Publisert 11.11.2024
Anledningen kunne knapt vært mer passende og feststemt. Fredag 8. november var det nemlig duket for jubileumsfest for Den trønderske avdeling, der Johan S. Helberg er styreleder. 28. november 2024 er det 175 år siden Fortidsminneforeningens første avdeling «Den Trondhjemske filialafdeling» ble stiftet. Dette ble markert med en heldagskonferanse i Erkebispegården, der temaet "Endringer i kulturminnevernet" ble formidlet gjennom 16 varierte foredrag som så både bakover og fremover. Konferansen var et samarbeid med Byantikvaren i Trondheim, og på listen over foredragsholdere var blant andre riksantikvar Hanna Geiran, byantikvar Mette Bye, generalsekretær Ola H. Fjeldheim og en rekke bidragsytere fra næringsliv, akademia, håndverk og arkitektur.
Trondheims ordfører Kent Ranum ønsket velkommen til byen og kveldens jubileumsmiddag som var lagt til Herresalen, Erkebiskopens hall. Litt senere ble en overrasket, glad og tydelig rørt Johan Sigfred Helberg overrakt Fortidsminneforeningens høyeste utmerkelse, Urnesmedaljen. Begrunnelsen for nominasjonen ble lest opp av styremedlem Jon-Arild Johansen, som på vegne av hovedstyret hadde æren av å overrekke medaljen og å gratulere.
Vi anbefaler med dette at Hovedstyret tildeler Johan Sigfred Helberg Fortidsminneforeningens høyeste utmerkelse, Urnesmedaljen, for enestående arbeid for organisasjonsbygging på alle nivå i kulturminnevernet. Hans innsats kjennetegnes både ved å være svært langvarig, på alle nivåer og innholdsmessig meget solid.
Lokalt har han vært en viktig pådriver og støttespiller for Stiftelsen Prestegårdslåna i Melhus, og for opprettelsen av et bygningsvernsenter der, hvor han er kulturvernfaglig leder. Han er fortsatt utøvende styremedlem i stiftelsen, og stiller jevnlig på dugnad og arrangementer. Som daglig leder på Norsk rettsmuseum (i dag Justismuseet) i Trondheim jobbet han iherdig for tilfredsstillende lokaler for museet, og i museumsformidlingen vektla han hvordan endringer i synet på straff reflekterer en endring i menneskesyn. Under hans ledelse utviklet museet seg fra en samling rettshistoriske gjenstander til et moderne museum med et tydelig samfunnsoppdrag.
Regionalt har Johan gjort en stor innsats som styreleder i Den trønderske avdeling av Fortidsminneforeningen i to perioder: 1988-1997 og 2017 til dags dato - altså til sammen i mer enn 16 år. Han har også gjort en viktig yrkesinnsats regionalt som spesialkonsulent for kulturminnevern i daværende Sør-Trøndelag fylkeskommune. I dag er han styreleder i det nystiftede Trøndelag kulturvernnettverk. Han er også sentral i arbeidet med opprettelsen av pilotprosjektet Regional Kulturkrets Trøndelag.
Nasjonalt har han sittet i Fortidsminneforeningens hovedstyre 1990-96 og leder av Hovedstyret 1996-99. Han var styreleder av Kulturvernforbundet 1999-2011 og arbeidende styreleder for Kulturminneåret 2009. Det inkluderte å lede koordineringsgruppa for Kulturminneåret (Miljøverndepartementet, Kulturdepartementet, Riksantikvaren, Norske kommuners sentralforbund og Museumsforbundet).
I sitt virke har Johan vektlagt at verdien av kulturvernarbeid ligger i at både arbeidet og resultatet betyr noe for mennesker og deres identitet, og han er særlig opptatt av at arbeidet må omfattes av alle sider ved kulturarven, fra det ypperste til det mest enkle og hverdagslige. Dette kom særlig til uttrykk gjennom arbeidet med Kulturminneåret 1997, men er fremdeles synlig gjennom hans engasjement, slik han selv også fremhevet det senest ved avslutningen av EØS-prosjektet Red Monastery Reeborn i Slovakia våren 2024. Johan er fremdeles en aktiv bidragsyter inn i videreføringen av EØS-prosjektet.
Hvis det er ett ord som summerer Johans innsats i kulturminnevernet så er det brobygger. Dette kan vi følge som en rød tråd gjennom hans virke, og det kommer tydeligst til uttrykk i arbeidet med Kulturvernforbundet. Kongstanken til Johan har vært at de ulike små og store grupperingene innen kulturminnefeltet ville stå sterkere om de sto sammen under én paraply, Kulturminnevernets fellesorganisasjon (KORG), som senere, under Johans ledelse, ble utviklet til Kulturvernforbundet slik vi kjenner det i dag. At han var styreleder der i mer enn ti år, sier sitt om betydningen han har hatt for forbundets vekst og veivalg. Innsatsen hans har vært enestående.
Brobygger-tanken til Johan kommer også til uttrykk i hans mangeårige innsats i Nordisk Hembygdsforbund, som styremedlem 2000-2011 og styreleder 2011-13.
Da han gikk på som styreleder i Den trønderske avdeling for andre gang, i 2017, ble han leder for en nylig fusjonert avdeling bestående av tidligere Nord- og Sør-Trøndelag. Johan har vært svært bevisst på at avdelingen skal dekke begge de gamle fylkene, og legge til rette for livskraftige lokallag i hele Trøndelag.
Som brobygger i kulturminnevernets tjeneste har Johan vektlagt betydningen av myndighetskontakt og nettverksbygging med beslutningstakere. Han har en dyp kunnskap om forvaltningen, er veldig klar og tydelig på formalia, og er prinsipiell i spørsmål om utforming av vedtekter og håndhevelse av disse. Han er et utpreget organisasjonsmenneske og forsøker alltid å få partene til å snakke seg frem til en felles forståelse når uenigheter oppstår. Han er svært grundig og pliktoppfyllende.
Men Johan er også styrelederen som bretter opp ermene på dugnad, om det er for å spa jord, lempe stein eller grille pølser. Han karakteriseres som trivelig, hjelpsom og svært kunnskapsrik av våre informanter!
Urnesmedaljen kan i følge statuttene tildeles personer som har gjort en særskilt fortjenstfull, lang og bred innsats for kulturminnevernet i Norge. Vi mener at Johan Sigfred Helberg i høyeste grad oppfyller disse kriteriene. Hans virke, både innen Fortidsminneforeningen og som brobygger mellom ulike små og store kulturvernorganisasjoner i Norge og Norden, er ganske enkelt imponerende, og fortjener å anerkjennes.
Trygve Bragstad og Margrethe C. Stang
Mail