Publisert 27.12.2023
Tekst: Nina Kraft. Artikkelen er publisert i Fortidsvern nr. 4-2023
Englene i Oscars gate 57 i Oslo «flyver» ikke ned i skjul «med paradis grønt», men holder seg oppe i taket, og det er ikke så mye grønt der de bor heller. Det er mest gull, brunt, variasjoner av beige og steinfarget pluss noen gråblå felt med nesten skulte Bacchus-hoder i og noe lysere blå linjer langs den dyp-gulne stukkaturen.
I 2017 oppdaget Brita Bergsnov-Hansen og Tom Lorentzen at de hadde engler i taket. Ekteparet hadde kjøpt huset av hans foreldre, som fremdeles bor i tredje etasje, og bestemte seg for en real oppussing. Sammen driver de designfirmaet Miksmaster Creative, og hun er utdannet i kunst for formgiving ved Det nederlandske kunstakademiet i ´s-Hertogenbosch, så begge har kombinasjonen estetikk og funksjon i blodet.
Planen var opprinnelig å bygge om første etasje av bygården til en helt moderne leilighet, men da de rev en skillevegg og fjernet en senket himling, dukket det opp en overraskelse i takhjørnet i en av stuene. Et lite englehode.
Kulturhistorisk ansvar
-Oi, oi, hva gjør vi nå? Tør vi dette? For jeg tenkte økonomi. Jeg visste at det ville koste å avdekke hele taket og restaurere det, forteller Brita. - Men engelen bare strålte ut. Det var så vakkert. Og vi syntes vi måtte kaste oss ut i det – selv om det ville koste oss skjorta. Sønnen min pleier å peke på taket og si: «Her ser dere min Tesla». Men vi har et kulturhistorisk ansvar.
Dekormaler Monika Tollsnes hos Malermester Buer og gipsmaker Peter van der Ent ble brakt inn.
Det som var igjen av malingen og gipsdekoren i taket ble avdekket og omhyggelig restaurert, og der det var helt forsvunnet, malte Monica Tollsnes inn nye partier – selvsagt med limfarge, samme materiale som den opprinnelige dekoren. I mens reparerte de omfattende skader på himling og listverk, og modellerte deler av profilene på stedet. Gipsmakeren skaffet også en gipsrosett i samme stil som rosetten i nabostuen, hvor den var intakt. Han modellerte dessuten omhyggelig opp manglende partier av stukkaturen langs veggen.
Arbeidet tok tre-fire måneder. Da ble det også praktfullt – og fint samstemt til taket i stuen ved siden av. Der var takdekorasjonene ganske godt intakt, men både den malte dekoren og gipsen måtte renses og restaureres.
Herreklubb
Grunnen til at takmaleriet i hovedstuen ikke var overmalt eller ødelagt i årene løp, forteller Tom Lorentzen, er trolig at første etasje i bygningen lenge ble brukt som herreklubb. Og når medlemmene koste seg med en pjolter eller spilte biljard, passet det jo fint med litt engler og blomsterranker og fugler i taket.
Den Merkantile Klub, som den het, ble stiftet så tidlig som 1890. Først lå den i Drammensveien. Klubben kjøpte villaen i Oscars gate 57 rett etter krigen. Toms Lorentzen far er restauratør, en ærefull tittel i restaurantbransjen, og overtok driften av klubbens selskapslokaler i 1975. I 1980 kjøpte han huset mot at Den Merkantile Klub kunne holde til og ha sine samlinger der, til den stengte – det skjedde først på 2000-tallet.
På grunn av bolignød rett etter krigen ble loftet bygget om til flere leiligheter. Brita Bergsnov-Hansen og Tom Lorentzen regner med at det som måtte ha vært av dekorasjoner i tredje etasje da gikk tapt på grunn av rørlegging og andre tekniske installasjoner. Men i et næringslokale i annen etasje finnes fremdeles dekorasjoner i to av takene – begge er blitt litt klønet overmalt en gang i tiden.
De har funnet tegninger av huset slik det sto ferdig i 1893. Da det var én leilighet på 355 kvadratmeter per etasje. Hvor mye som var innvendig dekormalt, og hvem som utførte arbeidet, vites ikke. Men de finner det sannsynlig at opprinnelig var dekormaling i takene i hvert rom og i gangene i alle tre opprinnelige leilighetene.
