Skulle gi bort forfallent gårdshus - så ble det datert til 1220-tallet!

Publisert 20.10.2023

800 år med gjenbruk og ombruk

For noen eiere av gamle hus går klokken riktig vei når den går bakover. I 2016 overtok Anne R. Bolkesjø gården Nigard Bolkesjø, en stor gård i Øst-Telemark med mer enn 20 gamle bygninger. Fire år senere ble en av dem testet for alder med dendrokronologi, og med ett var hun eier av en av landets eldste profane bygninger.

Tekst og foto: Ivar Moe

Bildene i denne artikkelen forteller en historie om gjenbruk i 800 år. Leif Bolkesjø Mælandsmo har levd hele sitt liv på gården Nigard Bolkesjø (også kjent som Bolkesjø Gaard), og har nå gitt den videre til datteren Anne Bolkesjø. Han er ikke i tvil om at den mange hundre år gamle stua har vært en årestue og at den en gang var hovedhuset på Nigard Bolkesjø. Siden den gangen har huset stått flere steder på gården, og har i årenes løp blitt så hardt behandlet at det knapt er mulig å forstå at det en ser på et av bildene er et middelalderhus.

Blant landets eldste profane bygninger

Før sommeren inviterte Kulturmiljøforvaltningen i Vestfold og Telemark fylkeskommune aktive håndverkere som arbeider med middelalderbygninger i fylket til en samling for kunnskapsutveksling med utgangspunkt i årestua. Da stod den i en laftehall i Morgedal i Telemark. Også Riksantikvaren var representert på samlingen. Dette er et av de eldste profane bygningene i Norge.

Der var bygningen demontert og under istandsetting. Nå er den tilbake på plass på Nigard Bolkesjø. For de som deltok på samlingen var dette en sjelden mulighet til å hente ut og spre kunnskap. Deltakere med håndverkerkompetanse så nærmere på og tolket bygningssporene, og diskuterte deretter prosessen med istandsetting og valg av løsninger og metoder, blant dem tradisjonshåndverkerne Jørn Berget og Thomas Sandvik Jakobsen.

Ifølge teamleder Eystein M. Andersen fra fylkeskommunen kunne det her ligge mye stoff som har overføringsverdi til andre prosjekter. Anne R. Bolkesjø fulgte spent med sammen med tradisjonshåndverker Martin Eriksen. Det gjorde også hennes foreldre, Leif Bolkesjø Mælandsmo og Lisbeth Rokne. Hele familien Bolkesjø har en lang historie som medlemmer av Fortidsminneforeningen.

Det åpne spørsmålet er om det er en årestue eller en annen type bygning. Kan den ha vært et loft?  Hva er opprinnelig? Hvordan var rominndelingen? Hva kan man lese av fargen på tømmeret? Hjemme på gården har bygningen gått under navnet eldhuset. Etter samlingen forble oppfatningen om at dette er en årestue uendret.

Vært i familien bestandig

– Leif overtok gården etter sin mor. Den har vært i familien så lang tilbake som vi vet. De fleste av bygningene våre er mer enn 100 år gamle. Far har vært opptatt av bygningsvern gjennom hele sitt liv. Det tar mye tid og penger. Det vi kalte for eldhuset hadde han ikke gjort noe med ennå. Det var i dårlig stand. Det gikk en bekk gjennom kjelleren. Heddal bygdetun hadde avertert at de var på jakt etter et eldhus, for å selge vafler og ha et sted til sanitæranlegg. Vi tok kontakt med dem og sa de kunne få eldhuset, og det ville de veldig gjerne.

Men bygdetunet ligger under Norsk Industriarbeidermuseum (NIA), og der ville ikke fagfolkene flytte det uten å ta dendrokronologiske prøver først. Hans Marumsrud tok prøver, og selv om han  Og alle ble veldig overrasket da vi fikk dateringen til 1220-tallet. Etter det var det ikke lenger aktuelt å flytte den, sier Anne R. Bolkesjø. Hennes samboer Ole Henrik Skindalen kjente tradisjonshåndverker og tømrer Martin Eriksen, og kontakt ble opprettet.

- Han sa at jeg ikke kan si nei til å sette i stand noe så gammelt, så jeg takket ja. Vi så jo at det var ødelagt på innsiden og utsiden. Det var store materielle skader. Vi måtte rokere på stokker og vi har spunset. 1220 er bare et tall, men når du tenker litt etter, så var Håkon Håkonsen konge på den tida, sier Eriksen.

- Det som er vanskelig med slikt er at du veit ikke hvor grensa er for når man skal bytte en stokk eller et stykke. Det er klart at den ene der var egentlig helt ferdig, men siden den er så gammel så prøver vi å bevare mest mulig. Hadde det vært et 1800-tallshus så hadde vi byttet ut hele stokken. Det går mye fortere, sier Eriksen.

Han jobber sammen med Trygve Lia og lærlingen Åsmund Kolsrud. Martin Eriksen er godkjent av Riksantikvaren som vanlig er når man skal ta i middelalderhus. Han har vært i bransjen siden 2016, og med ordreboken full er han tradisjonshåndverker på heltid.

Kulturturisme

Middelalderhuset til Anne Bolkesjø skal inngå i en større satsning på kulturturisme.

– Vi bygger opp det som heter Bolkesjø Gaard, et utleiekonsept med kulturarv som bærebjelke. Her skal årestua være et viktig element. Vi er heldig som kan jobbe med fylkeskommunen og vi har fått støtte fra Innovasjon Norge. Det er jo kjempemoro å bruke årestua spesielt for å formidle hvordan folk bodde i Norge og Europa i middelalderen. Så kan vi få et moderne tilbygg med soverom og bad, et sted hvor nåtid møter det historiske. Fylkeskommunen vil dekke 74 prosent av arbeidet med selve laftekasse, men det blir uansett dyrt. Dette er et stort prosjekt for oss, men slik jeg ser det er det vern gjennom bruk som gjelder. Kan vi få tilbake noen av pengene vi har investert er det helt topp, sier Anne.