Publisert 02.11.2022
Tekst: Trond Rødsmoen
– Jeg tror de fleste på Røst har sørget litt over forfallet på Kårøya. Kulturmiljøet der er noe man gjennom generasjoner har vært stolte av. Det har vært en del av vår lokale identitet og et bilde på vår rike og interessante kulturarv, sier ordfører Elisabeth Mikalsen.
Derfor er hun i dag fylt av en slags «ikke-til-å-tro-opplevelse». Nyheten er sluppet og med ett blitt virkelighet: Fortidsminneforeningens kjøp av Toralfhuset og de hundre år gamle bryggene Helgesenhuset og Nilsenhuset omtaler hun som intet mindre enn en «ny æra» for øya.
– Kårøya er full av kulturminner, og gir et inntrykk av hvordan fiskeværet på Røst og ellers i Nord-Norge så ut i «gammeldaga». Gjennom aktivitet og fremtidstro kan vi nå gjenskape atmosfæren av raushet og gjestfrihet som alltid har vært på øya, noe som igjen vil gi positive ringvirkninger for hele kommunen. Ja, ord blir egentlig litt fattige når jeg skal beskrive hvor glad jeg er i dag, sier Mikalsen.
Har stått tomme i flere tiår
Kårøya har et spennende kulturmiljø og en spennende historie. Men det er også et svært slitent kulturmiljø, symbolisert av det ikoniske Toralfhuset, «Lofotens mest fotograferte hus». Malingen som en gang ga huset farge er borte. Glasset i vinduene er blåst vekk. I vinduskarmene bygger krykkja reir. Hver gang de flyr sin vei etter hekkesesongen ligger restene av reirene igjen, og huset blir igjen overlatt til seg selv. Toralfhuset har stått tomt siden 1974, etter at den siste beboeren, Thoralf Mikalsen, døde. Bryggene har stått tomme siden rundt årtusenskiftet.
I 2020 ble det kjent at bygningsmassen på Kårøya var kjøpt av eiendomsinvestor Ola Moe. Det nye eierskapet ga håp, dette skal restaureres, ikke rives, uttalte han til NRK. Men ingenting skjedde, annet enn at forfallet fortsatte. Til nå.
Nå skal øya og husene igjen fylles med aktivitet, takket være prosjektet Husbruk som Fortidsminneforeningen lanserte i 2021: Med 20 millioner kroner i «kassakreditt» fra Stiftelsen UNI kan vi kjøpe verneverdige hus som er i ferd med å forsvinne, sette dem i stand og så finne ny eier og ny bruk. Eventuell gevinst av videresalg går så tilbake i den arbeidende kapitalen.
Her blir det dugnad og kurs
– Arbeidene med husene starter nå, ja, de er faktisk allerede i gang. Toralfhuset er i veldig dårlig stand og skal i første omgang sikres for vinteren, sier Mathilde Sprovin, prosjektleder for Husbruk og arbeidene på Kårøya. I begynnelsen av oktober fikk hun med seg en gjeng røstværinger på en første dugnad.
– Selve restaureringen vil starte i 2023. Vi må hente inn håndverkere for deler av arbeidene, men tenker også at bygningene på Kårøya skal bli en arena for kurs og dugnad i tradisjonshåndverk.
Underveis i arbeidet med å sette i stand disse bygningene skal det holdes kurs i regi av prosjektet Håndlag, Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen DNBs satsing på rekruttering av unge til yrker innen bygningsvernet. Arbeidene og kursene skal bidra til ny aktivitet på Røst i tiden fremover.
Hus som historiefortellere
Toralfhuset ble oppført rundt 1900, trolig som et ferdighus i maskinlaft, kledd med perlestaffpanel. Dette har vært husvære for fiskere, sauebønder og duninnsamlere. De to bryggene er oppført med noen års mellomrom. Den tidligste på begynnelsen av 1900-tallet, den andre noe senere. Da det var drift, var det blant annet overnattingsvirksomhet her.
– Fellesnevneren er at eiendommene i dette kulturmiljøet har store kulturhistoriske verdier, de forteller historien om primærnæringene som i stor grad har preget samfunn i nord. Et fellestrekk er også at bygningene er i svært dårlig teknisk stand. Toralfhuset er i dag en ruin, det står mot alle odds. Samtidig er deler av bygget i bedre stand enn først antatt; taket er rimelig tett og råteskadene minimale, sier Sprovin.
Planen er at foreningen beholder Toralfhuset og skaper et overnattingstilbud (men ikke «hotell», som NRK meldte), mens de to bryggebygningene skal reddes fra forfall og heves «over kneika». Husbruk-prosjektet vil deretter arbeide for å finne en ny eier som tar med seg verneverdiene inn i fremtiden og utvikler bryggene videre.
