Tilbake på høyalteret i Hove kyrkje etter 180 år!

Publisert 21.05.2022

Vist frem og feiret denne helgen

Så kom hun omsider hjem! Det tok mer en tjue år med drømmer, utholdenhet og pengeinnsamling før selve arbeidet med å gjenskape Hovemadonnaen kunne begynne i 2017. Nå kan vi alle oppleve henne i all sin skinnende prakt.

Tekst: Trond Rødsmoen

Fredag ettermiddag, klemt inn etter et heldagsseminar om Maria fra Hove og før den offisielle overrekkelsesseremonien senere på kvelden, blir det avholdt et kort møte: På agendaen er kun en sak: Hovemadonnakomiteen, opprettet på 1990-tallet for å arbeide for å lage en kopi av middelalderskulpturen Hovemadonnaen, oppløser seg selv.

Komiteen trengs ikke lenger, målet er nådd, kunne en lettet og lykkelig Alf Tore Hommedal etterpå fortelle publikum som hadde benket seg i en fullsatt Hove kyrkje for seremoni og konsert. Beviset for komiteens overflødighet sto noen meter bak ham, skinnende på høyalteret i den vakre steinkirken fra 1100-tallet: Hovemadonnaen, gjenskapt!

Eks-komiteens øvrige fire medlemmer satt på første rad – Anne Grete Tveit, Kari Wiken Sunde, Ragne Birte Lund og Olav Martin Hove – sikkert også de både lettet og lykkelige, og kanskje også litt beveget? Prosjektet de og flere med dem har levd og åndet for i så mange år var med ett historie.

30 års engasjement og utholdenhet

I seks århundrer, siden rundt 1240, tronet en skulptur av Maria med barnet i Hove steinkirke i Vik. Så, rundt 1840, ble hun hentet til Bergen, for å bli en juvel i museumssamlingen. Siden har det ikke vært noen madonna i Hove, selv om det skal ha vært gjort flere fremstøt opp gjennom årene for å få henne tilbake.

Men originalen er skjør, og i en tilstand som krever behandling av nennsomme konservatorhender og klimaregulert monter. Og det var sånn Kari Wiken Sunde, tilsynskvinne for Fortidsminneforeningens to middelalderskatter Hove kyrkje og Hopperstad stavkyrkje, fikk en tanke: Hva med å samle inn penger for å lage en kopi og plassere den på alteret?

Et frø var sådd, men det skulle altså ta 30 år for frøet å spire og slå ut i full fargesprakende blomst. Og den «blomsten» – en på alle måter faglig forankret rekonstruksjon av den opprinnelige figuren – blir behørig feiret med Madonnahelgi 20. til 22. mai 2022. Fredag, under overtakelsesseremonien, ble skulpturen offisielt gitt i gave til Fortidsminneforeningen, som også eier Hove kyrkje. 

En 800 år gammel falmet skjønnhet

Men først en sving tilbake til originalen. Ikke så rart at hun har vært savnet, tross den harde medfarten hun har fått opp gjennom tidene; avkappede bein, en hånd som mangler, hakk og sår. Selv Guds sønn i hennes favn mangler en hånd og en arm. Men like fullt: vakker, en falmet skjønnhet.

«Blant de absolutte høydepunktene i samlingen til Universitetsmuseet i Bergen. I særklasse i skjønnhet og bevaringsgrad.»

«En av de best bevarte madonnaskulpturene i Norge og Norden.»

«En perle!»

Dette er noen av beskrivelsene fra akademisk hold under det populærvitenskapelige seminaret «Original og gjenskaping» på Blix hotell fredag 20. mai, i regi av Fortidsminneforeningen, Universitetet i Bergen og Vestland fylkeskommune.

De tre mestrene bak verket

Hovedpersonen denne helgen er likevel ikke originalen, men kopien. Og hvilken kopi! Eller snarere, hvilken rekonstruksjon! For dette er mer enn en replika, her er også de manglende delene gjenskapt. Madonnaen har fått tilbake sine bein, der kappen igjen faller ned mot føttene. Barnet i hennes armer har igjen alle sine lemmer.

Håndverkerne – mestrene – bak dette verket er selvfølgelig til stede, og hver holder et foredrag om sin del av prosessen. Bjarte Aarseth ved Kulturhistorisk Museum i Oslo 3D-skannet originalen for å lage modellen som la grunnlaget for den fysiske utskjæringen. Boni Wiik, treskjæreren frå Treskjærerverkstedet på Fornebu, som sammen med sine tre medarbeidere August Horn, Øystein Lønvik og Johan Tørris Fleischer (1994- 2020) formet madonnaen ut av en eikestokk fra Vestfold. Og Nadine Huth, konservatoren frå Historiska Museet ved Lunds universitet i Sverige, som lag på lag polykromerte – fargesatte – skulpturen saman med sin medhjelper Lara Domeneghetti.

Nadine tar publikum med inn i den omstendelige prosessen det er å klargjøre en trefigur for polykromering, et arbeid som forteller om en dyp kunnskap, en stø hånd – og mye tålmodighet. Selv pusten må kontrolleres når støvtynne gullflak legges på, ett for ett. 

