Publisert 16.03.2023
I Europaparlamentet ble det mandag 13. mars flertall for EUs ambisiøse energidirektiv: Boligbygg må minimum oppnå energiklasse E innen 2030, og D innen 2033. Skalaen går fra A til G, der G omfatter de 15 prosent minst energieffektive bygningene i et land. Næringsbygg og offentlige bygninger må oppnå samme karakterer innen henholdsvis 2027 og 2030.
Energimerkingen av boliger er basert på teoretiske beregninger. Den er altså ikke dokumentasjon på faktisk energibruk, men uttrykk for en antakelse ut fra bl.a. byggeår. Et eldre hus kommer dårlig ut uansett, med mindre man gjør svært inngripende endringer.
– Dersom direktivet skal gjelde slik det nå er utformet vil det føre til massiv utskifting av vinduer og andre bygningsdeler. Dette igjen gir store utslipp av klimagasser i produksjonen av bygningsdelene, og en svært stor ressursbruk. Hus bygget innenfor en bærekraftig tradisjon vil på denne måten bli en del av bruk og kast-økonomien vi ønsker å legge bak oss. Det er rett og slett klimadumt, sier generalsekretær Ola H. Fjeldheim.
Unntak for vernede bygninger
Europaparlamentet skriver i sin pressemelding at det også vil være unntak fra direktivet: «Monumenter vil bli unntatt fra de nye reglene, mens EU-land kan bestemme seg for også å utelate bygninger som er beskyttet på grunn av deres spesielle arkitektoniske eller historiske verdier, tekniske bygninger, bygninger som brukes midlertidig, og kirker og tilbedelsessteder.»
Fortidsminneforeningen mener at dette unntaket må tolkes bredt og ikke bare gjelde bygninger med formelt vern. Man må ta hensyn til byggeskikk og nasjonale forhold, og det er her grensen ved 1960 kommer inn.
Les også: Jorderik er en klimavinner
Tiltak i tråd med godt bygningsvern
– Boliger i Norge fra før 1960 er i stor grad miljøvennlige, bygget for en sirkulær økonomi. De er bygget av kortreiste materialer og kan vedlikeholdes, oppgraderes og repareres uten at det medfører store klimautslipp eller bruk av materialressurser. Disse husene kan enkelt forbedres, med betydelig reduksjon av energibruken. Dette må imidlertid gjøres på rett måte. Hus bygget før 1960 må settes i stand i tråd med anbefalinger fra bygningsvernmiljøet. Kun på denne måten kan de oppgraderes uten store klimautslipp, og slik at de forblir sirkulære, sier Fjeldheim.
Fortidsminneforeningen utfordrer regjeringen til å utnytte mulighetene for unntak som direktivet faktisk åpner for.
– Myndighetene bør sikre at hus bygget før 1960 forvaltes for lavest mulig klimautslipp og for minst mulig bruk av naturressurser. Dette bør de gjøre ved å kreve unntak for alle hus fra før 1960. Her har vi allerede god kunnskap om hva som skal til for å oppnå god energiøkonomisering. I tillegg må bygningsvernmiljøet og bygningsvernsentrene tilføres økonomiske ressurser slik at de kan hjelpe flest mulig eiere med gode råd, sier Fjeldheim.
ENØK for gamle hus - last ned faghefte gratis
Video: Jorderik er sirkulærøkonomi i praksis
Mail