Ønsker å gjøre en forskjell for lokalsamfunnet
– Fortidsminneforeningen har lenge ønsket å jobbe med kulturmiljøet på Kårøya, sier generalsekretær Ola H. Fjeldheim. Han har de siste årene snust på Toralfhuset som et mulig prosjekt for foreningen, og er kanskje minst like glad som ordføreren over kjøpet og satsingen.
– Gjennom ervervet av de to bryggebygningene og Toralfhuset skal foreningen utgjøre en forskjell, vi skal sikre og verne om husene og bidra til noe bra for lokalsamfunnet på Røst. Dette er et spennende arbeid som engasjerer mange. Det har vært dialog med ordfører og innbyggere på Røst underveis, og vi gleder oss til videre samarbeid.
Foreningen samarbeider også med blant annet Statsforvalteren og forskere for å finne ut hvordan man skal ivareta krykkje-bestanden som hekker på bryggene og ellers på øya.
Kunsten å besinne seg
Hvordan skal man så gå frem for å sette i stand, når mye av Toralfhusets historie nettopp er at det ser ut som det gjør akkurat nå?
– Det er det som er noe av balansekunsten, å besinne seg, bli kjent med huset først og lære dets historie å kjenne, sa Fjeldheim da han ble intervjuet av NRK om saken. – Vi må sette oss ned og gjøre et grundig arbeid med å kartlegge hvor vi ser spor etter historien som det er viktig å ha med videre; hva er det som gjør dette til Toralfhuset, og hva skal vi gjøre for at dette fortsatt skal være Toralfhuset etterpå. Det er fantastisk som det står der i dag, men det vil jo falle ned hvis det ikke gjøres noe.
Planleggingen av prosjektet er allerede i gang. I slutten av oktober var Fjeldheim på Kårøya sammen med alle ansatte i bygningsvernavdelingen for å bli kjent med stedet og bygningene og å få økt forståelse for hvordan utviklingen av Kårøya skal gjøres i pakt med behovene til naturen og dyrelivet.
Prosessen like viktig som resultatet
Tidsplanen for restaureringsarbeidene er usikker da slike prosjekter gjerne har sin egen dynamikk, ikke minst fordi foreningen er opptatt av å bruke stedet som en kursarena.
– Prosessen frem mot målet er like verdifull som det endelige resultatet. Vi ønsker å få med oss folk fra hele landet til Røst for at de skal lære om tradisjonshåndverk, istandsetting og restaurering. Dette prosjektet kan godt vare en god stund, samtidig skal vi jo ha en viss progresjon. Men noen år vil det ta, sier Fjeldheim.
– Dette kan gi uante muligheter!
– Det skal bli utrolig gøy å følge denne prosessen fremover, sier ordfører Mikalsen. – Jeg gleder meg til både dugnader og kurs som skal arrangeres der ute og å følge den ny aktivitet som skapes. Kanskje kan dette føre til nye tilbud innen turisme og opplevelsesbasert næring, kanskje kan vi drømme videre om å få etablert en egen avdeling under Nordlandsmuseet på Kårøya, kanskje kan forskningen på krykkje-bestanden videreføres gjennom nye prosjekter der. Ja, dette kan gi uante muligheter!
Før Mikalsen ble politiker hadde hun bl.a. ansvar for kultur i Røst kommune. Sammen med den lokale ressursen Einar Stamnes fikk hun på plass en kulturminneplan, og i den prosessen fikk hun mye kunnskap om alt som dessverre har gått tapt opp gjennom årene. Samtidig fikk hun mye kunnskap om alt som i dag går an å gjøre for å ta vare på verneverdige bygg og hvor viktig det er å sørge for vern gjennom bruk.
Det var også dette arbeidet som førte til kontakten med Fortidsminneforeningen.
– Jeg er utrolig takknemlig for at foreningen har valgt å stå på for vår Kårøy. Jeg er overbevist om at når de er ferdige med jobben så vil Kårøya og Toralfhuset bli et helt unikt utstillingsvindu over den viktige jobben de gjør!
Avisa Lofoten: Toralfhuset har fått nye eiere (+abo)
Lofot-Tidende: I dette mystiske huset har det ikke bodd noen på 50 år. Nå har det fått sin skjebne
NRK: Nå skal Lofotens mest fotograferte hus bli hotell
ANDRE HUSBRUK-PROSJEKTER:
Moderne Markiser er vårt første Husbruk-prosjekt (31.3.2022)
Mail