Publisert 09.02.2024
Tekst: Trond Rødsmoen
– Dette huset representerer en svært vond del av taterne/romanifolket og storsamfunnets historie. Å rive det vil være en skandale, sier Ola H. Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen.
Eilert Sundts barnehjem ble etablert for barn av tatere/romanifolk i 1918. Det gamle barnehjemmet er et av få bevarte bygde kulturminner som forteller denne delen av historien om taterne, og Norges behandling av dem. Taternes landsforening viser sterk motstand mot riveplanene.
– Historien om hvordan den norske staten har behandlet taterne er brutal. Dette er ikke bare en historie om gamle dager, den er svært nær oss i tid. Derfor er det særlig viktig å ta vare på kulturminner som dokumenterer dette, sier Fjeldheim.
At huset representerer en mørk og vond del av historien til taterne og det norske storsamfunnet mener han er det sterkeste argument for å la det stå.
– De faktiske stedene der overgrep har skjedd er for tidsvitner å regne, som gir anledninger både til å huske, til å fortelle og til å jobbe med forsoning, mener han.
Taternes landsforening har reagert på riveplanene i sitt høringsinnspill 17. januar 2024:
«Mens storsamfunnet omgir seg med kulturminner av alle slag nær sagt overalt, har vi få kulturminner knyttet til den nasjonale minoriteten romanifolket/taternes livsform. Som et reisende folk, og et folk som ikke var velkommen til å bosette seg i mange kommuner, har minoriteten etterlatt seg få tradisjonelle kulturmiljø, og det er i dag få faste kulturminner knyttet til minoriteten.»
Videre vektlegges romanifolket/taterne overgrepshistorie som er ganske særegen for minoriteten:
«Det er særdeles viktig å ivareta også denne delen av historien. Storsamfunnet glemmer fort. Uten disse kulturminnene blir det bare taterne selv som minnes overgrepene. Det sies så fint at ‘det er viktig å huske slik at det aldri må skje igjen’, men disse kulturminnene raderes stadig ut av historien. Lillegården barnehjem i Skien ble brent. Det var barnehjemmet med den styggeste historien. Der ble barna utsatt for sykdommer som tuberkulose i forskningsøyemed. Alle beboernes hus på tvangsarbeidskolonien Svanviken er også revet. Nå står Eilert Sundts barnehjem på Eidsvoll for tur.»
Fylkesrådet med innsigelse
Motstand til riving er det også i Akershus fylkeskommune. Der har Fylkesrådet har levert innsigelse til planen og påpeker kulturminnets nasjonale betydning:
«Fylkesrådet mener at detaljreguleringen ikke kan sluttbehandles før kulturminnemyndigheten er ferdig med sitt registreringsarbeid og har valgt ut hvilke kulturmiljøer knyttet til tater, rom og romani som bør vernes og eventuelt fredes.»
«Stedet der det skjedde»
– Selve bygningen er sterkt endret fra hvordan den var opprinnelig, noe som kan brukes som et argument mot bevaring, men i en sak av en slik karakter som dette blir vurderinger rundt teknisk tilstand og opprinnelighet lite relevant, sier Fjeldheim. – Bygningen er først og fremst viktig som «stedet der det skjedde» og symbolsk sett viktig å bevare. Her bodde det også barn av tatere i hvert fall til godt inn på 1970-tallet, så hva som er det relevante tidslaget for bevaring er ikke gitt.
Fortidsminneforeningen oppfordrer derfor sterkt Eidsvoll kommune til å avstå fra riving og aktivt arbeide for å bevare dette verdifulle kulturminnet for kommende generasjoner. Bevaring er også et vesentlig element i forsoningsprosessen, i tråd med sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
– At Taternes landsforening selv understreker den strategiske betydningen av Eilert Sundts barnehjem bør tillegges avgjørende vekt, for å unngå videre urett mot en nasjonal minoritet, sier Fjeldheim.
Eilert Sundts barnehjem er nå oppført på Rødlista – foreningens nasjonale oversikt over kulturminner og kulturmiljøer i fare.
Mail