Publisert 23.06.2023
Tekst: Hanne R. Grimstveit arkitekt i Innlandet fylkeskommune/stipendiat ved NTNU, fakultet for arkitektur og design, institutt for arkitektur og teknolog.
Artikkelen er først publisert i Fortidsvern nr. 2-2023
På Nordre Haverstad i Sør-Fron er det ingen lyd av maskinelt utstyr, kun den taktfaste lyden av håndverktøy i arbeid. Studentene arbeider konsentrert og to og to i lag med å lafte en stokk på plass i veggen på to ulike laftekasser. Veilederne gir råd og veiledning der det trengs.
For Innlandet fylkeskommune er det ikke bare kompetansehevingen av håndverkerne som har stor verdi. Nordre Haverstad, som praksisarenaen er lagt til, gir også verdifull kildekunnskap om middelalderloftet som står her, og om hvordan en best skal ta vare på den unike bygningen for fremtiden.
Det hersker en god atmosfære på arenaen, der arbeidet har en egen rytme og ro. Middelalderloftet holder på et vis oppsyn med det hele, og er en kilde til inspirasjon og læring bare ved å stå der. Både studentene og veilederne er stadig bortom og undersøker det. Forsøker å riste av det noen hemmeligheter. Som besøkende føles det nesten som å forstyrre denne roen når man kommer inn på arenaen.
Samlingsbasert utdanning over fire år
Innlandet fylkeskommune har i mange år satset aktivt på kompetanseheving av restaureringshåndverkere. Siden tidlig på 2000-tallet har fylkeskommunen tatt initiativ til utdanningstilbud for denne målgruppen. Fra 2009 ble dette til et samarbeid med daværende Høgskolen i Sør-Trøndelag om et fireårig, desentralisert etter- og videreutdanningstilbud. Innlandet læringsarena er en videreutvikling av dette samarbeidet, og Innlandet læringsarena har i dag ansvaret for seks bachelorstudenter fra studiet i Tradisjonelt Bygghandverk ved NTNU i Trondheim.
Studieløpet er samlingsbasert og går over fire år, med praksis på geografisk spredte læringsarenaer. Innlandet læringsarena er den ene, mens de tre andre er ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Norsk Folkemuseum og Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund. Studentene på læringsarenaene avslutter snart det første studieåret, der fokus har vært på tradisjonsfaglig utøvelse i tømring. De seks studentene ved Innlandet læringsarena kommer fra ulike deler av Sør-Norge og til og med fra Island. Tre av disse skal resten av studiet være ved Norsk Folkemuseum. Vestland og Stiklestad har tre studenter hver.
- Innlandet har valgt Nordre Haverstad som praksisarena fordi vi her har muligheten til å jobbe med flere prosjekter og laftetradisjoner samtidig, hvor også findalslaftet, som var i bruk før Svartedauden, inngår på en naturlig måte. Da vi i år har hatt så mange som seks studenter har vi også hatt mulighet til å jobbe med flere tømmerkasser samtidig, sier Tore Røbergshagen, seniorrådgiver i Innlandet fylkeskommune.
Hele Norge er nedslagsfelt
Bachelorutdanningen i tradisjonelt bygghandverk ved NTNU bygger på det tidligere studiet Teknisk bygningsvern og restaurering, som NTNU fikk overført fra HiST i 2015. Studiet skal ha hele Norge som nedslagsfelt og forsøke å ta hensyn til hele landets varierte handverkstradisjoner og byggeskikk. Dette er ingen liten oppgave, og derfor har NTNU forsøkt å spre læringsarenaene geografisk, slik at de hver for seg kan representere sin del av den varierte byggeskikken.
- Utdanningen har i dag en profil til et utøvende studium. Altså et studium for handverkere som skal fortsette som utøvende handverkere når de er ferdig uteksaminert, forklarer studieprogramleder Thor-Aage Heiberg.
Han forteller videre at hvert av de fire studieårene har sitt eget fokus. Tradisjonell tømring i første studieår, tradisjonelle stavkonstruksjoner i det andre og tradisjonell byggsnekring i det tredje. Det siste studieåret er viet selve bacheloroppgaven og fordypning i bygningsvern og ledelse av restaureringsprosjekter.
Lærer å tolke kildene
Gjennom studiet ser studentene på problemstillinger i bygningsvernet, ved å se dette gjennom en handverkers øyne og tankesett. Det foregår i praksis gjennom studier av gamle bygninger, tradisjonelle bygningskonstruksjoner og spor etter verktøybruk. En viktig del av studiet er å tolke disse kildene, og å produsere kopier av tradisjonsverktøy i samarbeid med en verktøysmed. Verktøyene bruker studentene til å bygge kopier av de aktuelle byggene eller bygningsdelene.
- Oppføring av nybygg i tradisjonelle konstruksjoner blir dermed en del av treningen for studentene, men i denne sammenhengen er det mer en metode for studiet av det tradisjonelle håndverket, sier Heiberg.
