Alapmosætra ble bygget i 1887. Sætra består av oppholdsrom, sel og lagerrom. Den er laftet i sideskåret plank og har tradisjonelt torvtak. I tillegg til sæterhuset har sætra fjøs og høyløe. Gårdens buskap; kyr, sauer, geiter og en gris flyttet til sætra om sommeren fra midten av juli til midten av september. Det ble produsert ost og smør. I tillegg ble områdene rundt sætra slått og hesja.

• Sæterdrifta opphørte i 1952.
• Sætra har en lav gråsteinsmur. I årenes løp har bygget sunket og syllstokker og gulv er blitt påført råte. Sætra har stått i flere år med lekkasje i taket, slik at hele taket og raftstokkene er råtne.

Kulturminner for allmennheten:
Slåttemarkene og beitemarkene  er restaurert og brukes til tradisjonell slått med ljå og trehesjer. Hver sommer beiter en flokk lyngshester ved sætra. Eier er i ferd med å bygge opp en flokk med gammal norsk spælsau som fra sommeren 2017 vil beite på sætra.

Alapmosætra er privat eid, men relativt tilgjengelig og et sjeldent gjenværende innslag i kulturlandskapet. Opplevelsen av sætra, istandsatt og med opprinnelig plassering og funksjon, kommer allmenheten til gode.

Kompetanseoverføring:
Istandsettingen skal gjøres av sætras eier og familie, sammen med en tømrer og student fra Høyskolen i Sør-Trøndelag/NTNU. Prosjektet vil inngå som en  praktisk oppgave i studiet i tradisjonshåndverk.

Under restaureringsfasen av sætra vil det også inviteres til kulturhistorisk dugnad med gråsteinsmuren, laftekassene, neverløping og torvtekking. Midt Troms museum inventeres til å arrangere kurs i legging av torvtak.

Hver sommer inviteres publikum til sætra for å delta på dugnad med sæterslåtten. På disse dugnadene inngår orienteringer om sætras historie og fortidas sæterdrift.