Publisert 08.01.2021
Dette er samtidig den første norske oppføringen som er flernasjonal: Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) har sammen med 17 andre bygghytter fra Frankrike, Sveits, Tyskland og Østerrike arbeidet for å få bygghyttetradisjonen oppført på UNESCOs fortegnelse over gode vernepraksiser. 17. desember 2020 kom nyheten om at de hadde lykkes.
Som å få en Michelin-stjerne
NDR er den eldste bygghytta i Norden, opprettet i 1869 for å gjenoppbygge Nidarosdomen som delvis lå i ruiner etter flere branner i middelalderen, provisoriske reparasjoner og dårlig vedlikehold.
– For oss er dette som å få tildelt en Michelin-stjerne, sier Bjørgvin Thorsteinsson, direktør i NDR. – En UNESCO-status gir også hele bedriften en stolthetsfølelse som motiverer oss til å fortsette forvaltingen av både Nidarosdomen og Erkebispegården som nasjonale skatter.
Holder tradisjonsbåren kunnskap levende
NDR er et nasjonalt kompetansesenter for bevaring og restaurering av verneverdige bygninger i stein. En viktig oppgave er å videreføre den tradisjonelle håndverkskompetansen.
Her arbeider steinhuggere, murere, blyglassarbeidere, tømrere, smeder og gipsmakere sammen med arkeologer, historikere, arkitekt og konservator for å ta vare på Nidarosdomen og Erkebispegården. Organiseringen av arbeidet sikrer at den praktiske kunnskapen blir videreført og videreutviklet samtidig som viktig dokumentasjon blir samlet for framtiden.
En europeisk tradisjon
Allerede i middelalderen ble arbeidet med å bygge katedraler organisert i bygghytter i Europa. Bygghyttene ble lokalisert i nærheten av katedralen, og her var flere håndverksfag representert. Viktig håndverkskunnskap ble på denne måten videreført gjennom generasjoner – fra en håndverker til neste.
Denne måten å arbeide på sikrer en stab som arbeider tverrfaglig og som tilfører hverandre viktig kunnskap, noe som både øker den enkelte håndverkers forståelse og kompetanse – og som i sin tur øker stabens totale kunnskap.
For staben som arbeider ved NDR har samarbeid med kolleger ved andre bygghytter i Europa vært viktig. Kunnskapsdeling mellom ulike bygghytter i ulike land har bidratt til å videreføre og videreutvikle håndverkernes kompetanse. Denne kunnskapen har ført til at man har klart å holde ved like mange av de store katedralene slik de eksisterer i dag.
– Vi har en erfarings- og kunnskapsutveksling om katedralbygging fra middelalderen og fram til i dag, sier Marie Louise Anker, fagdirektør kulturminneforvaltning ved NDR. – Slik håndverksutførelse er gjenkjennbart uavhengig av muntlig språk, enten i fortiden eller i dag eller i resten av verden. I dag er det restaureringsarbeider som pågår, men å kunne peke på en så lang uavbrutt europeisk tradisjon i organisering og utførelse av arbeidet, gjør en ydmyk. Vi kan si at katedralen bevarer håndverket – og at håndverket bevarer katedralen.
Den immaterielle kulturarven
I 2003 ble UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven vedtatt. Norge ratifiserte konvensjonen i 2007. Konvensjonen definerer immateriell kulturarv som «praksis, fremstillinger, uttrykk, kunnskap, ferdigheter – samt tilhørende instrumenter, gjenstander, kulturgjenstander og kulturelle rom – som samfunn, grupper og, i noen tilfeller, enkeltpersoner anerkjenner som en del av sin kulturarv.
Denne immaterielle kulturarven, som er overført fra generasjon til generasjon, blir stadig gjenskapt av samfunn og grupper i deres miljø, i samspill med naturen og med historien og gir dem en følelse av identitet og kontinuitet, noe som fremmer respekt for kulturelt mangfold og menneskelig kreativitet.
I forbindelse med denne konvensjon tas kun i betraktning immateriell kulturarv som er forenlig med de eksisterende internasjonale menneskerettighetsinstrumentene og med kravene om gjensidig respekt mellom samfunn, grupper og grupper og enkeltpersoner samt en bærekraftig utvikling.»
Mail