Kulturminner for allmennheten:
Hustad kirke er i Fortidsminneforeningens eie, og har stått uforandrett siden foreningen fikk den i gave i 1888. Kirka har derfor et uvanlig godt bevart både indre og ytre, med elementer fra middelalderen, 1600-, 1700- og tidlig 1800-tallet. 

Sakrestiet var opprinnelig ei bu på fisketørkeanlegget på Stornesøra i Inderøy. Det er ikke datert, men er trolig fra 1800-tallet. Det gikk ut av bruk omkring 1900 og ble på 1940-talet flyttet til Hustad. Senere, en gang etter 1950, ble det satt inntil koret på kirken som sakristi. Den nedre delen av dørveggen ble fjerna. Taket på sakrestiet er i beverhaletekke.

De trøndersk beverhaletaka er spesielle. Dette er en taktekking som bare finnes her. Beverhalesteinen har vært brukt i Europa, særlig Tyskland, siden middelalderen, men den skulle legges i forband, som fiskeskjell, for å gi et tett tak. Av en eller annen grunn ble det vanlig her i Trøndelag å legge den i rekker. Taket kunne på den måten aldri bli tett, men bordtaket under, eller ei spon under skøyten, sørget likevel for at vatnet stort sett ikke kom inn i huset. Taket på sakrestiet er et godt eksempel på den trønderske beverhaletaka..

Kompetanseoverføring:
Takreparasjonen på Hustad vil være en god arena for å argumentere for å ta vare på tradisjonelle tak. Arbeidene vil foregå som kurs og dugnadsvirksomhet.