Publisert 17.04.2021
Tekst og bilder. Lars Erik Haugen, Avdeling Bygningsvern
En kjølig morgen rett etter påsken samles 18 spente elever fra byggfagslinjen ved Lillehammer VGS på friluffstmuseet Maihaugen. Oppgaven de har foran seg de neste to ukene er å reise et bygg i stolpverkskonstruksjon, med Johanna Henriksson fra Ressursgruppa i Fortidsmminneforeningen som kyndig formidler. Det er fjerde året på rad at Fortidsminneforeningen og Maihaugen samarbeider for å gi skoleklasser en inspirerende og aktiv introduksjon til tradisjonshåndverk.
Nytt i år er at kurset er i regi av Håndlag, vår store satsing på bygningsvern for unge som ble lansert i mars.
Faglærer Jens Martin Holme syns det er viktig at elevene får kjennskap til eldre byggeteknikker og får erfare bruk av tradisjonelle verktøy. Mange av elevene her sliter med å bruke håndsag, og det eneste som hjelper er øving. Det er viktig å få denne øvingen og praktisk erfaring med materialet og med verktøyene.
Jens Martin skuler på en av elevene som har glemt å feste emnet sitt med tvinge, og sager hjelpesløst i raskt tempo på trestykket som beveger seg like mye som sagen.
- Jeg lar dem ofte kløne litt først på egenhånd for å se om de selv finner løsningen. Ofte da synker læringen bedre inn. Men det er klart; noen ting kan jeg ikke få repetert ofte nok med dem, sier Jens Martin. - Jeg er veldig glad for at vi kan få være her ute med elevene og at de får opplæring av Johanna. Dette fester seg nok.
Kurset går over to uker med felles oppstart og avslutning for de to gruppene. Vi starter med HMS og innføring i de ulike verktøyene vi skal bruke. Barkspade, høvler, tappjern, klubbe, øks og sag. Vi har også en omvisning på museet der vi får se liknende konstruksjoner og plassen der bygget vi nå skal lage skal stå.
Bygget skal brukes til å huse en gammel dampmaskin som museet ønsker å stille ut. Det er en såkalt lokomobil, som de i gamledager fraktet rundt med hester. Det er en diger og tung gjenstand, og forteller mye om hvor strevsomt arbeidet var før i tiden.
Maihaugen er glade for at lokale unge krefter nå kan være med på å berike museet på denne måten, det blir kombinasjon av at fremtidige håndverkere lærer gamle teknikker, og samtidig får vi et bygg museet kan bruke.
- En vinn-vinn-situasjon, sier Torger Korpberget, avdelingsleder for Drift og Bygningsvern på Lillehammer Museum.
Rudolf Sarromaa (15) har fått være med på kurset og har fått fri fra skolen i 2 uker for å lære mer. Tross ung alder er han klar på hvor han vil i livet. Etter sommeren skal han begynne på Hjerleid Handverkskole. Interressen for tradisjonshåndverk begynte tidlig.
- Jeg var på et smikurs på Hjerleid for 2 – 3 år siden, der jeg lagde to knivblader. Jeg har alltid hatt lyst til å lage egne verktøy som for eksempel høvelstål, sier han. Nå bygger han det som skal bli en smie hjemme i hagen.
- Det er ikke akkurat tradisjonshåndverk, flirer han. Den bygges av gamle telefonstolper og andre gjenbruksmaterialer, og esse – det mangler han. Å bli god på smiing er drømmen: - Jeg kunne tenke meg å bli så god at jeg klarer å lage låser, for det ser veldig kult ut, men det må være vanskelig å lage.
Hva har vært det morsomste på kurset her da? - Det morsomste, det må vel være å komme opp hit hver morgen! Det mest spennende var definitivt å reise bygget. Da kommer alle delene vi har jobbet på sammen og brikkene faller på plass.
- Dette er litt som Lego, sier Sander (18). - Det er hula ut her, og gir plass til, hmm, nå husker jeg ikke hva det heter. Tapp! – roper Johanna inn fra andre siden av byggeplassen.
Sander og Henrik (18) er ikke helt uerfarne på dette med tradisjonshåndverk.
- Vi har drevet dette tidligere, sammen med Jens Martin på skolen, men med en litt ulik konstruksjonsteknikk. Det er et 18 meter langt bygg med fransk lås, så det er annerledes enn dette, sier Henrik. - Men det er trelåser, og sammenføyninger det handler om her også, skyter Sander inn.
De to har jobbet mye med tappjern og klubbe gjennom uken for å få de ulike delene til å passe som hånd i hanske. Henrik skal snart ut i læra som tømrer, mens Sander skal begynne på påbygg før han skal ha praksis.
- Det vi lærer mest av er å sette det sammen og se resultatet. Det kan være litt vanskelig i starten, og måle og huske på alle delene, men det går greit når du kommer inn i det, kan de fortelle nå etter snart fullført oppdrag.