Gjennom denne metoden får studentene den nødvendige mengdetreningen de trenger for å være godt rustet til å både reparere etter gode prinsipper, men også for å kunne bygge nytt etter tradisjon.
Veiledet mengdetrening
En av utdanningens grunnsteiner er den veiledede mengdetreningen studentene forplikter seg til. De skal delta ved en læringsarena, hvor de er til sammen 10 uker pr. studieår. Her mottar studentene kyndig veiledning, noe som er avgjørende for et godt læringsutbytte. Veilederne er godkjent av NTNU, for å sikre at det faglige utbyttet ivaretas.
- Denne modellen gjør at læringsutbyttet oppfattes som unikt i sammenhengen. Den treningen som studentene får på læringsarenaen sørger for at de ikke bare kjenner til det tradisjonelle bygghandverket, men faktisk har tilegnet seg grunnleggende ferdigheter som utøvere, sier Heiberg.
Målet er at studentene er i stand til å utføre reparasjoner, restaureringer og nybygg på en faglig god måte som bevarer hus og handverk.
Bygger kunnskap med tverrsektorielt samarbeid
Nettopp dette tverrsektorielt samarbeidet mellom studenter, håndverkere/veiledere, universitet og fylkeskommune/museene viser seg å være velegnet for å utprøve og utforske teorier, men også for å bygge kunnskap. Kunnskap som er nødvendig for å ta vare på bygningsarven. I Innlandet har fylkeskommunen valgt å ta rollen som læringsarena, mens det i de andre regionene er museene eller bygningsvernssentre/fartøyvernsenter som har dette vertskapet.
- Det å satse på tradisjonshåndverk fra fylkeskommunens side er et bevisst valg, og nødvendig for en region med svært mange fredete bygninger. Med oppgaveoverføringen fra Riksantikvaren til fylkeskommunene fikk fylkeskommunene også ansvar for en ny portefølje, de ikke-kirkelige middelalderbygningene, sier Torill Skillingsaas Nygård, seksjonsleder i Innlandet fylkeskommune.
Når det gjelder middelalderbygningene er det ikke mange referansebygninger å se til, så de som fortsatt står igjen må håndteres både med nysgjerrighet og respekt.
- Gjennom arbeidet på Nordre Haverstad har vi sammen med studenter, NTNU og andre fått muligheten til å utforske og analysere den gåtefulle loftsbygningen. Vi erfarer at dette gir oss et bedre fundert grunnlag til å vurdere ulike tiltak på, sier seniorrådgiver Tore Røbergshagen.
Håndverkssatsing i Innlandet
Innlandet fylkeskommune ser læringsarenaen i sammenheng med istandsettingen av de fredete bygningene i fylket. Gjennom vårens tømringspraksis har studentene blant annet laftet opp en bygning som skal flyttes til et fredet anlegg i Vågå når den er ferdig. Innlandet har mange fredete og verneverdige bygninger, og det å bruke reelle prosjekter som del av læringsarenaen er verdifullt for fylkeskommunen. Da brukes tilskuddsmidlene både til istandsetting og til kompetanseheving.
- Vi har ambisjon om å være en permanent læringsarena for studenter fra NTNU, enten det er fra dagens studietilbud i Tradisjonelt Bygghandverk, eller det er fra et fremtidig studium i bygningsvern innen andre fag enn tømring og snekring, sier Skillingsaas Nygård.
Det er ingen hemmelighet at det er mangel på utøvende håndverkere innen fag som smeder, blikkenslagere, malere som også har kompetanse innen antikvarisk arbeid. Skillingsaas Nygård ser derfor viktigheten av at det satses aktivt på å bygge handverkskompetanse nå mens vi fortsatt har tilgang på tradisjonsbærere som er yrkesaktive og kan overføre og formidle kunnskap til yngre generasjoner.
- Innlandet læringsarena ser for seg å være på Nordre Haverstad en god stund fremover, fordi vi ser at kunnskapsutbyttet er høyt her. Vi bruker arenaen også til samlinger for veiledere, for å bygge deres kompetanse. Da kommer veiledere fra hele læringsarenanettverket hit for å utveksle erfaringer og bygge kompetanse på tvers, supplerer Røbergshagen.
Han sier videre at Innlandet læringsarena og sikkert de andre arenaene ser frem til at NTNU fra 2024 går i gang med opptak til bachelorstudiet annet hvert år. Det vil bidra til at læringsarenaene blir i mer kontinuerlig drift, og derigjennom til at tradisjonshåndverket markedsføres lokalt og på den måten blir en viktig arena for rekruttering.
Stående bygninger som kilde til læring
Middelalderloftet på Haverstad har en uregelmessig rominndeling med ett rom i første etasje og to rom i andre etasje. Med sin tilnærmede kvadratiske grunnplan skiller bygningen seg fra det som defineres som et langloft. I bygningen er det mange spor, og uregelmessigheter, noe som gir grunnlag for mange, faglige og spennende diskusjoner. Hovedspørsmålet er hvordan denne bygningen egentlig har vært fra starten av og opp gjennom århundrene?