-Jeg turte først ikke pirke bort i taket der oppe, sier hun og peker på en liten originalrosett i den aller første lille entreen.
-For da jeg gjorde det, kom det litt gullmaling frem. Da måtte vi restaurere dette lille taket også. Det kan fortsatt skjule seg flere skatter under taket her i huset, men mer enn dette kunne vi ikke tillate oss i denne omgang.
Tålmodighetsarbeid
-Da jeg fikk en telefon om at de trengte en dekormaler i Oscars gate, sto jeg på en stige og restaurerte dekorasjonsmaling i en oppgang i et hus fra omtrent samme periode, bare noen kvartaler bortenfor, forteller Monica Tollnes.
Hun har gått på skole for dekorasjonsmaling i Frankrike, er utdannet i tegning, form og farge, og har nesten 20 års erfaring med restaurering. Hun forteller at limfarge består av celluloselim eller en annen type lim fra plante- eller dyreriket som bindemiddel, puss vann, kritt og fargepigmenter.
-Limfarge kan lett vaskes av, så man må unngå å rense med vann. Vi bruker spesialsvamper. I gamle dager ble slik dekor renset med loff, opplyser hun.
-Vi hadde valget mellom å restaurere de nyoppdagede taket slik det kanskje så ut da det var nytt, eller gjøre det mørkere, for å matche det opprinnelige taket i den andre stuen. Vi valgte det første.
-Ønsket er å beholde mest mulig av den opprinnelige dekoren, og kun utbedre de partiene der dekoren er forsvunnet og komplementere denne - for eksempel ved å fortsette en bord hvor deler er forsvunnet. I partier hvor det allerede er farge, som i det innerste rommet som hadde vært udekket, la jeg kun inn farge på de partiene hvor det var gjort reparasjoner av hull eller sprekker. Vi oppdaget at det var flere elementer som hadde vært malt i gull tidligere, som nå var brune. Jeg la inn gullmaling her igjen og taket fikk en helt ny glød. Utover dette rører vi det opprinnelige minst mulig.
Hun forteller at det alltid er en utfordring å blande riktig farge, og at det må gjøres på stedet. Limfarge er mye mørkere før den tørker, så ofte må det mange omganger til før man finner den perfekte blandingen av fargepigmenter.
Brannhemmende
Det er ikke mange som kan restaurere gammel dekormaling, og det samme gjelder gamle gipsrosetter og -stukkatur. Peter van der Ent, som har omtrent 30 års erfaring, opplyser at det kun er fem-seks slike gipsmakere i Oslo-området.
-Man kan telle oss på en hånd. En del innleide håndverkere, som ikke har denne bakgrunnen, går bare og fyller inn sprekker og hull med akrylsprøyte - i stedet for å rense ordentlig og så fylle inn med gips, påpeker han.
Stukkatur og rosetter var ikke bare pynt da den opprinnelig ble satt opp, forteller gipsmakeren. Gips er brannhemmende, så den hadde også en praktisk funksjon.
Dekoren, både maling og gipsarbeider, er ofte enklere i Oslo øst enn i Oslo vest, forteller de to håndverkerne. Men også østover i byen ha de sett dekorasjoner, som åpenbart var kostbare selv da de var nye. Og gips-stukkatur ble ofte kjøpt inn i metervare, i vest som i øst.
Hvor mye av den innvendige bygningsmassen i bygårder fra slutten av 1800-tallet som var dekormalt, vet man ikke. Det aller meste er tapt. Det som fremdeles er intakt – noe av det er fredet – finnes oftest i portrom.
- Bør forskes på
- Det er mye spennende dekormaling i Oslos portrom og trapperom, men det blir dessverre stadig mindre av det. Vi taper noe hele tiden påpeker antikvar Cathrine Reusch hos Byantikvaren.
-Ikke minst når det kommer driftige mennesker med ønske om modernisering inn i styrene. De liker kanskje det som er mest moderne for tiden - grått og hvitt. Det kan bli ganske dyrt å få det renset og restaurert av fagfolk, og det er ikke til å unngå at det vil være skadet.
- Når det gjelder innvendige leiligheter har vi enda mindre oversikt, og antagelig er mye mindre bevart. Det er utrolig viktig å være oppmerksom på den kulturhistoriske verdien hvis man skulle være så heldig å finne rester av dekormaling i sin egen bolig. Om man ikke selv har mulighet til å få det restaurert, har det høy verdi å bevare muligheten for fremtiden, sier Reusch.
