Publisert 01.12.2023
Tekst og foto: Joakim Rehaug Roth
Dagen er fredag 24. november og stedet er Sentralen i Kvadraturen i Oslo sentrum: Bygg og Bevar, Fortidsminneforeningen og Norsk Håndverksinstitutt arrangerer «Kirkeløftet – En velsignelse for byggenæringen og håndverket?».
Konferansen er fulltegnet, med over 100 deltakere og en lang venteliste. Det er kanskje ikke så rart med tanke på dagens tema. Med etableringen av Kirkebevaringsfondet vil regjeringen sørge for minst 500 millioner kroner årlig til vedlikehold og sikring av kirker i Norge.
Det kommende bevaringsprogrammet finansiert av et fond på 10 milliarder kroner vil utløse betydelige oppdrag for store og små bedrifter over hele landet og, ikke minst, styrke tradisjonshåndverkene i fremtiden.
Tilstanden til kirkene
Spørsmål og gode faglige diskusjoner rundt rekruttering og kapasitet er på agendaen. Men aller først: Tilstanden på kirkene. Og hvordan skal vi komme i gang med dette her?
– Det store kirkeløftet har kommet til et punkt hvor fortid møter nåtid. Vi trenger tradisjonshåndverkere mer enn noensinne som forstår seg på nye redskaper.
Spesialrådgiver Ole Christian Torkildsen fra Hovedorganisasjonen KA står på scenen for å gi de oppmøtte et innblikk i dagens tilstand. For mange av kirkene i Norge er situasjonen alvorlig: Her er problemer med fukt og råte i tillegg til skader etter tidligere feil materialbruk og manglende grep på vedlikehold. Med et klima som er i stadig endring har dette hatt en negativ påvirkning på kirkene slik som de står i dag.
Den alvorlige situasjonen til tross; Torkildsen kan peke på hvordan nye instrumenter og forskning skal og kan løfte både kirkene og tradisjonshåndverket. Utviklingen av vitenskapelige metoder som 3D-skanning har vært svært nyttig for å undersøke fasadene mye nærmere. Et nytt verktøy for tilstandsvurderinger skader og omfang har blitt iverksatt for å standardisere arbeidet. Dette blir en viktig mal for hvordan skader blir rapportert og at tilstanden er beskrevet på en standardisert og enhetlig måte.
– Vi er nødt til å gå tilbake til primærskadene for å kunne undersøke og behandle sekundærskadene, poengterer Torkildsen.
Mål om tilskudd i 2024
Flere aktører fra både bygningsvernet og byggenæringen stiller på scenen. Her er det innlegg og faglige perspektiver rundt bevilgningen av Kirkeløftet fra blant andre Fortidsminneforeningen, Riksantikvaren og Bygg og Bevar.
Ola H. Fjeldheim, Fortidsminneforeningens generalsekretær, legger i foredraget sitt vekt på hvor viktig det er med kunnskapsutveksling på byggeplass. Han nevner også at oppdragsgiver må ta deler av risikoen.
– Som Ole Christian Torkildsen fra Hovedorganisasjonen KA nevnte under sitt innlegg, så er hvert enkelt kirkebygg i seg selv fasiten. Dette er kloke hus som har vært i verden i 800 – 900 år. Vi må gjenoppdage kunnskapen. Da må vi også ha rom for prøving og feiling, for dette vil skje, sier Fjeldheim.
Randi Hvidsten og Øystein Hauge fra Barne- og familiedepartementet gir konferansens deltakere en statusoppdatering på arbeidet med bevaringsstrategien for kirkebygg.
Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirker er delt opp i tre ulike bevaringsprogrammer: Middelalderkirker, kirker fra 1537-1850 og kirker etter 1850. Budskapet fra scenen er at bevaringsprogrammene skal lanseres en gang før jul.
– Når vil de første oppdragene kunne forventes å komme til de utførende, vil Bygg og Bevar vite fra salen. Departementet svarer at målet er å få tilskuddsordningen på plass i 2024, men at man ennå ikke kan svare på hvordan innretningen ser ut.
