Publisert 10.06.2023
Tekst: Trond Rødsmoen
«Jorunn S. G. Moslet og Torgeir Moslet har med stor omsorg og kunnskap gjort et viktig arbeid for å ta vare på en av Trondheims flotteste lystgårder som kulturminne. På Saxenborg har de bygd opp et kompetansesenter for kulturvern. Det som er gjort med bygningene er gode eksempel på vern gjennom aktiv bruk og bevaring som grunnlag for verdiskaping. Deres kunnskap og formidling av bygningsvern gjør dem til viktige bidragsytere av kulturvern og ivaretakelse av kulturarven langt ut over egen eiendom».
Slik konkluderer juryen i sin begrunnelse for å hedre ekteparet Jorunn og Torgeir Moslet med Fortidsminneforeningen og Stiftelsen UNIs nasjonale vernepris for 2023.
Verneprisen ble delt ut lørdag 10. juni i Ålesund, som del av Fortidsminneforeningens festmiddag under det årlige representantskapsmøtet. Vinnerne mottar diplom, plakett og 100 000 kroner. Også to "Hederlig omtale" deles ut, se til slutt i artikkelen.
Prisen som ble innstiftet i 2022 skal gå til en eller flere personer eller en virksomhet som har gjort en ekstraordinær innsats innenfor bygningsvern og vernearbeid, enten gjennom godt vedlikehold over tid, gjennom istandsetting eller restaurering, heter det i statuttene.
– Tusen takk for denne anerkjennelsen. Prisen ønsker vi å dedikere til våre ansatte. Uten dem er vi bare et pust i sivet, sa Torgeir i sin takketale.
På jakt etter ildsjeler
Forrige eier av lystgårdsanlegget – 5. generasjon Carstens på Saxenborg – ønsket ikke å selge eiendommen på det åpne markedet, men søkte etter ildsjeler han kunne overlate anleggets lange og rike historie til å forvalte. Disse ildsjelene fant han i Jorunn og Torgeir Moslet som fikk kjøpe gården i 2013 til en fordelaktig pris. Begge er tradisjonshåndverkere og jobber til daglig med restaureringsarbeid; Torgeir driver Tradisjonsbygg Trondheim AS og Jorunn driver malerfirmaet Malersvenneriet AS.
Dette var kompetanse som skulle komme godt med da de flyttet inn i 2015 og begynte arbeidet. Lystgården var preget av mange tiår med vedlikeholdsetterslep, med lekke tak, råteskader, tapeter i laser og vinduer med stort behov for restaurering.
Lystgårdsanlegg fra 1811
Gården er bygget som et firkanttun med hovedbygning i to etasjer, drengestue og uthusbygninger. Den gang lå lystgården ute på landet, men ligger nå midt i Trondheim by som et minne over svunnen tid.
Dette minnet er det altså at ekteparet Moslet har påtatt seg å bevare. Begge er opptatt av vern gjennom bruk, å tilpasse for ny næringsvirksomhet. I samarbeid med byantikvar og fylkeskonservator har de innredet en leilighet i andre etasje i hovedbygningen, og lokaler for næringsdrift med selskapslokaler i første etasje. Drengestua er innredet til utleie. Malersvenneriet og Tradisjonsbygg Trondheim har lokaler i uthusbygningene, og i vognskjulet er det innredet bygningsvernbutikk med fokus på salg av tradisjonell maling. Arbeidet er gjort som reversible tiltak, og uten inngrep i konstruksjonen. Bygningene og inventaret er satt i stand ut ifra tilstanden det var i. Her er det ikke gjort mer enn det som var nødvendig.
Utvikler et bygningsvernsenter
Stedet fungerer i dag som et bygningsvernsenter, blant annet med butikk som selger linoljemaling og annet utstyr og bidrar til økt kunnskap om tradisjonelle håndverksteknikker. Dette er også en viktig del av juryens begrunnelse: «Moslet-paret har åpnet gården for kulturelle arrangementer og har ambisjoner om et sosialt og faglig samlingsted. De ønsker å videreutvikle anlegget som kompetansesenter for bygningsvern og spre kunnskap om gamle håndverkstradisjoner gjennom kurs og praksis.»
Selv kjenner Jorunn et ansvar for å gi kunder i butikken som kanskje prøver seg på linoljemaling for første gang et godt utgangspunkt for å lykkes.
– Da trenger de råd og veiledning. Å male med linolje er noe annet enn å male med moderne maling, det handler om grundig forarbeide, riktig påføringsteknikk og godt verktøy. Og ikke minst kunnskap!
- Meningsfull oppgave å redde Saxenborg
Å bo, arbeide og utvikle Saxenborg er en livsstil med mening og dybde, det kjenner de begge på.
– Det oppleves som veldig meningsfylt å få realisert denne plassen, sette i stand husene og ta vare på historien, sier Torgeir. – Dette er et tun som hører til her, som har en lang historie. Både historisk og sosialt får vi anledning til å være med på å ta vare på dette et kort øyeblikk – og så gi det videre til et fremtidig Trondheim. Kulturminner tilhører egentlig ikke kun eieren. De tilhører felleskapet, identiteten og opplevelsen av å være fra et sted.
Samtidig er de begge opptatt av at Saxenborg skal være et levende sted med en bærekraftig økonomi.
– Et sånt anlegg har jo vanvittig mange muligheter. I fjor hadde vi julemarked her for første gang, og jeg har snakket om å få noen til å sette opp en opera her, det er så mye vi kan bruke dette flotte gårdsrommet til, sier Jorunn.