Hun minner om at det er mulig å søke tilskudd til restaurering i port- og trapperom. Restaurering av egen leilighet gis de ikke tilskudd til.
Hun mener mye av den dekoren som har overlevd, er av «høy håndverksmessig standard» og at det burde forskes mer på eldre innvendig tak og veggdekor i trapperom og byleiligheter.
-Vi kan regne med at mange tak som i dag fremstår som hvite, med hvite stukkaturer og hvite rosetter, i bygårder fra 1800-tallet, opprinnelig var fargelagt og dekorert, gjerne med detaljer i gull, sier arkitekt og forsker Lars Jacob Hvinden-Haug i Norsk Institutt for Kulturminneforskning, NIKU.
-Mye ble overmalt tidlig på 1900-tallet. Dekormaling ble umoderne. Smaken skiftet, fra tyngre og mørkere farger til hvitt og lyst. Og siden de fleste leilighetene var for utleie, ble de malt over for da ble de mer markedstilpasset. Dette skjedde oftest før det var tid til å dokumentere det ved å ta fotos. Det var jo heller ingen bevissthet om at dekormaling og gipsarbeid var verdt å ta vare på, forklarer Hvinden-Haug.
Når himlingen i et rom er blitt senket, er det større sjanse for at det ligger noe bak som fremdeles kan hente frem. Det kan være mulig å fjerne hvitmalingen også, opplyser han, men det er mer kostnadskrevende, og dekoren under er oftest mer skadet. NIKU-forskeren synes takene i Oscars gate er «et blant de flotteste av sin type jeg har sett her i Oslo».
Neros hus i Roma
Takdekoren i Oscar gate 57 er ifølge arkeologiprosessor Simon Malmberg ved Universitet i Bergen, som har sett fotografier av de to takene, i italiensk-inspirert nyrenessanse eller nybarokkstil.
-Dette er en relativt enkel takdekor i nyrenessanse-stil som var meget populær i Nord-Europa og Storbritannia i tiden 1870-1900. Renessanse-stilen ble i sin tur inspirert av veggmalerier funnet i Roma i Neros gylne hus, Domus Aurea, som ble gjenoppdaget i begynnelsen av 1500-tallet, sier Malmberg.
-Dekoren består av girlander, fugler og blomstermotiv. Englene er ikke direkte hentet fra antikke malerier, men de er antageligvis en kombinasjon av antikke putti- og teatermasker. Det ene taket har også røde halvsirkler som nok skal etterlikne rød porfyr, laget i et mønster som i antikken ble kallet opus sectile.
Taket er ifølge Malmberg ikke direkte inspirert av antikken, og er ganske nedtonet i forhold til den pompeianske stilen som ble populær på 1700-tallet. Det har sannsynligvis tatt sitt utgangspunkt i 1500-tallets renessansetak, men strammet opp i en mer viktoriansk stil.
Dette passer også med bygningen ytre, som betegnes som nyrenessanse eller nybarokk. Arkitekten var Carl Anian Aaman. Han var opprinnelig fra Stockholm, men ansvarlig for mange bygårder i Oslo på slutten av 1800-tallet, i mange bydeler – i Markveien som i Bogstadveien, i Bygdøy allé som i Thorvald Meyers gate.
Byggherre var grosserer Daniel Steen fra Larvik, som også bodde i en av leilighetene i huset. I en periode bodde også hans nevø, Johan Daniel Steen, en av grunnleggerne av varemagasinet Steen og Strøm, også i Oscars gate 57.
Kronen på verket
Brita Bergsnov-Hansen og Tom Lorentzen er fascinert av husets historie – og synes de bor i en historisk perle, som til tross for størrelsen føles intim og hyggelig. De har gammel arkitektur med betonggulv, interiørelementer som de selv har designet satt sammen med Le Corbusier-møbler og gamle norske møbler.
-Takmaleriene er allikevel kronen på verket, kirsebæret på toppen av iskremen, smøret til grøten, det som binder alt sammen, det praktiske og det estetiske, sier Brita Bergsnov-Hansen.
-Når folk kommer hit, sier de: «Dette er så veldig dere, det er så veldig Tom og Brita.»
Mail