– Jeg er daglig i berøring med skulpturer fra middelalderen, men å få nærme meg ånden og ferdighetene til Hovemadonnaens mestere på 1200-tallet har gitt meg en nyvunnet forståelse for teknikker, forteller hun.

– Forstår dere nå at jeg liker å omtale Bjarte, Boni og Nadine som mestere, spør Alf Tore Hommeland etterpå.  

Les også: Å forma ein mellomalder-figur på nytt

Samlet inn nesten 1,5 millioner

En annen som fortjener en stor takk denne dagen er Kari Wiken Sunde: «Uten henne innsats og optimisme gjennom tretti år for å få kopiert madonnaen, så ville denne dagen vært en helt vanlig fredag», sier ordfører Roy Egil Stadheim da han får æren av å åpne Madonnahelgi.

Det var Kari Wiken Sunde som initiativtaker som la grunnlaget for innsamlingsarbeidet gjennom mange år. En innsats som har resultert i totalt 1 425 000 kroner. Dette er et prosjekt som grunnleggende handler om grasrotengasjement og frivillighet, og det vektla Margrethe C. Stang, styreleder i Fortidsminneforeningen, i sin hilsen, formidlet av styremedlem Trude Knutzen Knagenhjelm:

«Eiendommene til Fortidsminneforeningen forteller ikke bare om byggeskikk og kultur i gammel tid, men om utviklingen av kulturminnevernet i Norge. Hove er et viktig eksempel fordi den er ildsjelen Peder Andreas Blix sin redningsaksjon. Uten hans stahet og engasjement hadde steinene som omgir dere nå vært en del av Håkonshallen. På 2000-tallet kan ikke enkeltmennesker restaurere middelalderkirker for egen maskin, heldigvis. I vår tid er det grasrotengasjement som mobiliserer og kompleterer kirkeinteriøret, med kopien av Hovemadonnaen. Det er utrolig flott. Jeg skulle gjerne vært her i dag, og gleder meg til å få besøke madonnaen i sitt rette miljø. En varm takk til alle dere som har gjort dette mulig.»

Og hva passer vel bedre enn å fullføre 30 års brennende grasrotengasjement i Frivillighetens år 2022.

Effekten av en åpenbaring

– Målet var ikke bare en kopi av originalen, med mangler, skader og falmede farger, sier Alf Tore Hommedal, førsteamanuensis i middelalderarkeologi ved Universitetet i Bergen. - Målet var, med bakgrunn i kunnskap, å gjenskape former og farger så nær opp til hvordan originalen har stått som ny i denne kirken på 1200-tallet. Noen detaljer vil nok være annerledes, men inntrykket tror vi er riktig.

Ingen vet hvordan middelalderens kirkegjengere opplevde Hovemadonnaen da hun var ny. Men forskerne vet at hun var en fargesterk dame. Og nettopp fargene, og lysets spill i nyanser og former, har en vesentlig rolle i opplevelsen av skulpturen. I middelalderen sto hun i et skap, opphøyet. En kan forsøke å forestille seg virkningen det må ha hatt da dørene ble åpnet til spesielle anledninger, og denne lysende Himmeldronningen kom til syne, som en åpenbaring.

Hommedal takket mange, komiteen, kommunen, private givere, fagfolk, mestrene, og ikke minst Riksantikvaren som så tydelig har sett kvaliteten og kunnskapsverdien i prosjektet, både i form av økonomiske midler og vedtaket som gir Hovemadonnaen en permanent plassering i kirken.

– Jeg håpet er at den nye Hovemadonnaen kan bli en identitetsskaper i Vik, og at den kan gi et besøk i Hove kyrkje enda en dimensjon, flere historier å formidle.

Tilfører store verdier

Fra Riksantikvarens ståsted var det ikke uproblematisk å skulle innføre en rekonstruert middelalderfigur i et interiør den aldri har vært del av. Dagens Hove steinkyrkje er versjonen til Blix på 1800-tallet, men prosjektets hadde noen verdier som overbeviste vernemyndighetene.

– Dagen i dag har bare økt vår overbevisning om at det var en riktig avgjørelse å gi støtte til denne endringen i kirkerommet i Hove, sier Ingeborg Magerøy fra Riksantikvaren. – Den originale madonnaen var aldri del av det interiøret vi finner i kirken i dag, men samtidig ser vi at vi med dette prosjektet får noen veldig store verdier; opplevelsesverdier, kunnskapsverdier, bruksverdier. Til komiteen, Fortidsminneforeningen og ikke mint til alle som har gjort arbeidet: Gratulerer med prosjektet!

 

BESØK HOVE KYRKJE I SOMMER!

Hove kyrkje er åpen for besøkende daglig i perioden 21. juni til 15. august.

I anledning Hovemadonnaen hjemkomst vil kirken også holde åpent for publikum alle lørdager og søndager kl. 11 til 16 fram til til ordinær sesongåpning 21. juni