Trues av nedbygging
Årets prisvinnere har også markert seg i kampen mot nedbygging av området rundt Saxenborg og andre lystgårdsanlegg i området. Saxenborg har i dette arbeidet blitt et naturlig samlingssted.
– Det er mye engasjement ute blant folk som ikke liker utviklingen. Disse gårdene burde vært fremhevet i landskapet til glede for lokalbefolkning og besøkene, men i stedet bygges det høyt og tett vegg i vegg, sier Torgeir med et blikk ut på gravemaskiner på tomten rett nedenfor Saxenborg. Der skal det bygges blokk.
Det dyktige håndverkerparet takker Fortidsminneforeningen for den oppmuntrende verneprisen, for diplom og plakett. Prispengene på 100 000 kroner vet de nøyaktig hva de skal gjøre med: sette dem rett inn på kontoen for istandsetting, et arbeid som neppe noen gang vil ta slutt på et anlegg som Saxenborg.
– Vi har fått til veldig mye disse årene siden vi overtok, men mye gjenstår også. Man kommer nok aldri helt i mål med en slik eiendom, sier Torgeir.
for sitt langvarige og omfattende arbeid for å sikre bevaring av Åbøbyen i Sauda i Rogaland.
Sauda i Ryfylke er mest kjent for sin industrihistorie. På 1800-tallet var det gruvedrift, og tidlig på 1900-tallet ble det anlagt smelteverk som dro nytte av vannkraft produsert fra de nærliggende fjellene. Smelteverket ble grunnlagt i 1913 av et amerikansk industrikonsern, og er fremdeles i drift i dag. Smelteverket var årsaken til at Åbøbyen ble anlagt på 1920-tallet, som boligområde for de som arbeidet ved verket - både fabrikkarbeidere og funksjonærer.
Sauda sogelag ble stiftet i 1979 og er et aktivt lokalhistorisk lag som arbeider med å fremme interesse og forståelse for kulturminner og kulturverdier i Sauda. På 1980-tallet la smelteverket ut boligene i Åbøbyen for salg, og Sauda sogelag engasjerte seg da for å sikre vern av den unike arkitekturen. I samarbeid med kommunen og Ryfylkemuseet, men takket være sogelagets innsats, ble det opprettet en bruks og verneplan for området.
Sogelaget har også engasjert seg i enkeltsaker på forskjellig vis for vern av bygninger og miljøer i Sauda gjennom å bidra med dugnadstimer, skrive uttalelser, formidling, arrangementer, og oppfølging av gjeldende planer og retningslinjer i de kulturhistorisk verdifulle områdene. Eksempelvis arbeidet for vern av Folkets hus, Fløgstad skole, kraftstasjonen Sauda III, og Sneath’s park. Et siste eksempel er samarbeidet med Ryfylkemuseet om arbeidet for vern, tilbakeføring, og utvikling av Industriarbeidermuseet i et typisk bolighus i Åbøbyen fra 1920-tallet med to leiligheter som viser bostandarden til industriarbeiderne ved fabrikken på 20-tallet og 60-tallet. Sogelaget har også stått for å lage en vandreløype med skilt i Åbøbyen som formidler områdets historie.
Sauda sogelag drives av frivillige ildsjeler og får en velfortjent hederlig omtale i årets prisutdeling for sitt arbeid med å bevare og formidle Saudas kulturhistorie i over 40 år, og spesielt for sitt arbeid med Åbøbyen.
Hederlig omtale består av diplom og kr 25 000.
i Nes på Romerike for vernearbeid på egne gårder og å ha inspirert andre til å ta vare på hus og kulturlandskap.
Kulturminnebøndene består av eiere av to gårdsbruk på Fenstad i Nes kommune på Romerike: Eva og Søren Nordbye på Veset gård og Lise Kristensen på Huser gård.
Det hele startet med at begge gårdene hadde restaureringsprosjekter på egne gårder, og dette førte dem sammen, og de fant inspirasjon hos hverandre. Etter kort tid fant de at de ville dele erfaringer og kunnskap med flere, og for over ti år siden ble første seminar i regi av Kulturminnebøndene holdt.
Siden har de årlig gjennomført flere seminarer, vandringer og bussturer. Dette har bidratt til å inspirere flere hundre mennesker, og de har gjennom sitt arbeid skapt en begeistring både lokalt og utenfor regionen for kulturminnevern og kulturlandskap.
På sine hjemmesiden deres skriver de selv dette om sitt virke:
"Målet med Kulturminnebøndene er å bevisstgjøre oss selv og andre om verdien av bygnings- og kulturarven. Vi vil skape entusiasme og engasjement for kulturminner, definere dem og introdusere verktøy til å ta vare på dem. Kulturminnebøndene har siden oppstart i 2012, satt fokus på kulturminner generelt og Vormadalen spesielt."
Dette har de lykkes godt med, og Kulturminnefondet opplyser at de mottar spesielt mange søknader fra Nes kommune, noe som viser ringvirkninger av Kulturminnebøndenes arbeid. Nes kommune opplyser at mellom 10 og 20 restaureringsprosjekter de siste årene trolig er et direkte resultat av Kulturminnebøndenes arbeid.
Kulturminnebøndene får hederlig omtale både for godt gjennomførte egne restaureringsprosjekter, men aller mest for den innsatsen de har lagt ned i å inspirere og bygge kompetanse hos andre eiere av verneverdige kulturminner.
Hederlig omtale består av diplom og kr 25 000.
Mail