Publisert 06.06.2026
I begrunnelsen for tildelingen skriver juryen: «Værøy skole er et bygningskompleks fra 1960-tallet, tegnet av Tobias Ritzau. Den er et eksempel på en type kulturminner som lever farlig i vår tid. Offentlige bygninger fra tiårene etter andre verdenskrig rives eller tas ut av bruk etter en ofte feilaktig vurdering av at de ikke kan tilpasses vår tids krav og forskrifter. Værøy skole viser at også offentlige eiere kan forvalte og nennsomt tilpasse verneverdige kulturminner.»
Bak prosjektet ligger en målrettet innsats fra Værøy kommunes tekniske leder Ove Henrik Lorentzen. Han har jobbet med å sikre byggets opprinnelige materialkvaliteter og samtidig støttet opp under kommunens lokale næringsliv og opplæring av lokale håndverkere.
Gjennom restaureringen er det lagt vekt på å bevare mest mulig av eksisterende materialer og detaljer, samtidig som nødvendige tiltak som utskiftning av vinduer og isolasjon er gjennomført med respekt for bygningens karakter. Resultatet er et skolebygg som fremstår tydelig historisk forankring i sin etterkrigsarkitektur, men som samtidig fungerer som en levende møteplass for hele lokalsamfunnet.
Nennsomt, logisk og vellykket
Årets vinner viser at også små kommuner i distrikts-Norge kan gå foran og vise at kulturminnevern, sunn livsløpsøkonomi og god ressursutnyttelse ikke er motsetninger, men hører sammen.
Juryens skriver: «I møte med dagens krav til skolebygninger har man klart å ta vare på og fremheve en rekke sentrale bygningselementer, særlig fremheves trappeløp, skiferelementer innendørs og på tak, og en for en stor del uendret romstruktur. Den håndverksmessige kvaliteten er gjennomgående høy. Der det værharde miljøet ytterst i Lofoten har gjort det påkrevd å bytte ut bygningsdeler, har eier og byggherre gått langt i å erstatte med tilsvarende nye produkter, her kan for eksempel vinduer trekkes frem.
En positiv effekt av prosjektet er bruken av lokal arbeidskraft og utvikling av kompetanse. Grepene som er tatt for å etablere universell utforming og dages krav til sikring er nennsomme, logiske og vellykkede. Særlig fremheves integrering av heis og gjenbruk/oppgradering av originalt rekkverk. Dette er et punkt som ofte vanskeliggjør rehabilitering av eldre bygningsmasse. Her går Værøy kommune foran og viser hvordan slike utfordringer kan løses uten at det går på bekostning av arkitektur eller originale elementer.»
Vinneren mottar diplom, plakett og 100.000 kroner.
I tillegg til hovedprisen velges det ut to blant de nominerte som gis hederlig omtale, som består av diplom og 25.000 kroner.
Hederlig omtale gis Anne-Lise Torvund og Tore Ovlien for restaureringen av Skogfinneplassen Mikkelrud i Aurskog-Høland, Akershus
Juryen løfter frem innsatsen for å bevare et kulturmiljø med røtter i den skogfinske kulturarven. Arbeidet omfatter både bygninger og landskap, og har hatt som mål å ta vare på og synliggjøre en mindre kjent del av norsk historie. Prosjektet viser hvordan vern av kulturminner også kan være et viktig bidrag til kunnskapsformidling og forståelse av historiske livsformer.
Fra begrunnelsen: «Mikkelrud er nevnt i skriftlige kilder fra starten av 1700-tallet, og fremstår som en autentisk plass med et vel bevart kulturlandskap. Dagens eiere overtok et anlegg i til dels svært dårlig stand, og har gjennom sin innsats reddet kulturminnet og dets nærmeste omgivelser.»
«Helt fra anskaffelsen har eierne knyttet til seg og lyttet til gode rådgivere og dyktige håndverkere. Det er gjennomgående gjort så små inngrep som mulig, og selv de større tiltakene er preget av nøktern og konsekvent bruk av gode materialer. Den langvarige prosessen førte til at skogfinneplassen er løftet fra å være forfallen til at den ble fredet i 2023.
Tilknytning til den nasjonale minoriteten skogfinner gjør redningsaksjonen ekstra viktig. Særlig fremheves også arbeidet som nedlegges for å holde kulturlandskapet rundt plassen i hevd. Et stort område slås med ljå og skjøttes med tanke på å legge til rette for de mange sjeldne artene som er avhengige av slåttelandskapet. Eierne er også gode formidlere, og tilgjengeliggjør skogfinneplassen Mikkelrud for besøkende både på arrangementer og på forespørsel.»
Hederlig omtale gis Trude Sildnes og Gjermund Wøhni for restaureringen av Smukgården i Sør-Varanger, Finnmark
Mottakerne får diplom og kr 25 000
Smukgården er et sjøsamisk kulturminnemiljø som har tilhørt samme familie siden det ble bygget på 1890-tallet. Slektshistorien og tilhørigheten til kulturminnets historie er med på å understreke dets autentisitet. Eierne etablerer egen bolig på Smukgården, noe som sikrer gårdens fremtid ifølge prinsippene om vern gjennom bruk. Her bygges ikke et museum, men et hjem. I bolighuset møtes gammel og ny tid. Her er det gjort valg for at huset kan bli en god bolig. Samtidig er byggets eksteriør, originale inndeling av rom og de fleste innvendige overflater bevart.
Alle tiltakene er utført i et tett samarbeid mellom eier og tradisjonshåndverker. Eier sier at samarbeidet med håndverker er en av de største drivkreftene i prosjektet.
Prosjektet er helt unikt, og det er i tillegg svært omfattende. Gjenbruk av materialer er veldig viktig for dagens eiere. De har lagt stor flid i å både gjenbruke gode materialer på byggene og hente brukte materialer fra andre bygg . Et eksempel på dette er deler av kledningen på låven. Dette er bord som er demontert fra bygg som skal rives.
Deler av Smukgården er automatisk fredet som samisk kulturminne fra før 1917. Riksantikvaren skriver: «Dette er et av de største sjøsamiske gårdsanleggene vi kjenner til, og det er forbilledlig satt i stand av de engasjerte eierne Trude Sildnes og Gjermund Wøhni, med god hjelp av Sametinget, gode håndverkere og tilskudd til de freda og verna bygningene.» Eierne er også gode formidlere av kulturminnet, og juryen ser frem til å følge det videre arbeidet med bygningsmassen på Smukgården.
Tre eksempler til etterfølgelse
Juryen vil særlig fremheve den forbilledlige holdningen til materialbruk, gjenbruk og ressursutnyttelse som preger både årets prisvinner og de to prosjektene som får hederlig omtale. I alle de tre tilfellene har viktige kulturminner blitt reddet fra riving eller forfall av visjonære eiere. Årets prisvinnere er eksempler til etterfølgelse.
Fortidsminneforeningen og Stiftelsen UNIs nasjonale vernepris deles ut årlig for å hedre fremragende innsats innen bygningsvern og kulturminneforvaltning i Norge. Årets prisvinnere viser bredden i feltet, fra restaurering av offentlige skolebygg til bevaring av gårdsbebyggelse og kulturhistoriske miljøer, og understreker betydningen av langsiktig arbeid, lokalt engasjement og høy faglig kvalitet i bevaringen av vår felles kulturarv.
Takk for alle som har nominert. Fristen for å sende inn kandidater for Verneprisen 2027 er 15. oktober.