Håndverksstrategien
Jorid Martinsen fra Riksantikvaren tar for seg direktoratets arbeid med den kommende «Håndverksstrategien». Fokuset er siktet mot Riksantikvarens arbeid med å øke kompetanse og kapasitet innen håndverk. Utgangspunktet er at eiere og forvaltere skal få tilstrekkelig tilgang på kompetente håndverkere og at de ser et stort behov for murere, malere og blikkenslagere.
Strategien er å styrke samarbeidet mellom diverse bransjeorganisasjoner og utdanningssektoren. Riksantikvaren har nylig sendte ut forslag til innspill til rammeverket med frist 5. januar 2024. Muntlige tilbakemeldinger og innspill til rammeverket vil også bli holdt digitalt 6. desember.
«Lost in translation»
Det er mange spente deltakere som har tatt turen for å høre hvordan «Kirkeløftet» vil påvirke deres bransje, og da spesielt med tanke på kommende oppdrag. Tradisjonshåndverker Bendik Storm Iversen er en av dem.
– Jeg føler at dette er første gang at bygningsvernbransjen blir satset på med en betydelig mengde midler. Dette er veldig positivt for bygningsvernet og oss som er håndverkere, men når det snakk om en så betydelig sum så er det viktig at det kommer føringer fra bransjen selv som kan være med å diktere veien videre, sier Storm Iversen.
– Det blir spennende å se hvordan det blir med Håndverkstrategien som skal behandles på politisk nivå. Jeg håper at de som tar beslutningene prater tett med håndverkere og bransjeforeninger. Sånne prosesser har en tendens til å bli litt utvannet. Det er noe som heter ´Lost in translation´, sier han.
– Må satse på lærlinger
Samtlige deltakere vi snakker med denne dagen poengterer at konferanser som Kirkeløftet er en utrolig viktig møteplass for faglige diskusjoner og nettverksbygging. I pausene er det lagt opp til mingling med et utvalg av håndverksbedrifter og prosjekter innen tradisjonshåndverk.
Både Cecilie Marie Breen (malermester og rådgiver i WSP) og Kjell Høie (HøieUeland) er enige i at det faglige innholdet av konferansen er uvurderlig, men ønsker konkretisering av hvordan utlysningene kommer til å bli administrert.
På slutten av dagen sitter Kjell Høie igjen med veldig mye positivt og gir ros til arrangørene. En ting han savner under konferansen er mer om kompetanseheving i forhold til lærlinger.
– I HøieUeland har vi satset mye på læringer, men det er kanskje opplæringen fra svennebrevet og fremover som er den viktigste periode, der en i enda større grad lærer seg å lære, og blir mer bevist på hva som må trenes på. Skal vi kunne gi god opplæring er vi avhengig av godt samspill med byggherrer, antikvarer og arkitekter, sier Høie.
- Når det gjelder offentlige prosjekt, har jeg full forståelse for at tildelinger er krevende, og forstår at det skal være rettferdig. Jeg savner da håndverker kompetanse i prosjektering og tilrettelegging av oppgave. Tror vi håndverkere må bli flinkere til å dokumentere prosjektene og vår egen realkompetanse. Jeg er spent på om byråkratiet fremover kan gi tildelinger som bidrar til å øke håndverk kompetanse gjennom tildelinger, sier han.
– Suksess vil det bli uansett
Fortidsminneforeningen har vært en aktiv pådriver for etableringen av det nye kirkebevaringsfondet, og etter konferansen blir Ola H. Fjeldheim spurt om det store løftet for kirkene vil bli en suksess.
– Suksess vil det bli uansett, men skal det bli sett på som en suksess også om 100 år må vi tenke langsiktig, sier Fjeldheim før han fortsetter:
– Veldig ofte er vi rigget i systemer som ikke tenker langsiktig, dessverre. Mye offentlige midler i dag bevilges innenfor ett budsjettår og det er veldig vanskelig å få gjort noe i et budsjettår når håndverkere har to års leveringstid. Jeg har snakket med en gjeng av håndverkere som sier ´vi må ha ordrebøkene våre åpne i 2026 for å vite at vi kan ta jobber knyttet til kirkeløftet det året.´ Det kan være en utfordring. Et seminar som dette får folk og meninger til å møtes. Det er viktig. Klarer vi å bryne oss på hverandre så tror jeg at alle kommer litt klokere hjem.
Mail