Publisert 17.09.2020
Tekst: Trond Rødsmoen
«Om hus og folk» finner du i I-tunes og på Spotify. Første episode: "Drømmen om husmannsplass", lansert 17. september 2020.
I sommer la kunsthistoriker Mathilde Sprovin i Fortidsminneforeningen og journalist Anette Ramstad i Bygg og Bevar ut på tur i en varebil for å ta pulsen på bygningsvernet: På veien har de vært innom en rekke kjente og ukjente steder og snakke med ildsjeler, eiere og håndverkere som brenner for å ta vare på gamle hus og bygninger. I podkasten blir vi med til alle disse stedene, fra stavkirker og laftede gårdstun til naust og gjenreisingsarkitektur.
Turens mest minnerike sted?
Mathilde: Det er ikke lett å trekke fram ett sted, for det er så store variasjoner. Det slår meg at når en beveger seg utenfor Østlandsområdet så er det interessant å se hvor tett kulturminnene er knyttet til det livet det har vært mulig å leve på stedet. En positiv overraskelse for meg personlig var Mosjøen, der man har et stort trehusmiljø mye takket være en tidlig bevaringsregulering allerede på 1970-tallet.
Anette: Finnmark var veldig spesielt, både det åpne landskapet og den særegne byggeskikken, alle gjenreisingshusene som vitnet om nedbrenningen under andre verdenskrig. Det var sterkt. Hamningberg er noe av det mest eksotiske jeg har opplevd. Røst var en god nummer to. Oldefaren min kom derfra og jeg fikk hjelp av historielaget til å finne fram til de to husene han satte opp der.
Et møte som gjorde spesielt inntrykk?
Anette: Det var så mange fine møter med flotte folk med hjerte for gamle hus, men jeg velger å trekke fram det aller første, med Helge Skinnes på Sundet Nedre i Kongsberg. Han restaurerer dette slektstedet, og det fascinerte meg at han gjør det primært for å redde det, ikke nødvendigvis for å bo der. Det forteller noe om verdien han legger i bygningsarv.
Mathilde: Møtet med etterkrigsbebyggelsen i Nord-Norge. Dette er nye kulturminner, resultat av innsatsen til nyutdannede arkitekter som dro nordover for å bidra til gjenoppbyggingen rett etter krigen. Samtidig er dette pragmatisk arkitektur, ikke prangende og «flott», men den får en verdi når man skjønner sammenhengen den ble skapt i.
Jeg må også trekke fram besøket vårt på Nordigard Blessom i Vågå. Dette var et av de få stoppene som ikke var planlagt. Å komme inn på kjøkkenet med den store kleberstenspeisen og bli servert frokost av Ingrid som er odelsjente på en gård med historie tilbake til før Svartedauden! Det var utrolig fint å møte eiere som har vokst opp med at det hviler et ansvar på dem, et ansvar for å føre dette videre.
Hva har dere lært av turen?
Anette: Masse. Jeg har ikke kulturminnefaglig bakgrunn, jeg er journalist og økonom, så jeg har jo lært noe alle stedene vi har vært. Besøket på det sjøsamiske gårdsbruket Elvebakken i Troms og i Polmak i Finnmark ga meg innblikk i samisk kultur og samisk bygningsvern, dette er noe jeg har hatt lyst til å lære mer om siden jeg jobbet hos Riksantikvaren.
Mathilde: Jeg fikk en aha-opplevelse på Røst, der vi møtte Kari-Anne som er sauebonde. Det var nytt for meg hvor viktig dyrehold er for kulturlandskapet også langs kysten, hvor viktig det er for hele økosystemet.
Hovedinntrykket etter turen?
Mathilde: Før det første at det er utrolig mange folk der ute som står på for å ta vare på verdifulle hus. Og jeg opplever at det er en overvekt av kvinner, stolte og driftige damer. Særlig var dette tydelig lengst nord. Anette har en helt uoffisiell teori om akkurat dette: «De hadde en landsdel å gjenreise og da hadde de ikke tid til å gå tilbake til kjøkkenbenken.»
Anette: At det finnes en veldig variert bygningskultur i landet vårt. Og at det finnes utrolig mange engasjerte og flotte folk som jobber med å ta vare på denne kulturen. Mitt inntrykk er at det å ta vare på bygningarven er noe som stadig flere bryr seg om. Man har ikke nødvendigvis et forhold til kulturminnevern som sådan, men et forhold til gamle hus der man bor. Og en annen ting: Det overrasket og gledet oss hvor mye engasjement vi møtte underveis. Invitasjonene rant inn, og ved et par anledninger passet det inn i reiseruten å takke ja. Det ledet blant annet til en hyggelig gjeng på Finnsnes i Troms som redder en gammel sløydsal.
Mail