Publisert 14.04.2025
Tekst og foto: Joakim Rehaug Roth. Artikkelen ble først publisert i Fortidsvern nr. 1-2025
– Det omkringliggende landskapet i Borge har en av landets største og flotteste konsentrasjoner av helleristninger fra bronsealder. Den store fjellkollen som skal romme det nye industriområdet ligger i kjernen av dette landskapet, sier landskapsarkitekt, kunstner og «helleristningsjeger» Lars Ole Klavestad.
Det som blir omtalt som et av de største naturinngrepene i Norge har fått ordentlig medfart i media det siste året. Kulturmiljøet rundt det planlagte industriområdet og pukkverket «Viken Park» i Fredrikstad kommune står i fare for å bli forandret for all fremtid.
Her befinner det seg en rekke automatisk fredede kulturminner. Planene vil gjøre uopprettelig skade på et historisk kulturmiljø som dekker omkring 150 helleristningsfelt. Fredrikstad kommunes planprosess har fått sterk kritikk fra flere hold, noe NRK og lokalavisene har dokumentert over en lengre periode. Fortidsminneforeningen skrev i fjor høst saken inn på Rødlista, vår nasjonale oversikt over verneverdige hus, kulturmiljøer og andre kulturminner i fare for å bli revet, forfalle eller på annen måte forringes.
For å få et bedre bilde av hva som står på spill tar Fortidsminneforeningen med seg kamera og drone til Borge i desember for å undersøke nærmere. På et kunstgalleri i Gamle Fredrikstad møter vi Klavestad, en lokal entusiast som har fulgt saken siden planene ble først introdusert.
– For få år siden var det kjent 450 helleristningsfelt i Østfold og i dag er vi oppe i ca. 1300, forteller han. – Helleristningene er en veldig viktig del av norsk kulturarv fra bronsealder.
Kulturarv i vintersol
Klavestad har i lang tid arbeidet for bevaring av kulturmiljøene i Østfold. Utstyrt med kost og hjemmesnekrede lyskilder har han og to venner avdekket mange helleristningsfelt i området. Deres entusiasme og engasjerte jakt etter nye helleristningsfelt i fylket vekket også interessen til avisen The New York Times som laget en stor reportasje i 2023.
– For å forstå helleristningenes plass og betydning i landskapet må det oppleves. Selve helleristningene skal ikke sprenges bort i forbindelse med den nye næringsparken, men magien og stemningene som ligger i hele landskapet vil forringes og forsvinne. Fjellkollen ligger midt inne i den brunskiltede løypa som kalles Oldtidsruten, sier han.
På befaringen setter vi oss i bilen sammen med Klavestad og kjører gjennom det frodige landskapet i Fredrikstad. Snart passerer vi det brune skiltet. Solen er på vår side denne desemberdagen og straks får vi en omvisning der helleristningene og lysforholdene viser seg frem fra sin beste side.
«Viken Park» blir markedsført av utviklerne som «et av de største og mest innovative næringsområdene i Europa» som etter planen skal tilføre kommunen viktige nærings- og arbeidsplasser. Men hvordan vil den planlagte næringsparken påvirke det eksisterende kultur- og naturlandskapet?
– Konsekvensutredningen som er laget i forbindelse med planen viser en stor negativ konsekvens for kulturarven. Dette er noe man ikke kommer bort fra, sier Klavestad. – Etter min mening vil dette være svært dårlig omdømmebygging for Fredrikstad kommune og Østfold fylke om planen går gjennom.
Konsekvenser for utredning
Konsekvensutredningen har også fått kritikk for å være mangelfull i seg selv, den er til og med blitt kritisert av fagmiljøet som utførte den.
Maren Hersleth Holsen, leder for plan og urbanisme i Arkitektstudio Henning Larsen – et datterselskap av konsulentfirmaet Rambøll som står bak konsekvensutredningen for «Viken Park» – uttalte til NRK rett før kommunestyremøtet 12. desember 2024 at vurderingen og utredningen som ble utført burde ha vært tydeligere. Konsulentfirmaet mener at «vurderingene ikke bør kalles en utredning, men heller en skrivebordsøvelse».
«Det er tydelig at dette ikke er bra nok, sånn som disse planprosessene foregår nå», sa Hersleth Holsen den gang. Denne uklarheten i saksbehandlingen fra kommunens side og det økende engasjementet fra lokalmiljøet mot prosjektet hindret likevel ikke bystyret i Fredrikstad i å vedta planen få dager senere.
Snudde i ellevte time
Planene for «Viken Park» har klare likhetstrekk med et annet helleristningsfelt på Rødlista, Vingen i Bremanger kommune i Vestland. Også her var det historiske og stort sett uberørte kulturlandskapet med flere tusen år gamle helleristninger truet av etablering av gruvedrift i området. Som i «Viken Park»-saken var begrunnelsen for innskrivingen på Rødlista at man etter mangelfull konsekvensutredning ikke la vekt på det helhetlige kulturmiljøet helleristningsfeltene er en del av. Ristningene ville ikke bli direkte berørt, men skadevirkningene på kulturmiljøet var ikke blitt grundig nok vurdert.
