelser (der blant andre Fortidsminneforeningen får tildelt vår grunnstøtte), er den totale summen for 2026 prisjustert med 2,1 millioner kroner, til 61,7 millioner kroner fordelt på 19 mottakere (i 2024).  

Flere søkere – samme potten

Kulturminnefondet opplever en økning i antall søknader for hvert år, uten at potten til rådighet øker tilsvarende. Tvert imot. I revidert statsbudsjett for 2025 er det bevilget 137 millioner, mens det for 2026 er 142 millioner kroner til utdeling. Dette er en økning som tilsvarer prisstigningen.

– En styrking av Kulturminnefondet er virkelig på overtid, de mottar søknader til veldig mange gode prosjekter som i dag får avslag og det har vi faktisk ikke råd til, sier Fjeldheim.  

Fortidsminneforeningen har flere år på rad spilt inn behovet for å øke Kulturminnefondets budsjett, som bør være på minimum 200 millioner kroner. De økonomiske ringvirkningene av fondets støtte til private eiere av verneverdige bygninger og fartøy er store: Hver krone fondet deler ut genererer ytterligere 3,5 kroner i økonomisk aktivitet, blant annet gjennom oppdrag til håndverkere og innkjøp av materialer.

Misvisende økning hos Riksantikvaren

Riksantikvarens totale budsjett foreslås til 912 millioner kroner, opp 4,3 prosent fra 2025. Post 77, Tilskudd til verdiskaping og kompetansetiltak på kulturmiljøområdet, får ved første øyekast en solid økning, fra 11,9 millioner kroner i revidert budsjett for 2025 til 20,4 millioner kroner i 2026. I realiteten er dette en reduksjon på 6 millioner kroner da post 60, Kulturmiljøkompetanse i kommunene, fra 2026 er innlemmet i post 77. Denne posten var tildelt 14 millioner kroner i 2025.