Publisert 02.12.2020
Tekst: Trond Rødsmoen
– Vi vet at for hver krone Kulturminnefondet deler ut til private eiere av verneverdige hus så genereres 3,5 kroner i økt verdiskaping. Dette er bare én av flere indikatorer som viser at satsing på kulturminner lønner seg. I tillegg kommer økt turisme til steder som i dag er mindre besøkt, noe som igjen sprer trykket fra reiselivsnæringen, sier generalsekretær Ola H. Fjeldheim.
At regjeringen i en tid med økonomisk nedgang og en reiselivsnæring i dyp krise ikke ønsker å utnytte dette potensialet, er for ham uforståelig.
– Denne budsjettavtalen svekker tvert imot bygningarven vår, sier han.
Snur positiv trend for fondet
Mens regjerningen i statsbudsjettet som ble lagt fram 7. oktober ga Kulturminnefondet en beskjeden økning på rundt 3 millioner kroner, fra 126 millioner kroner i 2020 til 129 millioner i 2021, har nå potten etter forhandlinger med FrP blitt redusert med 10 millioner kroner. Der trenden de siste årene har vært en gradvis dog forsiktig styrking av fondet, har det nå gjennom forhandlingene faktisk blitt svekket.
– Etableringen av Kulturminnefondet i 2002 har vist seg å være noe av det smarteste vi har gjort for kulturminnevernet i Norge. Det er midler som kommer vanlige eiere av verneverdige hus til gode på en rask og effektiv måte, og midlene kommer også det lokale næringslivet til gode i form av oppdrag til lokale håndverkere og andre aktører innen byggebransjen. Det varige resultatet er en bygningsarv i bedre stand – verdifulle hus som uten disse støttemidlene kunne ha forsvunnet helt, sier Fjeldheim.
LES OGSÅ: Slik vil opposisjonspartiene satse på kulturminner
Svekket satsing på kirkebygg
«Et grått budsjett for kulturminnevernet». Slik beskrev Fortidsminneforeningens styreleder Margrethe C. Stang budsjettet i oktober. Ett punkt gledet henne imidlertid: En satsing på verdifulle kirkebygg fra før 1850. 70 millioner kroner bevilget regjeringen for 2021, hvorav 50 millioner kroner skulle gå til sikring.
I en høring i Familie- og kulturkomiteen 21. oktober berømmet Stang regjeringen for satsingen på disse kirkebyggene som hun kalte «en lokalhistorisk skattkiste, en del av kulturarven som ikke bare bidrar til verdiskaping, men også til livskvalitet lokalt». Sommeren 2020 viste at nordmenn setter pris på landets mange kirker og andre kulturminner. Flere av Fortidsminneforeningens stavkirker og middelalderkirker opplevde en markant økning av nordmenn, mange på «stavkirketurné».
I budsjettenigheten lagt frem 1. desember er også satsingen på kirkebyggene redusert med 10 millioner kroner, til nå totalt 40 millioner.
– Beklagelig og uforståelig
– Det er sterkt beklagelig at den varslede og høyst nødvendige sikringen av disse kirkebyggene svekkes. Beklagelig, men også uforståelig, med tanke på hvordan partiene selv vektlegger disse kirkebyggenes kulturelle betydning. Hos enkelte partier kan det virke som at denne omsorgen for våre mange kirkebygg er bedre forankret i de politiske festtalene enn i budsjettene, sier Fjeldheim.
Pengene skal i første omgang gå til såkalt klimaskallsikring, arbeid på blant annet tak og utvendig mur som skal hindre vanninntrengning. Videre skal midlene brukes til oppgradering av elektrisk anlegg og ovner. Dette er ikke alminnelig vedlikehold, men ekstraordinært arbeid som skal sikre at kirkene skal stå i mange generasjoner.
– Selv om summene i den store sammenheng kanskje ikke virker alarmerende, så er det likevel en mørk dag for kulturminnevernet når to så viktige satsinger som Kulturminnefondet og sikring en noen av våre mest verdifulle kirker blir skalert ned. Bevilgningene til kulturminnesektoren er relativt beskjedne, og alle svekkelser får store konsekvenser. Lokale kulturminner forfaller og forsvinner, noe som igjen tapper stedet for kvaliteter både befolkningen og besøkende nyter godt av., sier Fjeldheim.
Kan fortsatt reddes av komiteen
Generalsekretæren registrerer også at friske midler til Urnes verdensarvsenter fortsatt glimrer med sitt fravær i det framforhandlede budsjettet. Det videre arbeidet med et besøkssenter ved landets eldste stavkirke er helt avhengig av en bevilgning på 2 millioner kroner til gjennomføring av arkitektkonkurransen.
Fjeldheim øyner likevel et lite håp: I en merknad til slutt i budsjettavtalen heter det at «Partiene kan gjøre endringer i komiteene innenfor rammen der alle fire partier er enige».
Urnes verdensarvsenter er bestilt av staten, mens Fortidsminneforeningen som eier har ansvaret for gjennomføringen. Verdensarvsenteret skal etter planen åpne i 2024.
SE VIDEO: Urnes stavkirke – verdensarv ved Lustrafjorden
LES OGSÅ: Bråstopp for Urnes verdensarvsenter utan budsjettmidler i 2021
Mail