Anton (18) skal ut i læra som tømrer over sommeren. - Artig å drive å jobbe med hendene. Ingenting er vanskelig så lenge man kan øve. Det har vært noen utfordringer, men vi får det til, sier han. - Det har vært litt kaldt, men ellers har uka vært morsom, skyter Fahim (26) inn.
De to jobber med å høvle vannrenner i takbordene. Vannet skal ledes rundt kvistene for å hindre oppsug, kan han fortelle. Anton bruker en skulp, et treskjærejern med u form. - Det er krevende å jobbe rundt kvistene for der går treet i alle retninger. Da må man justere litt for å få det til å bli glatt slik at vannet renner pent nedover, forklarer han.
Johanna er svært fornøyd med gruppene. - Vi har rukket veldig mye. Vi fikk til og med hatt en runde i skogen for å lære mer om trevirke, materialkvalitet og utvelgelse av tømmer. Noen oppmålingsfeil ble det underveis, og da er det nyttig at sagen her på museet er lett tilgjengelig. Det er en ny måte for elevene å regne ut oppmålinger på når vi bygger på denne måten. Vi arbeider nesten uten tegninger, og bruker en ku for å tegne opp dimensjonene. Elevene har målt opp grunnplanet med krittsnor, og må bruke geometri og matematikk hele tiden, sier Johanna og holder frem det lille trestykket hun kaller for ku.
Til vanlig jobber Johanna på Røros i firmaet Bygningskultur AS sammen med mannen sin. Hun kommer opprinnelig fra Sverige, men har spesialisert seg innen stolpverkskonstruksjoner og sperreverk med historiske røtter i Innlandet og Trøndelag. Hun brenner for formidling, og samler stadig gruppen rundt ulike problemstillinger. Teori og praksis går hånd i hånd gjennom kursdagene og det blir lagt opp til at begge gruppene får tilegnet seg tilnærmet de samme erfaringene. Er du ekstra nysgjerrig kan du se programmet hun har lagt opp til HER.
Elevene har gjennom uken høvlet takbord og laget vannrenner. Johanna instruerer elevene til å legge puslespillet sammen der topp og bunn på stokken skal ligge annen hver gang. Vannrennene skal overlappe slik at nedbøren ledes raskt vekk uten å legge seg.
Konstruksjonen vi lager er tilpasset plassen det skal stå på som er i en skråning. Bygget er også laget slik at man enkelt skal kunne åpne opp kortveggen slik at dampmaskinen kan flyttes inn og ut. Selve bygget er ikke kopi av historiske eksempler, men er utelukkende basert på tradisjonelle løsninger. Johanna beskriver hele tiden fordelene og årsakene til utformingen i bygget og drar paralleller til gamle bygg hun kjenner godt. Hun forteller også om bygningsarkeologi og om verktøysporene vi finner i slike kulturminner. Elevene har derfor også fått prøve seg med håndborr for å hule ut kilene. Slik får de også selv oppdage hvordan verktøyet deres etterlater merker underveis.
På slutten av kurset får deltakerne utdelt kursbevis. Dette er et viktig dokument for unge tradisjonshåndverkere som skal ut i arbeidslivet. Den beste måten å dokumentere sin praktiske erfaring er gjennom arbeidsportefolio. Deltakelse på kurs som dette kan være med på å utgjøre fremtiden for disse unge byggfagselevene. Formålet med Håndlag er å styrke tradisjonshåndverk-miljøet, rekruttere unge håndverkere og gi dem et nettverk.
Håndlag - tradisjonshåndverk for unge håndverkere
Håndlag arrangerer flere kurs for unge håndverkere. I opptil en uke gis grupper med håndverkere og skoleelever mulighet til å jobbe med tradisjonshåndverk. Workshop dreier seg om praktisk tilnærming til byggetradisjoner, teknikker og konstruksjoner med lokal forankring. Hovedsakelig jobber vi med kopibygging.
Historisk sett ble håndverkskunnskapen overført fra foreldre til barn. Man begynte også i tidlig alder. Denne dynamikken har så å si forsvunnet i vårt moderne samfunn. Gjennom Håndlag vil vi implementere kompetanseoverføringen i skolen.
I fremtiden blir det viktigere å ta vare på de bygningene vi allerede har og slutte med mentaliteten å rive for å bygge nytt. Læreplanmålene i yrkesfagene er fremdeles ikke spisset inn på viktige nøkkelord som reparasjon, vedlikehold og istandsetting. Målet er å gi unge håndverkere en smakebit på hvordan man bygget før i tiden, og vise at denne viktige kunnskapen gjør seg gjeldende fremdeles.
Man blir ikke ferdig utlært på 5 dager, men dette er en mulighet for å introdusere elever til en videre karriere med spesialisering på tradisjonelle håndverksteknikker og antikvarisk istandsetting av bygg
Vi ønsker å rekruttere neste generasjon tradisjonshåndverkere!
Takk til:
Sparebankstiftelsen DNB
Studieforbundet Kultur og tradisjon
Maihaugen
Mail