Vingen-planen ble møtt med massivt press fra fylkeskommune, regjering, media, internasjonale krefter, Fortidsminneforeningen og andre aktivister etter at reguleringsplanen for en utskipningshavn og et planlagt steinbrudd ble godkjent. Inngrepet ville svekke opplevelsen av det unike kulturmiljøet med rundt 2200 figurer i et landskap som har ligget nærmest uendret i 6000 år. I ellevte time valgte Bremanger kommune å snu – og det etter behandlingen av et innbyggerinitiativ. Helleristningsfeltet Vingen ble reddet. Kan man håpe på det samme for helleristningsfeltet i Fredrikstad?
Politikere uten oversikt
Planutvalget i Fredrikstad godkjente områdereguleringen for «Viken Park» 21. november 2024 og saken ble tatt opp til endelig behandling i kommunestyret 12. desember. I forkant av den endelige behandlingen hadde NRK avdekket en rekke svakheter ved planprosessen, med saksbehandlingsfeil som kan lede til ugyldighet.
Juristene Nikolai Winge og Fredrik Holth har pekt på at Østfold fylkeskommune ikke oppfylte lovens krav til konsekvensutredning og at det ikke ble vurdert alternative plasseringer av næringsområdet. «Ut ifra det NRK forteller, stiller jeg spørsmål ved om konsekvensutredningen oppfyller lovens krav», uttalte Winge til statskanalen.
Lokalpolitikere NRK kontaktet ga også uttrykk for at de ikke hadde forutsetninger for å forstå inngrepets omfang og karakter. «Det er altfor dårlig underlagsmateriale for en politiker. Jeg kan ærlig si at jeg ikke skjønte hva dette inngrepet innebar, med store naturverdier og sprenging i årevis», uttalte Trond Svandal (V). Gunhild Vigdisdatter (MDG) sa at hun fikk «vondt i magen» av at alarmen ikke gikk tidligere. «Jeg husker at jeg ikke hadde oversikt over den saken i det hele tatt», uttalte hun etter at vedtaket var et faktum.
Få dager før, 6. desember, marsjerte 300 demonstranter i Fredrikstads gater for å protestere med slagordet «La skogen leve – nei til Viken Park». I etterkant av vedtaket har Fredrikstad kommune mottatt fire klager som i skrivende stund er til behandling. 13. februar valgte kommunen å ikke gi oppsettende virkning, det vil si å sette saken på vent til klagene er ferdig behandlet. Dette fordi kommunen mener det ikke er fare for uopprettelig skade på kulturmiljøet innen svar på klagene foreligger.
Blant klagerne er Fortidsminneforeningen, i samarbeid med Norsk Arkeologisk Selskap. Marianne Vedeler, arkeolog og selskapets generalsekretær, gir uttrykk for at Østfold er kjent og elsket for sine helleristninger av alle som er opptatt av arkeologi. For å forstå disse figurenes betydning og rolle må man se dem i sammenheng med landskapet rundt
– Vi tror ikke Fredrikstad kommune hadde et godt nok beslutningsgrunnlag da de gikk inn for utbygging, men det er lov å snu. På samme måte som Bremanger kommune i ellevte time stoppet steinbruddet på Aksla, regner vi med at også politikerne i Fredrikstad kommer til sans og samling før det er for sent.
Landskapet i sin helhet
Ola H. Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen, sier at helleristningene i Fredrikstad trues fordi man ikke ser på landskapet som en helhet. Det er ingen spor av kulturmiljøtenkning, noe som står i skarp kontrast til regjeringens mål.
– Dette er ett av de tydeligste eksemplene på at kulturmiljø og kulturminner går tapt i et system som ikke fungerer, der man tar beslutninger uten å vurdere hvilke verdier som ofres. Hvis denne saken går gjennom er vi bekymret for hvilken standard det setter, sier Fjeldheim.
Resultatet gjenstår å se. Hovedkonklusjonen i den omfattende klagen fra Fortidsminneforeningen og Norsk Arkeologisk Selskap er at vedtaket om områderegulering er ugyldig. Den største mangelen er at virkningene for det omkringliggende helleristningslandskapet aldri er utredet, og at alternative plasseringer ikke er vurdert - dette til tross for at saken er utredet hele fire ganger; i 2018, 2020, 2023 og 2024.
Mot slutten av befaringen blir Klavestad spurt om plasseringen til helleristningene kan være tilfeldig eller ikke og hva de så forteller om landskapet? Han lyser opp i øyene og mener at det nettopp er gjennom helleristningene at man leser landskapet. Dersom kjernen i landskapet ødelegges, vil også forståelsen og magien forsvinn med det samme.
– I dette landskapet for tre tusen år siden så sto kanskje en familie akkurat her og tittet ned mot vika som kom inn her. Kanskje de tenkte at her er veien ut mot den store verden. Når vi står her i 2024, så ser vi rett mot den fjellkollen som kanskje skal sprenges bort, sier Lars Ole Klavestad. - Det er både veldig vakkert og veldig vemodig å stå her og føle på det.