HUTH FORT

Bygd som forsvar mot svenskene

På en frodig holme i Østfoldskjærgården ligger Fortidsminneforeningens kanskje mest beskjedne eiendom. Huth fort stiger nærmest ubemerket opp av svaberget på Kjerringholmen og er knapt synlig fra sjøen. Fortet fra rundt 1790 ble aldri fullført – selv om det har vært i bruk. Fortet avga nemlig ild i den kortvarige krigen mot svenskene i 1814.
Kjerringgholmen, Hvaler , Skjærhalden, 1680

Hvaler, Østfold (Viken)

I Fortidsminneforeningens eie siden 1937

Fra ild i 1814 til karantenestasjon for kolera. Fortet ble, mellom 1788 og 1791, oppført med et enkelt blokkhus på ca. 15x20m utført i råkilt granitt, en batterimur på ca. 10 m og to frittstående batterier. Det inngikk som en del av de ytre befestningene til Fredrikstad festning. Det ble imidlertid aldri fullført – det skulle være en tømmeroverbygning og tak over. Fortet var i første rekke tenkt som et forsvar mot svenskene, men fikk sin første tjeneste med å beskytte den norske flåte i 1807 under Napoleonskrigene, og det avga ild i den kortvarige krigen mot Sverige i 1814.

En skummel fiende. I 1831-34 ble det igjen bruk for fortet. Denne gang var det ikke svenskene som truet, men enda skumlere fiende. - Da ble fortet tatt i bruk som karantenestasjon under en koleraepidemi. Fra 1872 var det slutt på vedlikeholdet, og i 1903 var det også slutt på fortets militære liv. Da ble Fredrikstad festning offisielt nedlagt, og Huth fort likeså. Forsvardepartementet ga Huth fort i gave til Fortidsminneforeningen på slutten av 1930-tallet.

Opplevelser i området. Opplevelsene er mange med skjærgårdsidyller, gamlebyen i Fredrikstad, historie, en mengde kunst og kulturopplevelser med alt fra Østfoldmuseenes tilbud til Litteraturhuset i Fredrikstad. Visitøstfold.no 

Kilder: «En reise gjennom norsk byggekunst» red. Terje Forseth. Fortidsminneforeningen 1994