- Dene loftsbygningen byr på mange spørsmål, og det kommer bare flere og flere, sier tradisjonshåndverker John Ola Selsjord. Han er veileder og tidligere bachelorstudent. Som veileder på Nordre Haverstad har han benyttet muligheten til å studere loftet inngående.
- Bygningen har trapesformede sviller, de er spretteteljet og i mye større dimensjon enn resten av tømmeret i veggene. Gulvet i første etasje er også spretteteljet på to sider, og en finner også spor av dette på veggstokkene. Disse er imidlertid pjålet over igjen etter tilforming med øks, forklarer han.
I sin egen bacheloroppgave fordypet han seg i en lokal laftetradisjon, og han studerte da Haverstadloftet som del av oppgaven. Dette vekket interessen for å utforske bygningen ytterligere.
- Med objekter som Haverstadloftet kan en skrive alt fra bacheloroppgave til doktorgradsavhandling, funderer Selsjord videre. - Bygningen har mange spor og disse må tolkes og forstås for å kunne velge en istandsetting som ikke fører til tap av kulturminneverdier. Og det er der at samarbeidet mellom ulike fag og profesjoner er avgjørende for å lykkes.
Håndverksutdanning fremover
Tverrfaglig samarbeid foregår mellom mange håndverk. Det er derfor også behov for et studietilbud som favner flere håndverksfag. Dagens situasjon med mange bygninger i privat og offentlig eie har behov for et høyt antall kompetente og kvalifiserte håndverkere innen mange fag.
- NTNU er det universitetet som tilbyr utdanning i bygningsvern for håndverkere, og har også et sterkt fagmiljø innen bygningsvern og transformasjon på samme institutt. Det er derfor naturlig at NTNU blir en samarbeidspart når rekruttering og kompetanseheving skal planlegges for å ta vare på bygningsarven, sier Arild Gustavsen, leder for Institutt for arkitektur og teknologi ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU.
NTNU som utdanningsinstitusjon ser derfor i samarbeid med Innlandet fylkeskommune og Nidarosdomens Restaureringsarbeider på en satsing på et nasjonalt studietilbud innen bygningsvern som fører frem til en bachelorgrad for flere håndverksfag enn tømring og snekring slik det er i dag. Splittingen mellom stat og kirke medfører at det er satt av 10 milliarder kroner til et bevaringsprogram for kirkene, noe som utløser et behov for et høyt antall kompetente og kvalifiserte håndverkere innen mange fag. Kartleggingen som er gjort i den forbindelse viser at det må satses på kompetanseheving og rekruttering.
- Et universitetsstudium innen bygningsvern som retter seg mot flere tradisjonshåndverk bør derfor være en del av den investeringen som må gjøres for å istandsette kirkene, men også andre bygninger, mener instituttleder Gustavsen.
Læringsarenaens betydning
Utviklingen av et slikt studium ved NTNU vil bli sett i sammenheng med Hanne R. Grimstveits (artikkelforfatteren) doktorgradsprosjekt der studietilbudet ved NTNU slik det har vært, er og bør bli i fremtiden, inngår. Hun forsker blant annet på effekten av kompetansehevingstiltak blant håndverkere, hvordan disse er innrettet og hvordan dette påvirker istandsettingstakten på fredete bygninger i privat eie. Det er Innlandet fylkeskommune, Norges forskningsråd og NTNU som finansierer prosjektet.
- Med regionreformen og oppgaveoverføringen fra staten ble det en endring i den regionale kulturminneforvaltningen. Dette medførte et behov for å se på hva vi har gjort, hva vi bør ta med oss videre og hva vi kan gjøre bedre i fremtiden. Vi er derfor glade for å ha Hanne R. Grimstveits doktorgradsprosjekt som undersøker nettopp dette, sier Torill Skillingsaas Nygård.
Forskningsprosjektet skal etter normert tid være ferdig i 2026, samtidig med at det nåværende kullet i tradisjonelt bygghåndverk avslutter sitt studium. Disse studentene er en vesentlig del av prosjektet, der også læringsarenaene har stor betydning.
Ta vare på den materielle og immaterielle kulturarven
Betydningen av læringsarenaene og praksisdelen i studiet er noe Snædis Traustadóttir fra Island, en av studentene på læringsarena Innlandet denne våren, ser betydningen av. Hun kommer med et viktig innspill til den norske utdanningen, men også til forvaltningen rett før vi avslutter vårt besøk på læringsarenaen.
- Dere må ta vare på de bygningene dere har, og den kunnskapen som ennå finnes. Det er kritisk for ivaretagelsen av det man har, slik at dere ikke havner i den situasjonen vi er kommet i på Island, sier studenten som til vanlig har sitt virke i familieforetaket på Island.
- På Island har vi ikke det samme referansegrunnlaget som dere har i Norge, og det har satt oss i en vanskelig situasjon når det kommer til å ta vare på bygningskulturen vår for fremtiden, forklarer Snædis Traustadóttir før hun fortsetter å merke en tømmerstokk før den hugges på plass i veggen.
Mail