Arrangementet er lagt til Arkitekthøgskolen i Oslo, Maridalsveien 29, der det blir innlegg og diskusjon. Seminaret er åpent og gratis for alle interesserte. Lunsj er ikke inkludert for publikum, men den kan kjøpes i kantina. Vi ønsker likevel en påmelding! Send e-post til bodil@fortidsminneforeningen.no innen 28. januar 2020.

AKTIVISME – KAMPEN FOR KULTURMINNER

09.00: Velkommen og innledning v/ Morten Stige og Bodil Ruud

Del 1 Historien og nasjonen

Arne Bugge Amundsen: Pastoralt kulturminnevern

Tonje H. Sørensen: Aktivisten J.C. Dahl

Bente Aass Solbakken: Hermann Schirmers arkitektoniske nasjonalisme

Reaksjoner og diskusjon

10.45  Kaffepause

11.15 

Del 2  Identitet og motkultur

          Filmsnutt!

Dag Kittang: Aksjonisme og bymiljøvernet

Dag F. Gravem: Det var på Hammersborg i 76

Reaksjoner og diskusjon

12.15 Lunsj

13.15

Del 3 2009-2019 – men aktivismen er ikke død!

Filmsnutt!

Ingeborg Magerøy og Ola Fjeldheim: Nordli-aksjonen 10 år etter

Aksel Tjora: Individet i fellesskapets vern

14.15 Kaffepause

14.30

Hugo L. Jenssen: Hammersborg – empirekvartalet og Y-blokken

Even Smith Wergeland intervjuer aktivisten Siri Hoem

Reaksjoner og diskusjon

Med forbehold om endringer.

Har du ideer eller tips til årboka 2020?

Da kan du bli med på idéseminar samme dag kl. 20 hos Fortidsminneforeningen i Dronningens gate 11.

Tema: Religiøsitetens kulturminner

Bebyggelse og andre spor etter religiøsitet har satt sine avtrykk i landskapet gjennom årtusner. Fra førkristne graver som forteller om hva som var viktig å ha med seg over i dødsriket, til de utvilsomt mest visuelt dominerende religiøse kulturminnene - kirkene. Fra Lista til Grense Jakobselv er de blant de fremste og ofte de eneste monumentalbyggene i Norges bygder og byer. Bygningenes utforming og interiør speiler skiftende samfunnssyn, praksiser og teologisk grunnlag – hvor langt er vel ikke spennet fra den gotiske katedralen til arbeidskirken? Men religiøsitet handler om mer enn kirker. F.eks. fikk frimenighetene egne forsamlingslokaler på 1800-tallet og bedehusene ble viktige supplementer til kirkene. Innvandring av mennesker fra den ikke-kristelige kulturkrets har bidratt til mangfoldet i over hundre år med f.eks. synagoger og moskeer. Det åndelige livet – om det i sitt teologiske grunnlag har vært aldri så antimaterielt - har krevd fysiske rammer.

Til årboka ønskes bidrag som analyserer og diskuterer kulturminner som har eller har hatt religiøse funksjoner. Av særlig interesse vil være

• nye perspektiver og originale tilnærminger til det empirisk materialet som kan være alt fra pilgrimsleder, klostre og kirker til moskeer, kultsteder og bedehus,
• drøftende artikler om fremtidens forvaltning av kirker i Norge i lys av sekulariseringen av samfunnet generelt og splittelsen av kirke og stat i 2018 spesielt,
• drøftende artikler om religiøse kulturminners endrede funksjon fra fast omdreiningspunkt ved alle livets sider, til museum, kjøpesenter og «lokale for spesielle anledninger». Hva dette betyr for kulturminnenes samfunnsrolle og ivaretakelse?

Målet med årboka er å løfte frem et mangfold av religiøse kulturminner i Norge. Gjennom sammenlikning og diskusjon er det likefullt velkomment med internasjonale perspektiver. Hva har religiøsitetens kulturminner betydd – og hva vil de bety for oss i framtida?